Uenig med ekspert om Jehovas vitner-dom: – Kommer til å stå seg

– Det er helt i tråd med den nye trossamfunnsloven, som innebærer en strengere regulering av trossamfunnene enn tidligere, sier Vibeke Blaker Strand, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Jehovas vitner gikk for to år siden til søksmål mot staten etter å ha blitt fratatt statstilskudd og registrering som trossamfunn. Mandag ble staten frikjent i Oslo tingrett.

I Vårt Land har menneskerettighetsekspert Øistein Endsjø stilt seg kritisk til dommen. Han har påpekt at det særlig er alvorlig å frata et trossamfunn registreringen.

– Både Østerrike og Russland har allerede blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for dette, så da kan Norge bare føye seg inn i rekken av land som er dømt for ikke å anerkjenne Jehovas vitner som trossamfunn, sa han til avisen.

Vibeke Blaker Strand er uenig. Hun mener det er en vesentlig forskjell mellom de nevnte sakene og den aktuelle saken i Norge.

Langt mer inngripende i Russland

– Denne dommen fratar ikke Jehovas vitner muligheten til å være et trossamfunn og drive som de ønsker. Dette handler kun om å være et offentlig registrert trossamfunn, noe som gir dem statsstøtte og vigselsrett, sier Blaker Strand.

I land som Russland er registreringsnekt langt mer inngripende, påpeker hun. Der er aktiviteten til Jehovas vitner forbudt.

Ifølge dommen innebærer Jehovas vitners eksklusjonspraksis «alvorlige krenkelser av andres rettigheter og friheter». Gjennom sine retningslinjer og praksis for eksklusjon, mener retten at Jehovas vitner oppfordrer «til å sky medlemmer som utstøtes eller trekker seg, slik at de med få unntak utsettes for sosial isolasjon fra de gjenværende i trossamfunnet».

[ Dette er dommen i Jehovas vitner-saken ]

Raus ordning

Jehovas vitner ble fratatt tilskudd og registrering med henvisning til den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft 1. januar 2021. Med den nye loven ønsker staten å gi noen signaler til trossamfunn, slik Blaker Strand ser det.

– Tidligere har vi hatt en raus økonomisk støtteordning som ikke stiller krav til trossamfunn, men over tid har det blitt større oppmerksomhet på barns og kvinners rettigheter. Med den nye loven skal myndighetene forhindre at staten ikke støtter praksiser som går for langt i å krenke individers rettigheter.

Ifølge trossamfunnsloven kan staten derfor nekte tilskudd og registrering til trossamfunn som for eksempel krenker barns rettigheter.

– At Jehovas vitner fratas registreringen og nektes statstilskudd, er bare en naturlig konsekvens av retningsvalg som Stortinget har tatt, mener hun.

[ Jehovas vitner utvider søksmål: Mener de har krav på over 50 millioner kroner fra staten ]

Religiøst smakspoliti

Sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til den nye trossamfunnsloven. Han mener den gir myndighetene «en ubehagelig mulighet til å opptre som religiøst smakspoliti for deretter å straffe trossamfunn økonomisk».

Jehovas vitner-saken mener han derfor er av prinsipiell betydning:

«Det er ikke vanskelig å se for seg at også andre trossamfunn med en lære og praksis som er omstridt i en stadig mer sekulær samfunn, vil kunne bli rammet», skrev han i en kommentar for et par år siden.

Vibeke Blaker Strand har forståelse for at dommen kan skape uro i flere trossamfunn, men mener de færreste har grunn til bekymring.

– Jehovas vitners sak er et ytterpunkt. Den handler blant annet om negativ sosial kontroll av barn. Det er noe annet enn konservative tolkninger av religiøse tekster. Jeg tror derfor ikke at dette vil utløse et skred av nye saker. Med denne dommen skal det fortsatt være rom for å være et konservativt religiøst trossamfunn.

---

Jehovas vitner-rettssaken

• Tvistesaken mellom Jehovas vitner og staten gikk for Oslo tingrett 8.–19. januar i år.
• Jehovas vitner gikk til sak mot staten, etter at Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2022 fratok Jehovas vitner statstilskudd og registrering som trossamfunn.
• Dommen falt i Oslo tingrett mandag 4. mars: Staten frifinnes. Jehovas vitner dømmes til å betale saksomkostninger på 1 140 505 kroner.
• Tingretten konkluderte med at «vilkårene er oppfylt for å nekte Jehovas vitner statstilskudd og registrering etter trossamfunnsloven, og at vedtakene er gyldige».
• Videre vurderer retten det til at Jehovas vitner «gjennom retningslinjene og praksisen for eksklusjon, oppfordrer til å sky medlemmer som utstøtes eller trekker seg, slik at de med få unntak utsettes for sosial isolasjon fra de gjenværende i trossamfunnet».

---

Tror staten har en god sak i EMD

Jehovas vitner har foreløpig ikke besluttet om de vil anke dommen til lagmannsretten. Skulle saken ende til topps i rettssystemet, tror Blaker Strand at staten har en god sak.

– Det er en dom som kommer til å stå seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), sier hun.

Hun tror EMD kommer til å se nøye på statens begrunnelsen for den nye trossamfunnsloven.

– I arbeidet med den har myndighetene drøftet betydningen av trossamfunns religionsfrihet, men også individers rettigheter. Når lovgiver har vurdert hva de mener veier tyngst, skal det mye til for at EMD overprøver staten. Det finnes det mange eksempler på.

[ Tilsyn: Kristen skole har brutt opplæringsloven ]

Objektive kriterier

Regjeringsadvokaten er fornøyd med at tingretten har frikjent staten.

– Retten legger særlig vekt på at eksklusjonspraksisen krenker barns rettigheter. Den krenker retten til fri utmelding, som er en viktig del av religionsfriheten. Retten mener også at den sosiale isolasjonen som følger med eksklusjonspraksisen, eller frykten for å bli utsatt for denne, gir fare for alvorlige skadevirkninger for barns helse og trivsel, skriver regjeringsadvokat Kristin Hallsjø Aarvik til Vårt Land.

Hun trekker fram flere sider ved dommen som har fått medhold i, blant annet:

– Retten viser til at det følger av EMDs praksis at det er adgang til å ha ordninger som gir privilegier til visse trossamfunn, så lenge disse er basert på objektive kriterier, noe vilkårene i trossamfunnsloven er, skriver hun.