Kultur

Krigshistorikere angriper ny NRK-serie: – De har åpenbart ikke peiling på nazismen

DOKUMENTAR: Den nye NRK-serien «Frontkjempere» får knallhard kritikk allerede før den er sendt på TV. Norske SS-soldater blir langt på vei hvitvasket, hevder historikere.

– Jeg arbeider ved et senter som forsker på Holocaust. Da kan ikke jeg stå fram som forsker i en dokumentarserie der hovedtendensen er et forsøk på en slags unnskyldning av de norske SS-soldatenes myrderier på Østfronten, sier Terje Emberland. Han er en av flere historikere som angriper den nye dokumentarserien «Frontkjempere», der første av fire episoder vises 6. april.

– De fremstiller frontkjemperne som naive unge gutter som bare er ute og slåss mot kommunismen, og som kom opp i et helvete de ikke hadde kontroll over. Det fremstilles som om de fritas for medvirkning i det folkemordet som skjedde på Østfronten, mener Emberland, som er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Han sier til Dagsavisen at «Frontkjempere» langt på vei kan sees på et forsøk på «hvitvasking av historien».

Føler seg overkjørt

Emberland er en av sju historikerne som har bidratt til serien. Etter å ha fått se det ferdige resultatet, skal fire av dem være sterkt kritiske.

Serien, som er produsert av Filmavdelingen for NRK, er basert på intervjuer av sju frontkjempere som forteller sin historier. Disse historiene er dramatisert, og opptakene er hovedsakelig gjort i Litauen og i Norge med over hundre statister. «Et bredt utvalg av faghistorikere bidrar til å sette frontkjempernes historier inn i en sammenheng», står det i NRKs omtale av serien. Nå mener kjente krigshistorikere som Terje Emberland og Lars Borgersrud at de ikke kan stå inne for serien.

De kom tidlig inn med kritiske innvendinger til regissør Alexander Kristiansen, som senere hentet inn ytterligere to historikere. Emberland syns hele prosessen har vært rotete og ubehagelig, og sier at historikerne føler seg overkjørt.

– Vi får inn noen kritiske perspektiver i de første episodene, men særlig de siste episodene blir en dramatisering av slag og krig. Filmskaperne viser at de har veldig mye greie på tyske panservogner, geværer og frontavsnitt, men de har åpenbart ikke peiling på nazismen, sier Emberland.

Terje Emberland

– Jeg mistenker at filmskaperne etter å ha intervjuet flere frontkjempere, har fått en naiv tro på frontkjempernes egne fortellinger: «Vi var ikke nazister, vi bare slåss mot kommunismen». Filmskaperne har ikke nok faglig tyngde til å korrigere dette bildet med andre kilder. Jeg har også intervjuet frontkjempere, og min erfaring er at en del av dem har fortrengt og tilpasset historien etterpå, for å kunne leve med de skjebnesvangre valgene de tok under krigen, sier Emberland.

– Overbeviste nazister

Emberland er særlig kritisk til seriens siste episode:

– Den siste episoden blir et forsøk på å problematisere det at folk kalte frontkjemperne for «landssvikere», noe de selv føler som en veldig krenkelse. Her gis det et inntrykk av frontkjemperne ikke var landsforrædere, de sviktet ikke sitt land. Det som da blir helt borte, er at motivet for å verve seg frivillig som frontkjemper, var at de ville slåss for Hitler. Jo, de ville slåss for Norge, men de ville slåss for et nazistisk Norge og for et nazistisk Europa, Det overveldende flertallet av dem som vervet seg frivillig, var overbeviste nazister og medlemmer av Nasjonal Samling (NS), sier Emberland, som har skrevet flere bøker om nazisme og okkupasjonstiden i Norge. Sammen med en annen av de kritiske historikerne, Sigurd Sørlie, har han forsket på frontkjemperne i 9 år, i et historieprosjekt ved HL-senteret.

– Vi har gått gjennom 30–40 arkiver i 20 land, og så blir vår ekspertise og våre konklusjoner nøytraliserte ved at vi framstår i en sammenheng vi ikke kan stå for., sier han. Dagsavisen har også snakket med historiker Lars Borgersrud, som støtter opp om Emberlands kritikk av NRK-serien.

.

– Overrasket

Alexander Kristiansen, som altså har hatt regien på NRK-serien, er på sin side overrasket over at «en historiker ikke har større forståelse for journalistisk integritet og redaksjonelle avgjørelser», skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– I det hele tatt virker det som om Emberland ikke tåler at to andre historikere, som har et noe annet syn på historien enn han selv, er tatt med i serien. Det er etter mitt syn en styrke for serien å se historien fra ulike perspektiv. Heldigvis har ikke andre medvirkende historikere reagert på samme måte, sier Kristiansen, som tvert imot mener prosessen med de kritiske historikerne har vært «svært ryddig», samkjørt med NRK og dessuten kvalitetssikret av NRKs etikkredaktør.

– Emberland og de andre historikerne har fått påvirke serien i langt større grad enn det som er vanlig. og mange av innspillene deres er tatt med i serien. I en produksjon som dette er det viktig å beholde den journalistiske integriteten, og dessverre er det ikke slik at de som fagpersoner kan diktere innholdet, skriver Kristiansen, som også syns Emberland benytter seg av «dårlig skjult hersketeknikk» når han beskylder filmskaperne for ikke å ha faglig tyngde.

– Det er sjelden at dokumentarfilmskapere selv innehar den faglige tyngden. Nettopp derfor trekkes sju forskjellige historikere inn i serien og veves tett gjennom alle episodene. Emberland får rikelig med skjermtid i serien til å komme med sine synspunkter. Videre sier Emberland at «vi» ikke har peiling på nazismen. Det er heldigvis slik at i serien er det fortrinnsvis de sju historikerne som behandler nazismen, Emberland inkludert. I den siste episoden kommer frontkjemperne med sitt syn på stemplet som landssvikere og på rettsoppgjøret. Det skal de få lov til, mener Kristiansen, som er fornøyd med den siste episoden.

– Delen om rettsoppgjøret syns jeg er balansert og mange kommer til orde. Det er bra at historien belyses fra forskjellige sider, men her virker det som Emberland vil at vi skal kneble frontkjemperne og slå meningene deres i hjel, med ensidig kritikk fra en homogen gruppe historikere.

.

– Frontkjemperne eier sin egen historie

Historiker Knut Flovik Thoresen har også bidratt i produksjonen av den nye serien. Han har over flere år forsket på og skrevet bøker om frontkjemperne, og deler ikke Emberlands syn på resultatet.

– At de sju historikerne som bidrar har ulikt fokus, er en styrke for serien og historiefaget i seg selv. Dette er ingen eksakt vitenskap, og det er viktig at de forskjellige synene på historien får plass. Frontkjempernes synspunkter kommer fram i det de selv forteller, for så å bli problematisert av historikerne, sier han til Dagsavisen. Han mener at det ville vært galt å ikke la frontkjemperne få komme med sin fremstilling.

– Det ville vært spesielt å ikke gi plass til de historiske aktørene, å ikke la frontkjemperne få fortelle sin historie. Frontkjemperne eier sin egen historie. De må få lov til å lov til å komme med den, sier Flovik Thoresen. Historikeren legger vekt på at årsakene til at noen valgte å bli frontkjempere er komplekse, og mener at ikke alt kan skyldes ideologisk overbevisning.

– Vi kan ikke tillegge majoriteten komplekse nazi-motiver. Svært mange var unge, og en 17-18-åring har ikke utviklet en kompleks ideologi. Dette er ikke et forsvar av nazistenes motiver. Det handler om å få fram forskjellene og nyansene, sier historikeren, som uten å ha studert den i detalj, er fornøyd med hvordan NRK-serien har blitt.

– Vi skal prøve å tilnærme oss historien på en objektiv måte. Som Emberland selv sier i første episode: Man skal forsøke å forstå, ikke fordømme.

Les mer om mer disse temaene:

Hanne  Mauno

Hanne Mauno

Hanne Mauno jobber med politikk i nyhetsavdelingen, men skriver også portrettintervjuer. Hanne har jobbet i Dagsavisen siden 1994, og har vært innom både utenriks, politikk, feature og kultur.

Eirik Mossefinn

Eirik Riis Mossefinn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur