21 menn fra hele Norge ga oss nynorsk-Bibelen

Med boka «Den fyrste Bibelen på norsk» forteller Anders Aschim og Per Halse historia om Fyrebilsbibelen. Det er fortellingen om at nynorsken blir voksen, mener de to.

«No tek du Bibelen, so greider eg Homer», sa nynorskpioneren Aasmund Olavsson Vinje til salmedikteren Elias Blix. Det nye testamente kom på nynorsk i 1889 med Blix som en av overstterne. Hver tredje menighet sang allerede Blix sine salmer og flere tok nynorsk liturgi i bruk. Savnet av en hel norsk bibel vokste.

---

Fyrebilsbibelen

• Studentmållaget ga i 1921 ut Bibelen på nynorsk.
• 21 personer deltok i oversettelsen.
• Da Noregs Ungdomslag feiret 25 år, var Fyrebilsbibelen i bruk for første gang i festgudstjenesten i Nidarosdomen 10. juli 1921.
• Det er den første fullstendige Bibelen på nynorsk.
• Den er også kalt den første Bibelen på norsk fordi Bibelselskapets utgave fra 1904 fortsatt var preget av dansk.
• Først i 1938 kom Bibelselskapets oversettelse. Den som er i bruk i dag, kom i 2011.
• Anders Aschim og Per Halse har skrevet boka Den fyrste Bibelen paa norsk – Historia om Fyrebilsbibelen (Novus forlag)

---

– Utålmodigheten

Det som nå var på gang, var å teste om det nye norske skriftspråket kunne bære den store verdenslitteraturen. I 1918 ga Arne Garborg ut Odysseen. De to første tiårene av 1900-tallet ga mange klassiske tekster på nynorsk, inkludert altså Bibelen i 1921.

Våren 1916 fantes fortsatt bare halve Bibelen på nynorsk. Salmedikter Anders Hovden satte ord på det: «Bibelen er umskriven til mange hundrad maal, ja, baade til maali i Sulu og Madagaskar, men endaa ikkje til norsk». I mai 1916 opprettet Studentmållaget i Oslo en egen bibelnemnd med det mål å få en hel nynorskbibel klar til feiringen av Reformasjonen året etter. En så dristig tidsplan måtte ryke, men etter fire års iherdig innsats kom hele Bibelen i 1921.

«No var nynorsken vorten vaksen, eit europeisk kulturspråk», konkluderer Aschim og Halse.

Også lekmenn

Anders Aschim er selv bibeloversetter og har deltatt i arbeidet med de biblene vi leser i dag – på begge målformer. Han vet hvor krevende arbeidet er og hvor lang tid det tar. Den tanken skremte ikke Studentmållaget i 1916. Nynorskforlaget Samlaget hadde holdt på med bibeloversettelse siden 1880, men det måtte et ungdommelig initiativ til for å få fart i den seige prosessen. Det er blitt kalt det «merkelegaste tiltaket Studentmållaget har gjort». Fordi planen i liten grad gikk ut på å oversette fra grunntekstene, regnet studentene med at denne bibelutgaven ikke ville stå seg lenge og kalte den derfor for Fyrebilsbibelen.

– Forventningen var sterk. Blix sine salmer var plogspissen, og de frilynte ungdomslagene gikk foran. Etter hvert fantes det et betydelig miljø blant bondestudentprester og også i det kristelige lekfolk som ønsket å feire gudstjenesten på landsmål. I bedehusene var skepsisen sterk mot målfolkets frilynte ideer. Forkjemperne var oftere å finne i ungdomslagene enn i indremisjonsforeninger, sier Aschim.

[ Biskopen som gjekk i front for nynorsken ]

– Hvor kom motforestillingene sterkest til uttrykk?

– I Bibelselskapet var det lenge krefter som var imot, og særlig i høykulturen i Kristiania forbandt man målsaken med radikalitet og religionskritikken til Arne Gaborg. I 1920 var de stemmene begynt å stilne, svarer Aschim.

Oversettelsen skulle ta utgangspunkt i andre oversettelser. Slik ville man også kunne få med lekfolk som var dugelige nynorskbrukere. Likevel var det 14 teologer blant de som tok jobben, langt flere enn det Bibelnemdi hadde sett for seg. Lista over de 21 oversetterne viser at «hele» landet ble med og at 13 av dem var bondesønner. Selv om det var Studentmållaget som satte arbeidet i gang, hadde oversetterne en snittalder på 54 år.

– At de kom fra hele landet, forteller at målrørsla ikke var noen vestlandsbevegelse slik inntrykket er i dag. Mange av dem har lærerbakgrunn, også blant dem som ble teologer, og i lærerskolemiljøet stod målrørsla sterkt, påpeker Aschim.

Budsjettbom

25.000 kroner måtte til, mente studentene. Selv om arbeidet er blitt kalt en dugnad, var det ikke basert på gratisarbeid. Kirkedepartementet åpnet for kirkeoffer og fabrikkeier Devold i Ålesund ga tidlig 500 kroner, likevel var ikke økonomien sikret før Vestmannalaget i Bergen gikk inn med en garanti. Dermed var det inntekter fra bondeheimer og kaffistover som lå i bunnen. Da Bibelen var ferdig fra trykkeriet Grøndahl & Søn, var sluttregningen på 200.000 kroner. Fyrebilsbibelen solgte så godt, at det ikke ble nødvendig å løse ut garantien fra Bergen.

[ Rune Slagstad: «Mitt møte med Ingrid Bjerkås i 1962 fikk meg til å endre syn på kvinnelige prester» ]

Modernisering

Å oversette til et etablert språk, er utfordrende nok. Nå måtte oversetterne samtidig ta i bruk og prege et nytt skriftspråk som var under utforming. Et høytidelig bibelspråk var på vei mot et mer muntlig nynorsk. Fremmedord som disippel skulle finne veien til læresvein. Spørsmålet var om Bibelen skulle være et museum for gamle, vakre ord og vendinger, eller om bibelspråket skulle følge utviklingen av språket.

– Hvor moderne var den språklig?

– Ikke veldig. Vi gjør et poeng av at den ble hengende en rettskrivingsreform etter. I uttrykksmåter og fortellerstil var den likevel atskillig mer moderne enn det første NT fra 1889. På den andre siden har den en del ordvalg som i ettertid ble omfattet som litt sære og umoderne.

Avstanden mellom skrift og tale hadde økt i takt med at samfunnet ble mer og mer skriftbasert. Og bekymringen vokste blant dem som mente at det bare var morsmålet som kunne føre troen inn i folks hjerter. Allerede i 1871 ga den radikale Olaus Fjørtoft ut heftet Jesu talar. Han skal sjøl tale. Fjørtoft mente barna måtte få møte Jesu egne ord i skolen, ikke de dogmatiske forklaringene.

«Nokon vil seie at fornyinga av norsk bibelspråk alltid har kome frå nynorsk, like til 2011-omsetjinga frå Bibelselskapet» skriver Aschim i boka.

– Ja det er en påstand jeg står bak. Et opplagt eksempel er en mer verbal uttrykksmåte enn den substantivsykdommen som tradisjonelt bibelspråk har vært uttrykk for. Elias Blix erstattet for eksempel «hvilens vann» i Salme 23,2 med «vatn der eg finn kvila», en løsning på det hebraiske uttrykket «hvile-vann» som siden har funnet veien inn i bokmålsbibler, påpeker Aschim.

I bedehusene var skepsisen sterk mot målfolkets frilynte ideer. Forkjemperne var oftere å finne i frilynte ungdomslag enn i indremisjonsforeninger, konstaterer forfatterne.

[ Å bringe Guds ord til folket på forståeleg norsk ]

Bondemål

Studentmållaget allierte seg med den store kapasiteten Alexander Seippel. Han var professor i semittiske språk og stod bak mye av den oversettelsen som forelå før Studentmållaget gikk i gang. Fra hans hånd kom store deler av det endelige resultatet. Han formulerte sin målsetting slik: «Eg sette meg fyre at eg inkje vilde skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja.»

– Hvilke spor satte Fyrebilsbibelen i skjønnlitteraturen?

– Moderne nynorske lyrikere som Olav H. Hauge og Paal-Helge Haugen har hatt en spesiell forkjærlighet for Fyrebilsbibelen. Trolig er det også vekselvirkninger å finne mellom bibelspråk og poetisk språk hos forfattere som Arne Garborg, Olav Aukrust, Olav Nygard, og kanskje Kristofer Uppdal, mener Aschim.

[ Moddi: Jeg har vokst opp med kirka og Bibelen ganske nær meg ]

600 års gap

Svenskene fikk sin bibel i 1541, danskene i 1550 og islendingene i 1584. En egen norsk bibel ble knapt vurdert i reformasjonens århundre, selv om Martin Luthers hovedtanke var at Bibelen skulle leses på morsmålet. Både på Færøyene og i Norge var den danske dominansen for sterk. Bare på Island var skrifttradisjonen sterk nok til å stå imot dansk press. Nestoren i norsk bibeloversetting, Gunnar Johnstad, mener Fyrebilsbibelen «slår en bro over et gap på seks hundre år tilbake til vår eldste norske bibeltradisjon, til Stjorn og norrøne bibeltekster».

Aschim og Halse mener det er gode argument for å hevde at Fyrebilsbibelen var den første bibelen på norsk. Den første Bibelen på et språk som snakkes i Norge er likevel den nord-samiske Bibelen som kom i 1895.

– Hva var en eventuell sammenheng?

– Sammenhengen er ikke åpenbar, men likheten er at Bibelselskapet nølte med å ta på seg også det ansvaret. Å oversette Bibelen til et samisk språk var jo stikk i mot fornorskningspolitikken. Finnemisjonen ble startet nesten i protest. De som skjønte at samene måtte få Bibelen på hjertespråket, investerte mye i å få Bibelen på samisk, svarer Aschim.