Hvis noen skulle være i tvil: Norsk film er Oslo-sentrert. Det er i og rundt hovedstaden produksjonsselskaper, finansiører og byråkrati holder til, og det er gjerne her også handlingen foregår.
Fredrikstad og Stavanger er velsignet med lokale krefter: Harald Zwart og ekteparet Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen skaper lokale historier med nedslagsfelt langt utenfor bygrensene.
Ellers virker norsk film uinteressert i andre byer. Den samlede mengden spillefilmer fra Bergen og Trondheim kan telles på to hender, mens innbyggerne i større urbane områder som Drammen, Skien, Kristiansand, Moss, Hamar og Tønsberg bortimot aldri har kunnet oppleve sin egen hjemby i en norsk spillefilm.
Senke pulsen
Men med A Human Position har Anders Emblem satt hjembyen Ålesund på det filmatiske norgeskartet, og det til gagns. Emblem, som er utdannet på Lillehammer og Perth, gjorde en oppsiktsvekkende debut med Skynd deg sakte i 2018, en sterk og selvsikker filmopplevelse som hadde fortjent betydelig større oppmerksomhet. Handlingen fulgte en kvinne i balansegang mellom jobb i et fergeselskap og omsorg for en autistisk bror, og var lagt til fotogen sunnmørsnatur med fjorder, åser og forblåste sletter.
Denne gangen tar Emblem med oss inn i den sunnmørske hovedstaden, men de to sterkeste virkemidlene er de samme som debuten: Det naturalistisk-presise skuespillet til Amalie Ibsen Jensen og den mildt sagt rolige fortellerstilen. Regissøren lar scenene vare tre og fire ganger lenger enn normalen, og fanger hendelsene med et stasjonært kamera. Teknikken tvinger publikum til å senke pulsen, studere detaljene i bildene og nærmest meditere over handlingen. Og det har vi veldig godt av.
Sett fra det menneskelige
Vi blir kjent med hovedpersonen Asta mens hun jobber seg ut av en sorg eller et traume vi ikke kjenner årsaken til. Hun er endelig i stand til arbeide igjen og som journalist i Sunnmørsposten lager hun reportasjer om tunneler, bedrifter med suksess, misfornøyde fotballfans og en mulig rivning av jugendbebyggelse.
Men en sak om en forsvunnet asylsøker river henne ut av monotonien: Hva har skjedd med Aslan? Er han kastet ut av landet, og har det foregått omtrent som en byråkrati-initiert kidnapping uten spor? Går det an å få svar?
Hjemme reparerer kjæresten Live stoler, og vi blir presentert for en hel rekke sunnmørske designklassikere. For hva særtegner mennesket? I motsetning til andre levende vesener har vi, ved hjelp av møbler, funnet en stilling, noe som er genuint for oss. Det forklarer den engelske tittelen, som ikke ville hatt samme dobbeltbetydning på norsk.
Det ålesundske publikummet har all grunn til å være takknemlig for at en filmkunstner som Anders Emblem har valgt å skape dette verket i hjembyen
— Einar Aarvig
Musikalsk
For A Human Position er i høyeste grad et humanistisk prosjekt. Parallelt med møbelrestaurering og asylsøkerproblematikk forsøker Live og Asta å komme seg videre etter en tragedie i nær fortid, og det skjer heldigvis ikke uten humør og snert. Et hjemmeorgel fra 1970 lar Live slippe til med en liten håndfull minimalistiske, men sjelfulle og groovy musikkstykker.
Selv om handlingen er full av detaljer og nyanser, er det som om Emblem bevisst leker med det konvensjonelle kinopublikummets tålmodighet. Scenene varer og varer, og så varer de litt til. På et tidspunkt, i et ertelystent øyeblikk, lar Emblem Asta sitte på en stol og se på maling som tørker. I kinosalen opplever vi altså maling tørke, sammen med hovedpersonen.
Når A Human Position likevel aldri føles kjedelig eller kunstlet er det fordi filmskaperen sier noe om det store og det lille i tilværelsen. Om skjebne, om velferdsstat, om menneskelighet, om makt og byråkrati. Og selv om det går sakte, skjer alt med en klart definert fremdrift, fortalt med musikalsk rytme og driv.
---
Drama
A Human Position
Regi: Anders Emblem
Med: Amalie Ibsen Jensen, Maria Agwumaro, Lars Halvor Andreassen
Premiere fredag 13. mai
---
Heldige Ålesund
Det ålesundske og sunnmørske publikummet har all grunn til å være takknemlig for at en filmkunstner som Anders Emblem har valgt å skape dette verket i hjembyen. A Human Position er universell og har allerede begynt å gjøre det skarpt på internasjonale festivaler. Den har nylig blitt sett i Jeonju film festival, en av Asias største og viktigste. Den åpnet filmfestivalen i Tromsø og hadde internasjonal premiere i Rotterdam.
Ålesunds estetiske kvaliteter – filmet med alt annet enn postkort-blikk – er like fullt en avgjørende x-faktor. Alle norske byer burde ønske seg – og legge til rette for – en Anders Emblem, en Harald Zwart eller et ektepar som Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen.