Bør kirken si ja til pårørende som ber om mannlig prest? Nå skal saken avgjøres

– Å endre på dagens praksis vil være en katastrofe for kirkelivet i nord, sier Oddgeir Sølvfæstersen, medlem i Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

I Den norske kirkes nordligste bispedømme oppstår det av og til situasjoner hvor kvinnelige prester risikerer å bli diskriminert, har Vårt Land tidligere omtalt.

• Pårørende ber av og til om å få en mannlig prest i begravelsen fordi de av teologiske grunner ikke ønsker en kvinne.
• Enkelte steder leier menigheter gudshus med klausuler som innebærer at kvinner ikke får forrette gudstjenester og kirkelige handlinger der. Reglene rammer også mannlige prester som har et liberalt samlivssyn.

Problemstillingene er særlig aktuelle i kirkens møte med den læstadianske bevegelse. Denne gruppen er mot kvinnelig prestetjeneste og likekjønnet ekteskap. Til tross for at Den norske kirke åpner for begge deler, har særlig Lyngen-retningene et tett forhold til kirken. Enkelte steder utgjør læstadianerne en stor del av menighetene.

Til nå har kirkeansatte valgt å imøtekomme pårørendes ønsker. De har også tilpasset seg klausulene i de aktuelle forsamlingshusene.

Nå frykter Sølvfæstersen at det kan komme nye føringer. På torsdag skal Nord-Hålogaland behandle en ny handlings- og tiltaksplan som skal gi svar på hvordan kirkeansatte skal forholde seg til problemstillinger som dette.

Utfallet av saken kan i verste fall sette kirkens forhold til den læstadianske bevegelse på spill, mener Sølvfæstersen.

– Hvis det blir strengere føringer for kirkeansatte i disse spørsmålene, så tror jeg ikke det er grunnlag for de mest konservative medlemmene å bli værende i kirken, sier han, som selv tilhører Lyngen-retningen.

Ble utsatt

Dersom det viser seg at private hus med gitte klausuler ikke kan brukes til gudstjenester, kan også flere enn læstadianere rammes, ifølge ham.

– I de fleste av disse bygdene er læstadianerne i mindretall, likevel mister hele bygda mulighet for å feire gudstjenester og ha kirkelige seremonier i sitt lokale gudshus, sier Sølvfæstersen.

---

LIM-utvalget

• Nord-Hålogaland bispedømmet sitt utvalg for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-utvalget) har sett på hvordan bispedømmet kan være en bedre arbeidsgiver for alle, uavhengig kjønn, funksjonsevner eller legning.
• Utvalget hadde sitt første møte i januar 2022. Arbeidet deres har munnet ut i en egen LIM-rapport som ble behandlet av bispedømmerådet i begynnelsen av juni.
• Utvalget har bestått av to representanter utpekt av arbeidsgiver, domprost Stig Lægdene og sokneprest Anette Eneberg, og to representanter utpekt av Presteforeningen, sokneprest Ingrid Spikkeland og hovedverneombud Marianne Støylen Skauge.

Kilde: LIM-rapporten

---

Et likestillingsutvalg i Nord-Hålogaland har tidligere i år sett nærmere på blant annet problemstillingene som kan oppstå i møte med den læstadianske bevegelse. Det har munnet ut i den såkalte LIM-rapporten. I den anbefaler utvalget at de nevnte praksisene opphører, og omtaler dem som «formell diskriminering».

Da bispedømmerådet behandlet rapporten på sitt møte i begynnelsen av juni i ba de om å få utarbeidet en tiltaks- og handlingsplan. Opprinnelig ble planen lagt fram på rådets møte i oktober, men behandlingen av den ble utsatt til neste møte, som altså er på torsdag.

Stiftsdirektør Anne B. Skoglund opplyser at handlingsplanen vil være offentlig tilgjengelig når bispedømmerådet har behandlet den.

– Videreføring av fornorskningsprosessen

Nils Einar Samuelsen, predikant og leder for Den luthersk-læstadianske menigheten – Lyngen-retningene, har tidligere gått hardt ut mot LIM-rapportens anbefalinger.

– Jeg har i møter med biskopen sagt at en stans i dagens praksiser vil være en videreføring av fornorskingsprosessen, uttalte han til Vårt Land i august.

Samuelsen viste til at det opp gjennom historien har vært en sterk forfølgelse av de samiske og læstadianske miljøene.

– Den norske kirke var i stor grad med på å drive fornorskingsprosessen mot det samiske språk. Samtidig har de læstadianske forsamlingsmenighetene stått imot og tolket tekster til både samisk og finsk.

Dersom kirken tar utvalgets anbefalinger til følge, vil det sende et sterkt signal til det læstadianske miljøet, mente han.

– Med utvalgets anbefalinger oppfatter jeg at det ikke lenger er akseptabelt å ha en konservativ tro innenfor Den norske kirke. Jeg opplever det som et maktovergrep mot miljøene våre, sa Samuelsen.

Domprost Stig Lægdene, som selv satt i LIM-utvalget, har avvist påstanden om at anbefalingene er en del av en fornorskningspolitikk.

Frykter trosuttrykk vil forsvinne

Også Oddgeir Sølvfæstersen går langt i å sette LIM-rapportens anbefalinger inn i en fornorsknings-ramme.

– På samme måte som kirken bidro til at man sluttet å bruke samisk, så bidrar man med dette til at en del av det kristne trosuttrykket til læstadianerne blir borte, sier han, og sikter konkret til deres syn på kvinnelig prestetjeneste og likekjønnet ekteskap.

– Når unge læstadianere får høre av kirken at det de tror på er galt og diskriminerende, så tror jeg de vil bli påvirket av det. Over tid vil dette synet bli borte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har tidligere uttalte at DNK i utgangspunktet ikke har lov til å etterkomme pårørendes ønske om mannlig prest ved begravelse.

– Dersom DNK gjør dette på bakgrunn av ønsker fra menigheter eller pårørende, vil det undergrave nettopp utgangspunktet om at kvinnelig og mannlig prestetjeneste er likestilt i DNK, uttalte fagdirektør Margrethe Søbstad til Vårt Land i august.

Sølvfæstersen mener på sin side at svaret ikke er like enkelt.

– Jeg mener spørsmålet ikke er tilstrekkelig belyst. Innenfor et trossamfunn bør man finne rom for at det trossamfunnet har stått for og står for, kan komme til uttrykk også i praksis, sier han.