– Jeg har vokst opp med kirka og Bibelen ganske nær meg, men så mista jeg taket på «skiten» da jeg gikk på ungdomsskolen.
Pål Moddi Knutsen, bedre kjent som bare Moddi, regnes som en av Norges mest folkekjære artister. Han har gitt ut fem album og er for mange mest kjent for å bringe sitt brennende samfunnsengasjement inn i musikken.
[ Moddi etter 37 dager som pilegrim: – Jeg fikk helt sjokk ]
Men det seneste året har han også blitt kjent for noe annet. Nemlig forholdet sitt til den kristne tro. I sommer tilbragte han 37 dager til fots fra Oslo til Trondheim som pilegrim, og det fikk bred oppmerksomhet i norske medier.
– Da jeg var konfirmant opplevde jeg at mange bare konfirmerte seg for penger og fordi det var tradisjon. Det handlet ikke om å ta et valg for sitt eget liv. Det provoserte meg så mye at jeg tenkte at det ikke var min greie. Men på denne pilegrimsturen bestemte jeg meg for å ta en overveid beslutning, faktisk kjenne litt etter. Og det får man jo heldigvis tid til på en sånn seks ukers tur.
– Du bestemte deg for å gi kristendommen en sjanse?
– Ja, jeg åpnet døren.
---
Pål Moddi Knutsen
- Musiker, aktivist og forfatter
- 34 år
- Fra Senja
- Fikk i sommer pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim på veien skrev han årets salme om rettferdighet til Olavsfest
---
Leste hele Bibelen
I tillegg til å åpne døren til kristendommen, åpnet han også kristendommens viktigste fundament: Bibelen. Så fort blitsregnet ga seg og larmen fra E18 stilnet, begynte Moddi å lese verdens mest solgte bok. Han fortsatte å lese hele veien, jevnt og trutt mens han besøkte kirker, snakket med prester og andre pilegrimer langs veien.
– Jeg følte jeg lærte veldig mye som jeg ikke lærte på bibelskole, leir eller gudstjeneste. Jeg ble rett og slett slått i bakken av hvor mye visdom som faktisk er i den boken.
For meg har det vært en ordentlig åpenbaring å se at naturen vil deg ikke noe vondt. Jeg er en del av den på den måten at jeg tåler den mer enn jeg trodde
— Pål Moddi Knutsen
Særlig ble han overrasket da han kom til Det nye testamentet og begynte å lese om Jesus.
– I mitt liv har jeg egentlig ikke behov for en gud, en allmektig skaperkraft som med viten og vilje styrer jorda og menneskene. Det forstår jeg ikke og det trenger jeg ikke. Spørsmålet for meg ble om jeg kunne tro på fortellingene om Jesus.
Og det kunne han.
– Jeg leste og kjente med hele min kropp at dette tror jeg på – dette tror jeg så inderlig på. At det har fantes et menneske som gikk inn i verden full av lidenskap, nestekjærlighet og idealisme. Og som fullstendig kompromissløst stod opp for det han mente og som tok konsekvensen av det – den verste konsekvensen du kan tenke deg.
[ Pilegrimen Moddi går Oslo-Trondheim ]
Fant seg selv langs veien
Han synes det er enkelt å tro på historiene om Jesus – også fordi han kjenner igjen mye av det han gikk gjennom.
– Jeg ser hva som skjer når du prøver å gå mot maktfigurer. For meg er Jesus den absolutte revolusjonære, et ideal for hva man kan oppnå gjennom å virkelig ta konsekvensene av det man kjenner i hjertet.
Han puster tungt ut. Pilegrimsleden har åpenbart betydd mye for han og troa hans, men også for han selv som menneske.
– Jeg fant meg selv på mange måter. For eksempel som låtskriver. Jeg har aldri vært så produktiv som på den turen. Verden var fri for alle de distraksjonene som jeg selv har lagt opp til.
Født med musikk på hjernen. Slik beskriver han seg selv. Det å vandre uten Spotify på øret eller musikk strømmende ut fra høyttalere hvor enn en går i et bysentrum, gjorde at det oppstod ny musikk inni han.
[ Fredrik fekk eit kall etter Utøya. Det har vært vanskelig å akseptere ]
Et naturmenneske
Men det var ikke bare som låtskriver han oppdaget seg selv på nytt. Inni seg, langs leden, fant han også et naturmenneske.
– Egentlig har jeg vært veldig redd for naturen. Redd for å bli kald, være våt eller skitten. Jeg har aldri tatt på en ku, og det var helt euforisk!
Som bymenneske har man alltid mulighet til å flykte fra naturen. Men denne gangen var det ikke mulig. Moddi ble konfrontert med naturen hele veien, og hadde ingen steder å flykte.
– Da skjønner du hvor mye du egentlig tåler. Huden er vanntett, kroppen kompenserer for at det er kaldt, når du tror du ikke klarer å strekke deg en kilometer til, klarer du det. For meg har det vært en ordentlig åpenbaring å se at naturen vil deg ikke noe vondt. Jeg er en del av den på den måten at jeg tåler den mer enn jeg trodde.
Man skulle egentlig ikke tro han var noe bymenneske. Musikeren fra Senja med de lyse, litt rotete krøllene, ofte kledd i hjemmestrikkede ullgensere. Det var her, i det nordnorske landskapet, at han først ble kjent med kristentroa.
Da han var liten ble han fortalt sagn og eventyr fra yttersiden av øya. Der skulle det visstnok kry av eventyrfigurer som draugen, nøkken huldra.
– Eventyret sier at Senja er en øy fordi det var syv troll som var sint på en same på fastlandet fordi de hadde blitt lurt til å kjøpe noe rein og ikke fått betalt. De bestemte seg for å ro hele øya ut i Atlanterhavet da sola stod opp. På den måten er eventyret fysisk tilstede i landskapet, forteller Moddi.
Døden i torva
Han tror han snakker for den gjengse nordlending når han sier at Vår Herre er mer tilstede i landskapet, naturen, i været og vindet i Nord-Norge enn andre steder i landet. For noen år siden var artisten med å lage en bok som het Kom for alt er ferdig. Det er en fotobok fra Helgelandskysten, som følger en prest, Anders Rosland, som reiste rundt på Træna og Lurøy.
Presten fortalte Moddi at han opplevde en veldig forskjell på hvordan nordlendingene behandlet tro og tvil.
– Han oppsummerte det med at døden på Helgeland er noe helt annet enn andre steder. Døden er i torva, du skal ikke lenger unna. Du går på døden. Det er ikke et imaginært sted langt unna, det er ikke et tenkt helvete, døden er her. Rett under deg.
– Har det sammenheng med at man er tettere på voldsom natur?
– Du har det i trynet til enhver tid, så ja. Det er derfor jeg har vært så redd for naturen, fordi den er så mektig. Kommer det et regnskyll i Gudbrandsdalen, blir det vått. Det kan føles varmt og deilig. Kommer det er regnskyll på yttersiden av Senja og du er på feil plass, dør du. Det er litt andre krefter det er snakk om.
Er det noe som kjennetegner oss mennesker, så er det at vi er ufullstendige og feilbarlige
— Pål Moddi Knutsen
Paulus og Jesus
Som barn hadde han en bestefar og «et onkel-apparat» som ville at han skulle tro på deres Gud. Og deres Gud var det Moddi kaller Pauli Gud. Selv om han sier han hadde stor frihet til å tro på hva han ville, var dette et gudsbilde han bar med seg lenge uten å reflektere så mye over det. Helt til han leste Bibelen i sommer fra Oslo til Trondheim.
Etter han var ferdig med å lese evangeliene og kom til Apostlenes gjerninger skjedde det noe.
– Med disse brevene som da begynner å komme, så sklir det ut. Det er helt fantastisk alt som skjer rundt Jesus, men med en gang han er borte begynner menneskene «å fucke» det opp igjen. De skal liksom ta budskapet hans og operasjonalisere det så godt de kan. Og er det noe som kjennetegner oss mennesker, så er det at vi er ufullstendige og feilbarlige. Også apostlene.
For Moddi er Paulus en slik skikkelse. En som bærer på mye smerte, og det han selv kaller synd.
– Jeg tenker på at han må bære på så mye skam og anger i seg. Det er som han prøver å ta Jesus budskap og gjøre det til noe fornuftig, men så kommer den smerten hans og forpurrer det.
Mye dødvekt
Han viser til Pauli ord om at kvinner skal tie i forsamlinger og at menn ikke skal ligge med menn. For Moddi er det der «det begynner å skli ut». Likevel føler han et slags brorskap til Paulus som navnet hans kommer fra, og som på latin betyr liten.
– Det er jo på en måte symbolsk: Når de små skal ut og formidle Jesu budskap, må de så klart gjøre noe galt.
– Skulle du ønske kirka og de kristne hadde forkynt det rene budskapet om Jesus?
– Ja, det er mye dødvekt i Bibelen. Det er mye i Det gamle testamentet som Jesus sier: «Shit no i det der. Nå har det kommet en ny tid». De spør han hva som det viktigste budet, også svarer han at det er ingen av budene som er det viktigste, men dette: Du skal elske din neste som deg selv. Likevel tviholder vi på at vi skal holde disse budene. Men Jesus var mer avslappa til det. Det synes jeg er kjempekult.
En kjøpt pilegrim
Som Paulus er også Moddi full av synd, ifølge han selv. Da Olavsfest ringte og spurte om han ville gå pilegrim fra Oslo til Trondheim og skrive en salme til festivalen underveis, takket han ja fordi han ble betalt for det.
– Jeg ville aldri gjort det om de ikke ringte og engasjerte meg, og sendte meg av gårde som en «kjøpspilgrim».
Da ekskjæresten hans spurte om de skulle gå pilegrim for noen år siden var han kun villig til å gå fra Lillehammer til Dovre og ta toget resten av veien. Tanken på å være frakoblet fra omverdenen over så lang tid skremte han.
– Jeg er født med mobiltelefon i lomma, fikk min første datamaskin som åtteåring, og har levd med konstante distraksjoner hele livet. Jeg er på mange måter avhengig av det.
Derfor ble det også hans største utfordring på reisen fra Oslo til Trondheim.
Tok sin første røyk
Fem uker etter han hadde begynt å gå, etter å ha trasket seg ut av Oslo, over Ringerike, forbi Toten, tatt båt over Mjøsa, gått opp gjennom Gudbransdalen og klatret over Dovre, kom han til Oppdal.
– Der hørte jeg et pling i sjela mi. Det var ikke fra telefonen, men fra hjernen min. Jeg har en fantom-facebook jeg ikke blir kvitt. Det er et av mange eksempler på hvor avhengig jeg er. Jeg drømte at jeg gikk gjennom mailinnboksen min og at jeg hadde det så bra. På et tidspunkt over Toten gikk jeg inn i en butikk og kjøpte en pakke røyk – og jeg har aldri røyka i mitt liv. Da satt jeg på en høyde og så utover det flate landskapet og tente min første sigarett i livet. Jeg lurte på om jeg kunne bli avhengig av dette i stedet, for det hadde vært deilig.
– Var det som et substitutt for sosiale medier?
– Det var et substitutt for veldig mye. Heldigvis for meg var det helt forferdelig. Det smakte ikke godt, det gjorde vondt og jeg ble kvalm.
Jeg har aldri vært så produktiv som på den turen. Verden var fri for alle de distraksjonene som jeg selv har lagt opp til
— Pål Moddi Knutsen
En musikalsk profet
Under en konsert i Nidarosdomen under Olavsfest i sommer sa Moddi at det ikke er musikken som kan endre verden, det er menneskene.
– I Det gamle testamentet er det flere profeter som tar et oppgjør med undertrykkelse og urettferdighet. Hva tenker du om at din stemme er en profetisk røst som fremmer evangeliet i din tid?
Han ler først høyt, så begynner han å fortelle at noe av det han liker best som musiker er å formidle tekst fra ulike plasser. Han har størst glede av å formidle andre sine perspektiver og historier. Da kjenner han at han er på en reise gjennom tid og rom. Musikk utvider følelsesapparatet vårt på en måte som ikke andre ting gjør, forklarer han.
– På den måten føler jeg meg litt profetisk. Jeg setter pris på å målbære tekster, historier, perspektiver og følelser som andre mennesker har hatt eller bidrar til.
Han blir stille i noen få sekunder før han utbryter:
– Pokker, der svarte jeg ja på spørsmålet ditt!