Utvalg: Kirken bør si nei til pårørende som ber om mannlig prest ved begravelse

– Jeg skulle ønske at det fantes enkle løsninger som gjorde at vi kunne si at «vi kutter denne praksisen nå», men da er det noen som ikke lengre kan finne sitt hjem i vår kirke, sier Anne B. Skoglund, stiftsdirektør i Nord-Hålogaland bispedømme.

I Nord-Norge oppstår det av og til situasjoner hvor kvinnelige prester i Den norske kirke (DNK) risikerer å bli diskriminert.

• Pårørende ber av og til om å få en mannlig prest i begravelsen fordi de av teologiske grunner ikke ønsker en kvinne.
• Enkelte steder leier menigheter gudshus med klausuler som innebærer at kvinner ikke får forrette gudstjenester og kirkelige handlinger der. Reglene rammer også mannlige prester som har et liberalt samlivssyn.

Siden januar i fjor har et LIM-utvalg jobbet med spørsmål som dette i Nord-Hålogaland bispedømme, skrev Vårt Land i mars. Nå har avisen fått innsyn i rapporten, og med det utvalgets anbefalinger:

Utvalget omtaler de nevnte praksisene som «formell diskriminering» og anbefaler at de opphører. Praksisen forkommer «i forholdsvis stor grad» i bispedømme, erfarer de.

Utvalget anbefaler også at arbeidsgiver bør undersøke med likestillingsombudet om praksisene er lovlige «i en organisasjon som anser kvinner og hennes prestetjeneste likestilt».

---

LIM-utvalget

• Nord-Hålogaland bispedømmet sitt utvalg for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-utvalget) har sett på hvordan bispedømmet kan være en bedre arbeidsgiver for alle, uavhengig kjønn, funksjonsevner eller legning.
• Utvalget hadde sitt første møte i januar 2022. Arbeidet deres har munnet ut i en egen LIM-rapport som ble behandlet av bispedømmerådet i begynnelsen av juni.
• Utvalget har bestått av to representanter utpekt av arbeidsgiver, domprost Stig Lægdene og sokneprest Anette Eneberg, og to representanter utpekt av Presteforeningen, sokneprest Ingrid Spikkeland og hovedverneombud Marianne Støylen Skauge.

Kilde: LIM-rapporten

---

Vanskelig å gi entydige svar

De to problemstillingene er særlig aktuelle i møte med læstadianere. Denne gruppen er mot kvinnelig prestetjeneste, men flere av grupperingene, slik som Lyngen-retningene, har et tett forhold til Den norske kirke. Enkelte steder utgjør læstadianerne en stor del av menigheten, sa LIM-medlem Stig Lægdende til Vårt Land tidligere år.

Han påpekte at en endring av dagens praksis kan få konsekvenser for kirkens relasjon til denne gruppen.

– Vi ønsker selvfølgelig ikke at kvinnelige prester skal diskriminert, men ved å avslå ønskene til for eksempel læstadianerne risikerer vi at båndene til dem blir kuttet. (...) Enda viktigere er det at mennesker i sorg kan rammes, sa han.

Å gi noen entydige svar i saken er vanskelig, synes både stiftsdirektøren og biskopen i bispedømmet.

– Når det gjelder pårørendes ønske om mannlig prest i begravelse, er utfordrende å finne en løsning som ivaretar både kvinnelige prester og pårørende, sier biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland.

Han påpeker at det kan være problematisk gå på tvers av pårørendes vilje.

– Å vite at mange av de som sitter i kirken er veldig misfornøyde, kan være belastende også for presten, sier han.

For kirken er det heller ikke alltid lett å avdekke om de pårørendes ønske innebærer diskriminering av kvinnelige prester, forteller stiftsdirektør Anne B. Skoglund.

– Når en pårørende ønsker seg presten Kåre, kan vi med sikkerhet vite at de ønsker ham fordi de vil unngå presten Kari? Det er vanskelig å ettergå. Noen ønsker jo en bestemt prest fordi vedkommende har hatt en relasjon til den avdøde eller de pårørende, sier hun.

Ved tvilstilfeller har de bedt kirkekontorene om å henvise de pårørende til prosten, forteller Skoglund.

Uvisst om biskopen kan forrette gudstjeneste

Også den andre problemstillingen som skisseres i rapporten opplever biskop Øygard krevende. Enkelte steder i bispedømmet har ikke DNK egne gudshus. De må derfor leie lokaler av læstadianere og Norges Samemisjon, og de har klare retningslinjer for bruk: Hverken kvinnelige prester eller prester som har et liberalt samlivssyn får forrette gudstjenester.

– Noen av disse bedehusene er vigslet til kirkelig bruk. Samtidig har eieren satt klausuler som er dels i strid med vår praksis og våre retningslinjer. Det er en uholdbar situasjon, sier Øygard.

– Med mitt syn på likekjønnet samliv er det også uvisst om jeg som biskop er velkommen, forteller han.

Vi er klart helt i ytterkanten av hva som er lov. Det er ingen god følelse

—  Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland

– Problemstillingene er ei nøtt

Da Nord-Hålogaland bispedømmeråd behandlet LIM-rapporten på sitt møte i begynnelsen av juni i ba de om å få en tiltaks- og handlingsplan til neste møte i oktober.

Det er imidlertid ikke gitt at retningslinjene blir like tydelige som utvalgets anbefalinger, tror biskopen.

– Problemstillingene er ei nøtt. Det som i hvert fall er avgjørende for meg er at ingen prest skal bli fratatt en arbeidsoppgave som i utgangspunktet er deres uten at det har vært god kommunikasjon rundt det med prosten.

Av prinsipp kan DNK heller ikke imøtekomme kravene som ligger i klausulene til bedehusene de leier, mener Øygard. Han er derfor i jevnlig dialog med de aktuelle miljøene.

En mulig løsning kunne vært å avslutte leieforholdene, påpeker han. Men det er ikke like enkelt.

– Noen steder finnes det ikke noe alternativt sted å ha gudstjenester.

– Hva tenker du om lovligheten av dagens praksiser?

– Vi er klart helt i ytterkanten av hva som er lov. Det er ingen god følelse.

– Må være pragmatisk

Nils Einar Samuelsen, som er predikant og leder for Den luthersk-læstadianske menigheten – Lyngen-retningene, uttalte til Vårt Land i mars at det er viktig at DNK respekterer avdødes ønsker om prest.

– Hvis man har hatt en overbevisning hele livet, blir det ikke riktig om den overbevisningen ikke blir respektert ved livets avslutning. Her tenker jeg at kirken må være pragmatisk.

---

Anbefalingene

LIM-utvalgets anbefalinger til bispedømmets videre arbeid:

1. Bispedømmet må skaffe en oversikt over hvilke gudshus som inngår i biskopens forordning av gudstjenester og/eller som brukes til kirkelige handlinger hvor kvinnelige prester eller andre grupper prester nektes adgang til å forrette gudstjenester og kirkelige handlinger.

2. Bispedømmet må få oversikt over hvilke regler og praksiser som finnes lokalt når menighetsmedlemmer av teologiske grunner ønsker mannlig prest.

3. Utvalget anbefaler at arbeidsgiver undersøker med likestillingsombudet om de faktiske praksisene under punkt 1 og 2 er lovlige i en organisasjon som anser kvinner og hennes prestetjeneste likestilt.

4. Utvalget anbefaler biskopen å ikke lenger forordne gudstjenester i gudshus eid av organisasjoner som diskriminerer kvinner (og andre) ved at de ikke får forrette gudstjenester og kirkelige handlinger der.

5. Utvalget anbefaler at praksisen med menighetsmedlemmer av teologiske grunner kan få gjennomslag i ønsket om mannlig prest avsluttes.

---