Ateistene ble nektet registrering. Nå møter de staten i retten

– Det virker som om staten antar at vi bare driver med bekjempelse av religion. Det ønsker vi å motbevise i retten, sier Hasse Bergstrøm, styremedlem i Ateistene, tidligere kjent som Hedningssamfunnet.

På 70-tallet og utover var Hedningssamfunnet en antireligiøs organisasjon som bemerket seg med sine oppsiktsvekkende aksjoner mot Den norske kirke. Siden har gemyttene roet seg. I 2017 skiftet de navn og ønsker nå å bli tatt på alvor som et livssynssamfunn.

Men noen offentlig registrering har de måttet se langt etter.

I 2021 fikk de avslag på sin søknad om registrering. Bakgrunnen for avslaget er at Statsforvalteren i Oslo og Viken mener hovedaktiviteten til organisasjonen er knyttet til å bekjempe religion.

Ateistene klaget på avslaget, men fikk ikke medhold. Heller ikke Barne- og familiedepartmentet så noen grunn til å omgjøre vedtaket. Dermed valgte organisasjonen å gå til søksmål mot staten. På mandag møtes partene i Oslo tingrett.

– Har tolket loven feil

Bergstrøm, som er utdannet jurist og sosialøkonom - nå pensjonist, skal føre saken for Ateistene i retten.

– Vi mener vi er innafor lovens definisjon av et livssynssamfunn. Slik vi ser det har staten tolket og anvendt loven feil. Vi tror at når de bare får sett på bevisene, så tror jeg de fleste vil forstå at vi driver med utøvelse av et livssyn, ikke bare religionskritikk, sier han.

I forarbeidene til trossamfunnsloven heter det at tros- og livssynssamfunn bestemmes som «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn».

Virksomheter som har andre hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, «for eksempel å fremme helse eller selvutvikling, å drøfte filosofiske spørsmål eller å bekjempe religion eller livssyn», faller utenfor definisjonen, påpekte Statsforvalteren da Ateistene fikk avslag på sin søknad om registrering som livssynssamfunn.

Vi mener vi er innafor lovens definisjon av et livssynssamfunn

—  Hasse Bergstrøm, styremedlem i Ateistene, tidligere kjent som Hedningssamfunnet

[ Ateistene får ikke registrere seg som livssynssamfunn ]

Selektiv religionskritikk

– Hva gjør dere til noe mer enn bare en antireligiøs organisasjon?

– Ateistene deler det samme verdigrunnlaget som Human-Etisk Forbund. Fundamentet vårt bygger blant annet på menneskerettigheter som religionsfrihet, samt verdier som toleranse. Vi tror livets opprinnelse har en naturvitenskapelig forklaring.

Fundamentet vårt bygger blant annet på menneskerettigheter som religionsfrihet, samt verdier som toleranse

—  Hasse Bergstrøm, styremedlem i Ateistene

I sin klage til Statsforvalteren skrev Ateistene at religionskritikk «er en subsidiær virksomhet som av og til er nødvendig for å rydde plass for vårt livssyn».

– Religionskritikken vår er dessuten veldig selektiv. Vi kan for eksempel argumentere sterkt imot demonutdrivelse, samtidig som vi har stor forståelse for brorskapsfilosofien i religiøse miljøer, sier Bergstrøm.

[ Hedningsamfunnet 50 år: – De har spilt en sentral rolle i å gjøre kristne mer tolerante for kritikk ]

Ønsker svar

I det siste nummeret av medlemsbladet til Ateistene spør Bergstrøm retorisk:

«Er det utøvelse av livssyn å arrangere debattmøter om forholdet mellom menneskerettigheter og religionsutøvelse, eller er det bekjempelse av religion? Er det utøvelse av livssyn å vedta et program som tar til orde for en livssynsnøytral grunnlov, eller er det bekjempelse av religion?»

Med rettssaken ønsker de å få svar på prinsipielle spørsmål som dette.

Det er satt av én dag til hovedforhandlingen i Oslo tingrett. Regjeringsadvokat Liv Inger Gjone Gabrielsen representerer staten ved Barne- og familiedepartementet. Hun uttaler følgende om saken:

«Departementet har vurdert det slik at Ateistene faller utenfor den avgrensningen av livssynssamfunn som følger av tros- og livssynssamfunnsloven. Dette bygger etter departementets syn på en riktig tolkning av loven», skriver Gabrielsen i en e-post til Vårt Land.

Har vært i retten før

Hedningsamfunnet forsøkte på 80-tallet å bli registrert som livssynsorganisasjon. Saken endte i retten, men organisasjonen tapte.

– Årsaken til at de tapte rettssaken i 1983 var den samme som gjorde at de fikk avslag fra Statsforvalteren nå i 2021: Det står i forskriften at det ikke skal gis støtte til organisasjoner som hovedsakelig jobber med å bekjempe andre livssyn, uttalte Even Gran, politisk seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund til Vårt Land for to år siden.

[ Mannen som endret Smiths venner åpner dørene ]