Ateistene gikk til rettssak mot staten. Nå foreligger dommen

– Vi mener dommen viser at staten er en formidabel motstander i retten, og at det fortsatt er en del fordommer om hva Ateistene står for, sier Hasse Bergstrøm, styremedlem i Ateistene, tidligere kjent som Hedningssamfunnet.

Nylig kunne Vårt Land melde at Ateistene har gått til søksmål mot staten etter at de i fjor fikk endelig avslag på sin søknad om å bli registrert som livssynssamfunn. Etter at partene møttes i Oslo tingrett 15. mai, foreligger nå dommen:

Staten ved Barne- og familiedepartementet frifinnes.

– Utøvelse av livssyn

Det sentrale spørsmålet for retten har vært om Ateistene møter kriteriene for å oppfylle definisjonen av begrepet livssynssamfunn i trossamfunnslovens § 1 andre ledd.

Bergstrøm, som er utdannet jurist og sosialøkonom – nå pensjonist, førte saken for Ateistene i retten.

– Vi mener vi er innafor lovens definisjon av et livssynssamfunn. Slik vi ser det har staten tolket og anvendt loven feil. Vi tror at når de bare får sett på bevisene, så tror jeg de fleste vil forstå at vi driver med utøvelse av et livssyn, ikke bare religionskritikk, uttalte han til Vårt Land i mai.

Men retten lot seg ikke overbevise.

«Retten er etter den samlede bevisførselen kommet til at religionskritikk er Ateistenes hovedaktivitet», heter det i dommen, hvor det vises til partenes gjennomgang av Ateistenes arbeidsprogram, arrangementer og publikasjoner, samt Ateistene partsforklaring.

[ Ateistene får ikke registrere seg som livssynssamfunn ]

– Ikke et livssynssamfunn

Ateistene får medhold i at saklig religionskritikk er en del av samfunnsdebatten.

«Å kunne gi uttrykk for sin tro eller livssyn og argumentere mot tros- og livssynsoppfatninger, er et helt grunnleggende element i tros- og livssynsfriheten, som også innebærer ytringsfriheter», heter det i dommen.

Men noe livssyn i trossamfunnslovens forstand, er de altså ikke, ifølge tingretten.

Retten viser at de har lagt «avgjørende vekt på at formålet med trossamfunnsloven er å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten gjennom å aktivt understøtte alle tros- og livssynssamfunn».

«Dersom tilskuddene til tros- og livssynssamfunn også skal fordeles på sammenslutninger som hovedsakelig framfører religionskritikk, vil det kunne uthule ordningen», heter det i dommen.

«Retten finner derfor at i de tilfeller en sammenslutning har religionskritikk som hovedaktivitet – slik retten har kommet til at tilfellet er for Ateistene – anses dette for å være ‘bekjempelse av religion’ i forarbeidenes forstand.»

Det er et punkt Hasse Bergstrøm protesterer på.

– Jeg er uenig i at Ateistenes religionskritikk utgjør en trussel mot andre tros- og livssynssamfunn. Vi hindrer ingen i å utøve sin tros- og livssynsfrihet, sier han.

Oppsiktsvekkende aksjoner

På 70-tallet og utover var Hedningssamfunnet en antireligiøs organisasjon som bemerket seg med sine oppsiktsvekkende aksjoner mot Den norske kirke. Siden har gemyttene roet seg. I 2017 skiftet de navn og ønsker nå å bli tatt på alvor som et livssynssamfunn.

Men noen offentlig registrering har de måttet se langt etter.

I 2021 fikk de avslag på sin søknad om registrering. Bakgrunnen for avslaget er at Statsforvalteren i Oslo og Viken mener hovedaktiviteten til organisasjonen er knyttet til å bekjempe religion.

Ateistene klaget på avslaget, men fikk ikke medhold. Heller ikke Barne- og familiedepartementet så noen grunn til å omgjøre vedtaket. Dermed valgte altså organisasjonen å gå til søksmål mot staten.

[ Ateistene ble nektet registrering. Nå møter de staten i retten ]

Slik vi ser det har staten tolket og anvendt loven feil

—  Hasse Bergstrøm, styremedlem i Ateistene

Ikke prøvd for retten før

I dommen avvises det også at Ateistenes avslag på registreringssøknaden innebærer en usaklig forskjellsbehandling vurdert mot sammenliknbare livssynssamfunn, som Human-Etisk Forbund.

Ateistene slipper å betale saksomkostninger, noe retten begrunner slik:

«Begrepet ‘livssynssamfunn’ etter trossamfunnsloven er ikke tidligere prøvd for retten, og er av en ikke ubetydelig økonomisk interesse for Ateistene, som dermed har god grunn for å prøve spørsmålet for domstolen.»

Bergstrøm sier at Ateistene ikke har tatt stilling til om de anker saken. Ankefristen er 27. august, ifølge ham.

Allerede på 80-tallet forsøkte Ateistene, som da het Hedningssamfunnet, å bli registrert som livssynsorganisasjon. Også den gang havnet saken i retten, med samme utfall som nå.