Børs og katedral på Rivieraen

Tom Cruise i Cannes? Sett utenfra fortoner filmfestivalen på den franske rivieraen seg som et kronglete kratt, et fesjå som prøver å forene motsetninger: Superstjerner på rød løper og mindre publikumsfriende filmer som skal røske litt i sjela. Kjøp og salg av filmer og rettigheter, bånd som knyttes mellom de største og de minste aktørene i kinodelen av underholdningsverdenen.

Ja, festivalen rommer så mye forskjellig at det også kan oppstå gnisninger og ubehag, som når Top Gun-stjernen hylles med dundrende jetfly som farget himmelen i rødt, hvitt og blått – fargene til både det amerikanske og franske flagget. Det spesialinviterte teamet bak dokumentaren Mauripolis 2, gjenopplevde nylige krigstraumer av den kostbare gimmicken. Den litauiske regissøren Mantas Kvedaravičius ble selv drept i Ukraina i april, etter ha blitt arrestert av russiske styrker.

[ Cannes: Komedie om Hitler vekker oppsikt ]

Mesterskap

Målt i antall filmer og visninger er Cannes langt fra verdens største filmfestival. Den æren går til Toronto, som viser et nærmest uoversiktlig antall filmer hver september. Det er ikke gitt at en film får oppmerksomhet – at den i det hele tatt blir anmeldt – hvis den er tatt ut til den canadiske festivalen.

Slik sett er Cannes betydelig viktigere. «VM i film», var karakteristikken fra Joachim Trier og Eskil Vogt da Verdens verste menneske ble tatt ut til hovedkonkurransen i fjor. I år konkurrerer 21 filmer om den høythengende Gullpalmen, og både Sverige og Danmark er representert. Førstnevnte med filmer av Tarik Saleh og Ruben Östlund – som vant Gullpalmen i 2017 med The Square. Danmark stiller med Ali Abbasi, skaperen av det svenskproduserte mesterverket Grensen fra 2018.

Og konkurransen kan bli hard: Blant andre gullpalmenominerte finnes navn som Dardenne-brødrene, Claire Denis, Kelly Reichard, Hirokazu Kore-eda. Mest forventninger knytter det seg kanskje til David Cronenbergs nye film, med den Hamsun-inspirerte tittelen Crimes of the future – fremtidens forbrytelser. Den kontroversielle regissøren, som vant juryprisen med Crash i 1996, regnet med at det vil bues og marsjeres ut av salen også i år. Hans nye film starter med et barn som blir drept av moren. Og se der! Mange gikk, men det ble seks (noen sier syv) minutters applaus. Tom Cruise fikk fem etter montasjen som hyllet filmografien og livet hans.

Eget økosystem

Det er filmene i hovedkonkurransen som får mest oppmerksomhet og skandaler, men å få verket sitt vist i et av sideprogrammene har også stor verdi. I disse dager er det eksempelvis USA-premiere på tidligere nevnte Eskil Vogts De uskyldige, sannsynligvis med god drahjelp av deltakelsen i Un Certain Regard i fjor.

Festivalens nest viktigste mønstring tillater både mer eksperimentering og sjangerleker, og det er her årets norske bidrag – Kristoffer Borglis Syk pike – kan markere seg internasjonalt.

Sett utenfra fortoner filmfestivalen på den franske rivieraen seg som et kronglete kratt og et fesjå som prøver å forene motsetninger

—  Einar Aarvig

I tillegg til to ytterligere sideprogrammer, kan Cannes-festivalen skilte med Marche du film, en av verdens største markedsplasser for kjøp og salg av levende bilder. Her viser salgsagenter nærmere 900 titler, og håper at ulike lands distributører kaster seg ut i hissige budrunder om nasjonale visningsrettigheter. Konkurrerer filmen i hovedkonkurransen? I Un Certain Regard? Da er den ikke blant markedets billigste. Slik danner festivalen sitt eget økosystem i noen hektiske maidager.

Å delta som presse i Cannes er som å leve i en evig syttende mai: Kø fra du står opp til leggetid, avbrutt av underholdning, mat og festligheter.

[ Dette er den sprøeste filmen på flere år ]

Verdens viktigste?

Så hvordan passer den skamløst åttitalls-nostalgiske Top Gun: Maverick inn i dette sirkuset? Den vises «utenfor konkurranse», kan ikke vinne priser og har allerede globale distribusjonsavtaler. Men nok oppmerksomhet? Dagens kamp om publikums fritid er kanskje hardere enn noensinne, og vinnerne virker å være tilbyderne av digital hjemmeunderholdning. Det er derfor fullstendig logisk at verdens viktigste filmfestival tar en Abid Raja og hyller Tom Cruise & Co.

For i dette økosystemet kan den komme de smalere filmene til gode. Cannes viser at film er så mangt, og med årets nitriste oscarutdeling i bakhodet, kan festivalen utmerket seile opp som verdens viktigste filmbegivenhet.

[ Andre norske byer bør misunne Ålesund denne filmen ]