Religion

Ateistene får ikke registrere seg som livssynssamfunn

FIKK AVSLAG:  På 70-tallet var de på krigsstien mot Den norske kirke. Nå ønsker Ateistene, tidligere Hedningsamfunnet, å bli tatt på alvor som livssynssamfunn. Det må de trolig se langt etter, mener seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

– Jeg synes det er urimelig at vi som en engasjert livssynsorganisasjon for ateister ikke skal kunne nyte det samme tilskuddet som mange andre organisasjoner, herunder tre humanistiske. Til og med åsatruere får tilskudd, sier Dagfinn Eckhoff.

Ateisten Dagfinn Eckhoff mener at Jesus var en mann med «litt overveldende tanker» om seg selv, og at det er lite å lære av ham. Likevel takker han Jesus for fri i påsken.

Han er styreleder i Ateistene, tidligere kjent som Hedningssamfunnet. På 70-tallet ble organisasjonen først og fremst ble oppfattet som antireligiøs med sine oppsiktsvekkende aksjoner mot Den norske kirke. Blant annet var det ikke uvanlig å se dem på Egertorget i Oslo med en bibel i hånda, samtidig som de brukte tabuord og utskjelling, skrev Vårt Land i fjor.

Siden har gemyttene roet seg. I dag omtaler de seg som «lillebroren til Human-Etisk Forbund», teller om lag 200 medlemmer og ønsker å bli tatt på alvor som en livssynsorganisasjon.

Men en slik status vil ikke Statsforvalteren i Oslo og Viken gi dem. I november avslo de Ateistenes søknad om registrering som livssynssamfunn. Begrunnelse: Hovedaktivitetene deres er knyttet til å bekjempe religion.

– Engasjert i ateistisk syn på livet

Det er organisasjonen uenig i. De har derfor klaget saken til Barne- og familiedepartementet.

I klagen påpeker organisasjonen at de hovedsakelig driver med «aktiviteter som sprer budskapet om utviklingslæren og humanistiske verdier». «Religionskritikk er en subsidiær virksomhet som av og til er nødvendig for rydde plass for vårt livssyn», skriver de.

– Statsforvalteren har hektet seg veldig opp i begrepet «bekjempe», men det er religionskritikk vi driver med, og den foregår på høyst akademisk vis. Det er også noe Human-Etisk Forbund gjør, sier Eckhoff.

– Hva gjør Ateistene til et livssynssamfunn?

– Vi er sterkt engasjert i et ateistisk syn på livet og verden, noe som trengs for å forstå virkeligheten. Mange av oss er bekymret for hvilken klode vi etterlater til nye generasjoner, både når det gjelder natur og kultur. Religioner som forkynner himmel og helvete fratar oss evnen til ansvar for denne verden.

Faller utenfor definisjonen

Når Statsforvalteren har vurdert om Ateistene skal få status som livssynsorganisasjon, har de tatt utgangspunkt i forarbeidene til gjeldende lov, det vil si trossamfunnsloven. I dem heter det at tros- og livssynssamfunn bestemmes som «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn».

– I første rekke er det derfor tros- og livssynssamfunnenes konkrete aktiviteter som vil skille dem fra andre typer sammenslutninger, skriver Statsforvalteren i sitt avslag.

De viser til at tros- og livssynssamfunn «gjerne vil ha sammenkomster for utøvelse eller utvikling av tro eller livssyn». Det kan skje gjennom møter eller gudstjenester, bønn, meditasjon, ritualer eller tilsvarende.

Virksomheter som har andre hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, «for eksempel å fremme helse eller selvutvikling, å drøfte filosofiske spørsmål eller å bekjempe religion eller livssyn», faller utenfor definisjonen, påpeker de. Og der befinner altså Ateistene seg, mener Statsforvalteren.

Ateistene mener på sin side at de har samme grunnverdier som andre humanistiske livssynsorganisasjoner, og synes selv at de kan sammenliknes med blant andre Human-Etisk Forbund (HEF). Organisasjonen mener seg derfor forskjellsbehandlet.

I motsetning til HEF har ikke Ateistene seremonier eller ritualer, men det er heller ikke et krav for å bli registrert som livssynssamfunn, påpeker de. Organisasjonen har imidlertid flere prosjekter med debattmøter og andre aktiviteter, viser de til.

Tror ikke de når fram med klagen

– Jeg tror ikke departementet kommer til å anken deres til følge, sier Even Gran, politisk seniorrådgiver i HEF.

I fjor gav han ut boka Hedningsamfunnets historie. I den viser han blant annet hvordan Hedningssamfunnet allerede på 80-tallet forsøkte å bli registrert som livssynsorganisasjon. Den gang havnet saken i retten, men organisasjonen tapte.

– Årsaken til at de tapte rettssaken i 1983 var den samme som gjorde at de fikk avslag fra Statsforvalteren nå i 2021: Det står i forskriften at det ikke skal gis støtte til organisasjoner som hovedsakelig jobber med å bekjempe andre livssyn.

I tillegg vitnet Roar Johnsen fra HEF i rettssaken i 1983, påpeker Gran.

– Han svarte nei på spørsmål om han anså Hedningsamfunnet som en livssynsorganisasjon. Det hadde trolig en effekt.

– Hovedsakelig opptatt av religionskritikk

– Er det grunn til å ta Ateistene på alvor som livssynsorganisasjon i dag?

– Ateistene sier at de er livssynshumanister på linje med HEF, og at de driver med religionskritikk i tillegg, men i praksis, slik jeg vurderer det, så er de hovedsakelig opptatt av religionskritikk. Det er bare å følge med på hva de gjør, sier han.

For å bli ansett som et livssynssamfunn tror Gran at de må få på plass flere aktiviteter som bygger opp under livssynet deres.

– Det er for eksempel vanskelig å se at Ateistene har særlig seremonivirksomhet.

– De mener selv at ritualer og seremonier ikke er et krav for å bli godkjent som livssynssamfunn?

– Det er ikke uttrykt spesifikt i loven, men det legges stor vekt på praksis. Seremonier er et tydelig tegn på at du har en livssynsutøvelse.


Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion