Full gevinst for bin Salman?

En delegasjon amerikanske toppdiplomater kommer denne uka til Riyadh for å diskutere en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. En slik avtale vil bidra til at både Joe Biden og Benjamin Netanyahu kan høste gevinsten som historiske fredsskapere.

En avtale med det saudiske regimet vil bidra til å befeste et av de mest undertrykkende regimene her i verden. Hvor troverdig blir da amerikansk snakk om menneskerettighetene i Iran?

Saudi-Arabia holder fortsatt offisielt fast ved det som har vært den arabiske linjen siden staten Israel ble til: Det skal ikke være noen kontakt eller noe samarbeid med den sionistiske staten. Noen land har brutt ut og inngått de såkalte Abrahamavtalene med Israel. Men Saudi-Arabia teller mye mer. Om de skulle normalisere forholdet til Israel, vil trolig vil resten av den arabiske og muslimske verden følge etter.

Stor symbolsk betydning

Militært sett betyr ikke en slik avtale all verden. Israel har aldri vært direkte i krig med Saudi-Arabia, og de siste årene har de i all stillhet hatt et militært samarbeid rettet mot den felles fiende Iran. Økonomisk kan det derimot bety en god del. Israelsk high-tech og saudiske penger er en sterk kombinasjon. Men mest vil en avtale bety symbolsk: To langvarige fiender slutter fred.

Nå er det ikke noe nytt at Saudi-Arabia åpner for en normalisering med Israel. Allerede i 1981 lanserte den daværende saudiske kongen et forslag om normalisering mot at Israel trakk seg ut av de okkuperte palestinske områdene. I 2002 ble dette formalisert i en saudisk fredsplan. Den forutsatte opprettelse av en selvstendig palestinsk stat i Gaza og Vestbredden og rett for palestinske flyktninger til å vende hjem.

Dropper palestinernes rettigheter

Det som er nytt, er at Saudi-Arabia er villig til å droppe palestinernes rettigheter til fordel for andre gevinster. Det er ikke små krav den reelle saudiske herskeren Mohammed bin Salman har satt fram for å inngå en avtale med Israel og USA: En sikkerhetsavtale som forplikter USA til å hjelpe dem militært, kjøp av avanserte våpensystemer som USA til nå har sagt nei til, og endelig hjelp til å bygge opp en saudisk atomindustri, inklusive retten til å anrike uran selv.

[ Erling Rimehaug går hardt ut mot Odd Karsten Tveits bok om Israel ]

Det siste er særlig sensitivt. Det innebærer at Saudi-Arabia får muligheten til å skaffe seg egne atomvåpen. Dermed kan vi se for oss et atomvåpenkappløp i Midtøsten mellom Iran og Saudi-Arabia. Forrige uke sørget Saudi-Arabia for at det ble kjent at de forhandler med Kina om å kjøpe atomteknologi fra dem. Det var selvsagt ment som et pressmiddel mot USA.

Støtte til undertrykkelse

Egentlig burde signaler om slikt dobbeltspil være nok til at USA trakk seg fra det hele. Saudi-Arabia framstår ikke som en lojal og trofast alliert. De har nettopp blitt med i Brics-samarbeidet ledet av Kina og Russland. De har motarbeidet Bidens forsøk på lette presset på energiprisene i Vesten.

[ Berit Aalborg: «Vårt syn på å få barn er i endring» ]

Det ligger dessuten mer i Salmans flørt med Kina. Han vil kopiere Kinas kombinasjon av moderniseringt og autoritærst styre. Han har lansert seg som en som vil fornye et gammeldags styre, Men det dreier seg om å løsne på stramme religiøse bånd og patriarkalske tradisjoner. Demokrati og menneskerettigheter inngår ikke i Salmans moderniseringsprogram.

En avtale med det saudiske regimet vil bidra til å befeste et av de mest undertrykkende regimene i verden. Hvor troverdig blir da amerikansk snakk om menneskerettighetene i Iran?

Israelske varselklokker

Det er Kinas forsøk på å vinne innpass i Midtøsten som har gjort at USA er på tuppa for å komme Saudi-Arabia i møte. Men de risikerer jo at Salman benytter anledningen til å satse på to hester. Hvor sikkert er det at et Saudi-Arabia rustet opp med amerikanske våpen vil være en lojal støttespiller?

[ Øystein Gjerme: «Det er klart det går på frimodigheten løs når ens livssyn møtes med stillhet av politikere med makt» ]

I Israel ringer noen varselklokker. Opprustning av et arabisk land med topp amerikanske våpen klinger ikke godt der i gården, om det aldri så mye er et arabisk land man har noen felles interesser med. At Israel skal være alene i Midtøsten med atomvåpen har vært helt grunnleggende for alle israelske regjeringer. Israel har under hånden stilt noen kritiske spørsmål til hva USA har tenkt å gå med på overfor saudierne.

Palestinerne må få noe

Og så er det palestinerne. Mohammed bin Salman må for skams skyld late som han ikke har glemt dem helt. Og Joe Biden skal få demokratiske politikere i Washington med på planen. Det må gis substansielle innrømmelser til palestinerne om en avtale skal kunne inngås, heter det i Washington.

Mohammed bin Salman blir uansett vinneren. Hvis han da ikke gaper for høyt, slik at hele prosjektet går i vasken.

En delegasjon fra de palestinske myndighetene kommer også fra Ramallah til Riyadh denne uka for å legge fram sine ønskemål for en avtale. De sier de ønsker seg irreversible tiltak som kan fremme en palestinsk stat. Mer konkret ønsker de riving av illegale bosettingsutposter og noen grensjusteringer mot Israel, samt at USA skal anerkjenne Palestina.

Netanyhu må ofre regjeringen

Netyanyahus nye samarbeidspartnere på høyre fløy vil ikke være med på slikt. Netanyahus pris for en avtale blir trolig at hans regjeringskoalisjon ryker. Men vi skal ikke se bort fra at det kan passe Netanyahu bra å bli kvitt sine brysomme støttespillere, som har skaffet ham så stor folkelig motstand. Hvis han framstår som garantisten for en historisk fredsavtale, kan han kanskje fortsette som statsminister for en mer samlende regjering.

[ Konflikten mellom eritreere i eksil rammer også kirka ]

Mohammed bin Salman blir uansett vinneren. Hvis han da ikke gaper for høyt, slik at hele prosjektet går i vasken.