«Frontkjempere» viser norsk medvirkning i kirkebrann hvor flere hundre ble brent levende

– Det som har vært viktig i denne serien, er at norske frontkjempere skal fortelle sin versjon. Det er det som er ryggraden i serien.

Det sier Alexander Kristiansen, regissøren av dokumentarserien Frontkjempere. Her vil han belyse hvorfor 3.600 nordmenn – såkalte frontkjempere – meldte seg til tysk tjeneste under andre verdenskrig. NRK-serien har blitt møtt med krass kritikk fra flere av historikerne som bidrar med intervjuer, og beskyldes for å hvitvaske norske SS-soldater. Blant de skarpeste kritikerne er historiker Terje Emberland, som selv bidrar i serien.

[ Anmeldelse: «Frontkjemperne» gir et selektivt utvalg fra et etisk vepsebol ]

– Jeg mener bestemt at dokumentarserien ikke hvitvasker frontkjemperne. I serien forteller Terje Emberland at det går et blodrødt spor gjennom Ukraina hvor enheter med nordmenn befant seg på samme tid. Stein Ugelvik Larsen legger til at nordmennene i Divisjon Wiking, i fronten bak fronten, «åpenbart har begått krigsforbrytelser», svarer Kristiansen.

Sivile brent inne i kirke

Frontkjempere er basert på intervjuer med syv frontkjempere og syv historikere. «Denne dokumentarserien inneholder dramatiseringer som er basert på frontkjempernes egne muntlige og skriftlige beretninger». Med denne tekstplakaten starter hver av de fire episodene.

– Jeg ønsker at denne serien skal være tiltalende også for yngre seere. De har andre forventninger til en dokumentar enn hva eldre har.

Hvor deltakende de norske frontkjemperne var i krigsforbrytelser, er ikke historikerne enige om. Av de syv frontkjemperne som er intervjuet i serien, er det bare Olav Tuff som har innrømmet å ha vært med på slike forbrytelser. Tuff var blant de om lag 300 nordmennene som tjenestegjorde i Divisjon Wiking.

De fleste av historiene Tuff forteller, har blitt dramatisert. Blant dem hendelsen i Ukraina i 1941, da han holdt vakt foran en kirke der mellom 200 og 300 mennesker ble stuet inne og brent levende.

Det er et bevisst grep fra fra regissørens side, og ifølge ham selv et bevis på at serien ikke skjønnmaler norske frontkjempere.

– Det er sannsynlig at frontkjemperne vil underslå hvis de har vært med på noe. Derfor bruker vi Tuff for å vise at nordmenn både var til stede og delaktige mens det pågikk grusomme krigsforbrytelser. Seeren kan selv tolke hva dette vil si om de mange andre som meldte seg.

Vil forstå, ikke fordømme

Regissør Alexander Kristiansen understreker at et mantra i arbeidet har vært «ikke fordøm, men forstå». Han er opptatt av at historien om de norske frontkjemperne er en underfortalt fortelling. En av målsetningene var å få frem mørke sider ved Norge under krigen og gi en motvekt til en forestilling han mener har vært preget av heltehistorier.

Det er det flere som mener han har mislyktes med. Fire av de syv historikerne som er intervjuet i dokumentarserien, har i ettertid rettet kraftig skyts mot det endelig resultatet.

Spesielt Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret, har vært tydelig i sin kritikk i flere medier de siste dagene. I et mye delt Facebook-innlegg beskriver han serien som apologetisk, og mener den videreformidler det han beskriver som en myte om at de norske frontkjemperne «bare var naive unggutter som ville kjempe mot kommunismen».

– Jeg arbeider ved et senter som forsker på Holocaust. Da kan ikke jeg stå fram som forsker i en dokumentarserie der hovedtendensen er et forsøk på en slags unnskyldning av de norske SS-soldatenes myrderier på Østfronten, sier Emberland til Dagsavisen.

HL-forskeren trekker filmskapernes faglige tyngde i tvil, og forteller at han selv har intervjuet frontkjempere.

– Min erfaring er at en del av dem har fortrengt og tilpasset historien etterpå, for å kunne leve med de skjebnesvangre valgene de tok under krigen.

Alexander Kristiansen mener på sin side at kritikken er upresis, og understreker at frontkjempernes utspill ikke står uimotsagt.

– Historikerne setter det frontkjemperne sier i kontekst, og Olav Tuff brukes som et virkemiddel for å fortelle at det som de andre forteller, ikke nødvendigvis må være sant.

Han mener det at syv tidsvitner er med, er seriens største styrke.

– Du er opptatt av at frontkjemperne skal få komme til orde uten forutinntatte holdninger. Kan det ha gjort det vanskelig å være kritisk?

– Ja, åpenbart. Når du hører historier om fæle opplevelser og ser at frontkjemperne har det vondt, fører det til at vi får en viss sympati. Der ligger det en åpenbar problemstilling som jeg ser tydelig. Og det er derfor vi har hatt med historikerne.

At historikerne som deltar i dokumentarserien, er uenige om flere ting, ser Kristiansen som en styrke.

– Alle historikerne sitter på de samme kildene, men lander på ulik tolkning. Som filmskaper synes jeg det er interessant å få frem.