Mener kritikken ikke feller Michelet

På avgjørende punkter mener Tore Pryser at Marte Michelet burde vært grundigere. Det gjelder særlig hennes bruk av Gunnar Sønsteby som sannhetsvitne på at Hjemmefronten kjente til planen om deportasjon av jøder måneder før den ble iverksatt. Han er også kritisk til omtalen hun gir motstansmannen Arvid Brodersen.

– Hvor avgjørende er bruken av Sønsteby i Michelets framstilling?

– Det er viktig og styrende for det hun skriver videre, sier Pryser.

Skjønnsspørsmål

Også Anette H. Storeide var en av konsulentene som leste Marte Michelets bok og kom med det hun kaller «overordnede innspill.» Storeide er historiker og forsker ved Faldstadsenteret på aktører og nettverk som «minne-entreprenører» for erindringen av andre verdenskrig og Holocaust.

– Michelets bok var en viktig utgivelse og banet vei for en bred diskusjon om hva Hjemmefronten visste og når Hjemmefrontens medlemmer visste om aksjonen mot de norske jødene. Også Berggren, Bruland og Tangestuens bok er et viktig og grundig bidrag i diskusjonen om Norge og Holocaust, om hvordan denne historien kan fortolkes og om hvilke kilder som finnes. Hvilke kilder som anvendes, hva som siteres og hvordan sitater fortolkes, vil ofte være et spørsmål om skjønn – historiefortelling består i å undersøke og fortolke kilder. Men, kilder og sitater skal naturligvis aldri manipuleres eller instrumentaliseres, Det er en absolutt premiss, skriver Storeide i en epost.

Hun gjorde sine vurderinger under den forutsetning at kildematerialet var fornuftig anvendt og korrekt gjengitt.

– Jeg er veldig frustrert over situasjonen og synes at forfatteren selv må komme på banen. Jeg hadde ikke tilgang til kildematerialet da jeg leste. Jeg kom med flere innvendinger mot og spørsmål om hvilke kilder som var brukt, om det virkelig kunne stemme at visse påstander hadde hold i kildematerialet og anbefalte at spesifikke formuleringer ble modifisert eller differensiert. Hva forlaget gjorde med disse innvendingene, vet jeg ikke. Det er vel en konsulents kinkige rolle, man kan komme med råd og anbefalinger, men om disse faktisk tas til etterretning, har man ingen kontroll på, skriver Storeide.

LES OGSÅ: Marte Michelet møter kritikken unødvendig arrogant, skriver kulturredaktør Arne Borge

Alvorlig kritikk

Kritikken styrker diskusjonen, skrev Gyldendals redaksjonssjef Reidar Mide Solberg på Vårt Lands debattsider lørdag. Okkupasjonshistorikere har hatt alvorlige innvendinger til Michelets kildebelegg, analyse og konklusjoner.

Det gjelder særlig motskriftet fra de tre historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen som mener Midhelets bok er historiefaglig svak og bygger på et sviktende, empirisk grunnlag. Etter to års arbeid kom de nylig med boka Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?

Den konkluderer med at Michelets bok ikke framstår som sannhetssøkende. Selv om noen av feilene er små, fører de til en tolking det ikke er grunnlag for i kildene: «Når alle feila støttar opp under same konklusjonen, er det spesielt alvorleg», skriver de.

Sønstebys troverdighet

Professor emeritus i historie ved Høgskolen Innlandet, Tore Pryser, var en av Michelets konsulenter. Pryser har også lest historikernes motrapport. Pryser har skrevet en rekke bøker om krigsårenes gråsoner. Han skrev kritisk og påpekte noen mangler i Michelets første bok Den største forbrytelsen, som beskriver jødeutryddelsen i Norge. I arbeidet med Hva visste hjemmefronten? markerte Pryser blant annet sterk uenighet i vurderingen av Arvid Brodersen som nazist.

– Selv om Brodersen hadde sans for raseideologi, var han motstandsmann under krigen, sier Pryser.

Dette er en kritikk som også Berggren, Bruland og Tangestuen framsetter.

I sin konsulentrapport innvendte Pryser også at Michelet gjør mye ut av at motstandsmannen Gunnar Sønsteby angivelig ble varslet tre måneder før deportasjonen.

– Jeg tror Sønsteby bløffet. Da han sa det i et intervju i 1970, var det ikke med Holocaust på dagsorden. Han kunne godt si det uten å bli kritisert på det tidspunket. Dette tok jeg opp med Michelet. Men en konsulent er ikke en sensor, sier Pryser.

– Michelet har likefullt skrevet ei verdifull bok som setter spørsmål ved vedtatte sannheter på et felt hvor historikere i stor grad har skrevet av hverandre. At de tre historikerne følger opp, er prisverdig. Det betyr at forskningen på feltet går videre.

Skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Hvor mye visste Hjemmefronten om planene om en slik deportasjon? (Foto: Georg W. Fossum)

Orakel

Berggren, Bruland og Tangestuen hevder at hukommelsen sviktet hos Sønsteby.

– Det mener jeg er dårlig argumentasjon. De konstaterer, men de undersøker det ikke videre, noe de burde ha gjort.

– Hva mener du med at Sønsteby bløffet?

– Sønsteby ble etter hvert, særlig blant journalister, oppfattet som et orakel om alt som hadde med motstanden å gjøre. Jeg påviser at Sønsteby var uetterrettelig om andre viktige saker for eksempel da han kategorisk slo fast at motstandsmannen Kai Holst begikk selvmord.

Historiker Tore Pryser berømmer mye av arbeidet Marte Michelet har gjort. (Foto: Privat)

Tilpasning

I sitt arbeid med gråsonene har Pryser stilt seg kritisk til den heroiseringen han mener preget første generasjon av okkupasjonshistorikere.

– Historien handler ikke bare om skurker og helter. Vi må også ta med den tredje dimensjonen som jeg kaller tilpasning, hvor størstedelen av befolkningen befant seg. Fortsatt skrives det historie hvor tilpasningen ikke er med. Vi hadde rundt regnet 100.000 mennesker du kan kalle motstandsfolk og like mange kollaboratører, resten var folk som tilpasset seg.

Pryser mener det spilte en rolle at norske jøder var oppfattet som 'de andre' og ikke oss.

– Ser man det på den måten, kan man si at det var rasisme. Det var imidlertid så utbredt at det gikk langt inn i også i arbeiderbevegelsen og i forskningen, sier Pryser.

I desember 2018 møtte Marte Michelet historikere på det dagsseminar på HL-senteret, etter utgivelsen av boka om Hjemmefronten. (Foto: Ørn E. Borgen / NTB)

Diametrale motsetninger

Som Gyldendal-redaktør var Reidar Mide Solberg involvert i dialogene med fagkonsulenter. Han sier de fleste av Prysers kommentarer og innspill ble tatt hensyn til, og at det er normalt med visse innvendinger.

– Vi ønsker at fagkonsulenter skal stille kritiske spørsmål, det er blant annet derfor vi engasjerer dem. Spørsmålet om hvordan Sønsteby-intervjuet skal forstås, er et eksempel på at ulike tolkninger står mot hverandre. I boka er intervjuet med på å bygge opp om en av flere konklusjoner. Vi visste at dette kom til å bli kontroversielt.

– Hvordan vil du karakterisere ordskiftet?

– Debatten fikk et uventet stort omfang, men også med mange kloke innspill. Det styrker kunnskapen om den viktige historien, og Marte Michelet har selv har oppfordret andre til å gå inn det som ikke er ferdigbelyst.

– Hva skiller arbeidet med denne boka fra andre?

– Det er et faktum at krigen er et omstridt felt som vekker sterke følelser og reaksjoner. Vi trenger diskusjonen og nytt lys. Alt som handler om den og har kontroverser i seg må kvalitetssikres veldig nøye. Det er ikke den først krigsboka det er kontroverser rundt, sier Solberg.

LES OGSÅ:

• Pusser snublesteiner til minne om deporterte landsmenn

• Forlaget: Kritikken styrker diskusjonen

---

Bøkene

• Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? ble utgitt i november 2018.
• To år etter kom boka Rapport frå ein gjennom­gang av hva visste hjemme­fronten skrevet av historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.

---