– Jo sterkere en anklage er, desto viktigere er det med presisjon, sier teolog Anders Martinsen.
Det mener han mangler i Hva visste hjemmefronten, og sår tvil om Marte Michelets anklager mot Oslo-biskop Eivind Berggrav. I en fersk kronikk hevder han at Michelet mangler vesentlig fakta, og føyer seg slik i rekken av kritikere av forfatterens kildebruk.
– En god historisk fremstilling står og faller på kildene. Michelet faller på kildene, skriver han.
Fotnote-konflikter
I den både høyt skattede og krast kritiserte Hva visste hjemmefronten?, tok Marte Michelet et oppgjør med nettopp hjemmefronten. Hun stilte kritiske spørsmål ved hva motstandsbevegelsen gjorde for å hjelpe norske jøder med å flykte.
Der skeptikerne mener Michelets bruk og tolkning av kilder er problematisk og potensielt ødeleggende for produktet, argumenterer andre for at en alltid vil møte historiske kilder med et tolkende blikk og at boka uansett banet vei for en nødvendig diskusjon.
Etter at den såkalte «motboken» mot Marte Michelet – Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?» – ble lansert i fjor høst, har Anders Martinsen, som er førsteamanuensis ved OsloMet, gått flere av fotnotene etter i sømmene.
Også Martinsen mener sammenblanding av hva kildene faktisk sier og historikernes tolkning av innholdet, er problematisk. I kronikken antyder han at engasjement tidvis trumfer presisjon, og at kildene blir behandlet på en måte som får frem det man har bestemt seg for på forhånd.
– Du siterer historiker Erling Sandmo på at «Kildene taler ikke for seg selv. Vi må gi dem mening». Er det ikke det Michelet har gjort, da?
– Jo, men da må man gjøre det bra. Man må gi et forsøk på å forklare hva de visste, og forklaringen svikter når man ikke kan finne belegg for det hun sier. Alt må tolkes, men en tolkning kan være god eller dårlig.
Martinsen erkjenner at han ikke var den første som tok Michelets fotnoter nærmere i øyesyn, men bemerker at han har konsentrert seg om kirken.
– Jeg ville se på om det de fant, også gjaldt for kirken. Og svaret er ja. Noen påstander er ubekreftet og misvisende. Dermed må man være mer tilbakeholdne i konklusjonene.
[ Familiene til motstandsfolk vurderer søksmål mot Michelet ]
Uenige om hva biskopen visste
Eivind Berggrav, biskop i Oslo i perioden 1937–1951, er blant dem som får hard medfart i Michelets bok. Hun beskriver hvordan biskopen må ha blitt advart om at jødene skulle arresteres og deporteres måneder før dette faktisk skjedde, og kritiserer kirkens manglende innsats.
Anders Martinsen mener det sannsynlig at noen i kirkens ledelse visste noe, og mener det er på det rene at kirken gjorde feilvurderinger.
Idet Gyldendal forlag og NRK blir tatt i å gjøre feil, sier de at det er bra med engasjement og at de er glad for debatt. Men det må da være bedre at ting er korrekt?
— Anders Martinsen
Men hva visste Berggrav? Ikke så mye som Michelet skal ha det til, ifølge Martinsen. Etter å ha gjennomgått noteapparatet hennes, konkluderer han med at denne typen anklager fordrer et tydelig kildegrunnlag – hvilket han ikke har funnet.
– Hun forsøker å vise at Berggrav var tysker-vennlig og at han hadde egne motiver for å holde tilbake informasjon. Men den profilen stemmer ikke helt. Berggrav skrev og gjorde ting vi ville reagert på i dag, ja, men de verste anklagene stemmer ikke. Dessuten undergraves de tingene han gjorde som var positive, på en suspekt måte. Om man vinkler alt i en retning – uten motforestillinger – blir summen misvisende.
Frontkjemperne-fella
NRK-dokumentaren Frontkjemperne har vært i hardt vær den siste tiden, og fått krass kritikk for å underspille de norske frontkjempernes motivasjon og handlinger under krigen. Martinsen ser paralleller mellom den omstridte serien og Michelets bok.
– Idet Gyldendal forlag og NRK blir tatt i å gjøre feil, sier de at det er bra med engasjement og at de er glad for debatt. Men det må da være bedre at ting er korrekt?
I kronikken undrer Martinsen om engasjement trumfer presisjon, og at kildene blir behandlet lemfeldig for å få frem det man har bestemt seg for på forhånd.
– Ja, det er bra med debatt, men hadde jeg vært forfatter ville jeg foretrukket å ikke bli tatt i masse feil. Hadde jeg laget en dokumentarserie, hadde jeg foretrukket at flere av informantene mine ikke sa at det var misvisende. Jeg synes den måten å forsvare seg på blir hul.
Han mener Frontkjemperes dramatisering av reelle hendelser og den narrative oppbygningen av Hva visste hjemmefronten?, understreker problemet.
– Det gjør at man tillegger visse historiske personer motiver som ingen klarer å etterprøve eller gjenkjenne seg i.
– Tolkningsuenigheter
Marte Michelet har ikke besvart Vårt Lands henvendelser. Reidar Mide Solberg, sjef for sakprosa i Gyldendal forlag, minner om at det bør være godt kjent at Michelet og forlaget har innrømmet at det finnes feil i boka. Han mener likevel det er viktig å understreke at «mye av debatten handler om tolkninger og tolkningsuenigheter».
– Og dette i et større omfang av hva mange kritikere anfører.
Det er kjent Michelet og forlaget skal gi ut en ny og oppdatert versjon av boka, men her gjenstår ennå en del arbeid. Forfatteren jobber også med et omfattende tilsvar som etter planen skulle publiseres i årets første nummer av Tidsskriftet Prosa, men som fortsatt er under arbeid.
– Det kommer dessuten stadig nye kilder og ny informasjon som utvider vår kunnskap om historien. Det har også skjedd her. Det vi derfor kan si oss enig med Martinsen i, er at Michelet har åpnet dører inn i vår nære og vonde historie med jødene som krever videre utforskning, mener forlagssjef.
