Religion

Reagerer på anbefalinger fra kirkelig utvalg: – Et maktovergrep mot læstadianere

DEN NORSKE KIRKE: Et kirkelig utvalg mener Den norske kirke ikke lenger bør imøtekomme pårørende som ønsker mannlig prest av teologiske årsaker. – En videreføring av fornorskningsprosessen, mener læstadiansk menighetsleder.

– Jeg har vanskelig for å tro at bispedømmerådet og biskopen vil følge alle disse anbefalingene. Man kan ikke tvinge kirkemedlemmer til å ha en begravelse de ikke ønsker, sier Nils Einar Samuelsen, predikant og leder for Den luthersk-læstadianske menigheten – Lyngen-retningene.

Siden januar i fjor har et utvalg i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke jobbet med å utarbeide anbefalinger i møte med praksiser hvor kvinnelige prester risikerer å bli diskriminert.

  • I bispedømmet ber pårørende av og til om å få en mannlig prest i begravelsen fordi de av teologiske grunner ikke ønsker en kvinne.
  • Enkelte steder leier menigheter bedehus med klausuler som innebærer at kvinner ikke får forrette gudstjenester og kirkelige handlinger der. Reglene rammer også mannlige prester som har et liberalt samlivssyn.

Nylig fikk avisen innsyn i rapporten til utvalget, og med det deres anbefalinger: Utvalget mener praksisene bør opphøre, skrev Vårt Land forrige uke.

Bispedømmerådet har bedt administrasjonen om å utarbeidet en tiltaks- og handlingsplan til sitt neste møte i oktober.

---

LIM-utvalget

  • Nord-Hålogaland bispedømmet sitt utvalg for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-utvalget) har sett på hvordan bispedømmet kan være en bedre arbeidsgiver for alle, uavhengig kjønn, funksjonsevner eller legning.
  • Utvalget hadde sitt første møte i januar 2022. Arbeidet deres har munnet ut i en egen LIM-rapport som ble behandlet av bispedømmerådet i begynnelsen av juni.
  • Utvalget har bestått av to representanter utpekt av arbeidsgiver, domprost Stig Lægdene og sokneprest Anette Eneberg, og to representanter utpekt av Presteforeningen, sokneprest Ingrid Spikkeland og hovedverneombud Marianne Støylen Skauge.

Kilde: LIM-rapporten

---

– Kan gjøre vondt verre

De nevnte problemstillingene er særlig aktuelle i møte med læstadianere. Denne gruppen er mot kvinnelig prestetjeneste, og flere av grupperingene, slik som Lyngen-retningene, har et tett forhold til Den norske kirke. Enkelte steder utgjør læstadianerne en stor del av menigheten, sa utvalgsmedlem Stig Lægdende til Vårt Land tidligere år.

Han påpekte samtidig at en endring av dagens praksis kan få konsekvenser for kirkens relasjon til denne gruppen.

Det har Lægdene rett i, mener Nils Einar Samuelsen. Han synes den mest problematiske anbefalingen fra utvalget er at pårørendes ønske om mannlig prest ikke lenger skal imøtekommes. Det kan gjøre vondt verre i tilfeller der den avdøde selv var mot kvinnelig prestetjeneste, tror han.

– Så skal man nesten bli tvunget til å bruke en kvinnelige prest i begravelser. For pårørende kan det oppleves som å legge stein til byrden i en sorgprosess, synes Samuelsen.

I mange tilfeller er det heller ikke enkelt å avdekke de pårørendes motiv når de ber om mannlig prest, mener han.

– Man vet ikke alltid hva årsaken til ønsket er. Du kan jo anta at det er på grunn av teologisk syn, men det er få som sier det rett ut. For noen kan det rett og slett handle om at du kjenner en prest som du ønsker å bruke, sier Samuelsen.

– Et maktovergrep

Samuelsen har heller ikke sansen for utvalgets anbefaling om å stanse leieavtalene de har med enkelte bedehus.

Dersom kirken tar utvalgets anbefalinger til følge, vil det sende et sterkt signal til det læstadianske miljøet, mener han.

– Mens kirken har endret sitt syn på ekteskap og prestetjeneste, har vår klassiske forståelse, som er bygd på Bibelen og katekismen, vart i generasjoner. Med utvalgets anbefalinger oppfatter jeg at det ikke lenger er akseptabelt å ha en konservativ tro innenfor Den norske kirke. Jeg opplever det som et maktovergrep mot miljøene våre, sier Samuelsen, som går enda lengre i sin kritikk:

– Jeg har i møter med biskopen sagt at en stans i dagens praksiser vil være en videreføring av fornorskingsprosessen.

Jeg opplever det som et maktovergrep mot miljøene våre

—   Nils Einar Samuelsen, predikant og leder for Den luthersk-læstadianske menigheten – Lyngen-retningene

Samuelsen viser til at det opp gjennom historien har vært en sterk forfølgelse av de samiske og læstadianske miljøene.

– Den norske kirke var i stor grad med på å drive fornorskingsprosessen mot det samiske språk. Samtidig har de læstadianske forsamlingsmenighetene stått imot og tolket tekster til både samisk og finsk.

GJØR DET SELV: Domprost i Tromsø Stig Lægdene har laget et «gjør det selv»-opplegg for julegudstjenester

– Ikke skråsikker

Stig Lægdene er blitt forelagt kritikken fra Samuelsen. Han påpeker at han ikke leder utvalget, men at han sammen med flere andre ble oppnevnt for å komme med forslag til blant annet mer likestilling mellom kvinner og menn.

Også han synes anbefalingen om å sette ned foten for pårørendes ønske om mannlig prest er krevende, både i møte med mennesker i sorg og forhold til den læstadianske bevegelsen.

– Personlig synes jeg akkurat dette spørsmålet er krevende fordi det kan legge byrder til mennesker i sorg, skriver han i en tekstmelding til Vårt Land.

Han avviser imidlertid den hardeste kritikken fra Samuelsen.

– Jeg kan ikke se at det er en del av en fornorskningspolitikk, men heller en del av at Den norske kirke prøver å avslutte diskriminering av kvinner. Uansett er dette vanskelige avveininger. Jeg er slett ikke skråsikker på hva som er det beste, skriver Lægdene.

Han påpeker at det bispedømmerådet og biskopen som må avveie hvordan problemstillingene skal håndteres.

Biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, har uttalt til Vårt Land at det ikke er gitt at den varslede handlingsplanen for bispedømmet vil ha retningslinjer som blir like tydelige som utvalgets anbefalinger.

– Problemstillingene er ei nøtt. Det som i hvert fall er avgjørende for meg er at ingen prest skal bli fratatt en arbeidsoppgave som i utgangspunktet er deres uten at det har vært god kommunikasjon rundt det med prosten, sa han til avisen forrige uke.

Jeg er slett ikke skråsikker på hva som er det beste

—  Stig Lægdene, medlem i LIM-utvalget i Nord-Hålogaland

Ambulerende prestetjeneste

– Ser du noen løsninger som kan ivareta begge parter i denne saken, Nils Einar Samuelsen?

– Til biskopen har vi blant annet foreslått en ambulerende prestetjeneste, hvor Den norske kirke kan stille en prest til disposisjon ved stevner, begravelser og bryllup for de som ønsker det. Med en slik ordning trenger man ikke hele tiden stå i en konfliktsituasjon, sier Samuelsen.

– Hvilke konsekvenser vil det kunne få for forholdet mellom kirken og det læstadianske miljøet dersom utvalgets anbefalinger tas til følge?

– Det vil kunne medføre at mange av de læstadianske forsamlingene foretar både konfirmasjon, bryllup og begravelse i egen regi, tror han.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion