Den norske kirke vil tette kunnskapshull med kurs om fornorsking og forsoning

Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverer sin rapport denne uka. I den forbindelse lanserer Den norske kirke et e-læringskurs for alle ansatte: «Fornorskning, forsoning og folkekirke: En guidet tur i Norge, Sápmi og Ruijaer». Ruijaer viser til at kurset også omfatter kvener/norskfinners erfaringer.

Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen forteller at det kom tydelig fram under en stor konferanse om forsoning i fjor der Den norske kirke var medarrangør, at det er et stort kunnskapshull om den samiske historien i kirka og i det norske samfunnet.

– Kunnskapshull må tettes før du kan gjøre noe annet eller mer. Vi må vite hva som har skjedd, ellers forstår vi ikke samtiden. Dette er en del av den norske historien som vi vet altfor lite om, sier Vad Nilsen.

Quizer og refleksjonsspørsmål

Kurset består av fire leksjoner på 45-60 minutter. Det er spilt inn i Oslo og flere deler av Sápmi og inneholder videoer, lydfiler, tekst, quizer og refleksjonsspørsmål. Temaene er:

1. En reise i norsk nasjonsbygging. Fornorskingspolitikken
2. En flerstemmig fortelling. Samer og kvener/norskfinner
3. Det utsatte oppgjøret. Sannhets- og forsoningskommisjonen
4. Forsoningens vei. Utfordring og mulighet for kirke og samfunn

Den som har utviklet kurset, er Tore Johnsen, førsteamanuensis ved VID vitenskapelig høyskole. Han har selv samisk bakgrunn, og har de siste årene forsket på og undervist om sannhets- og forsoningsarbeid.

– Den norske kirke har tatt et eierskap og tenker ambisiøst om at dette skal rulles ut i full bredde i kirken, sier Johnsen.

Ifølge Vad Nilsen har biskopene vært tydelige på at alle prester skal ta kurset, og oppfordrer alle andre ansatte til å ta det, gjerne sammen.

Fra det kjente til det ukjente

Johnsen håper at kurset kan fungere både for de som vet lite fra før og de som vet mye.

– Vi prøver å gå fra det kjente til det ukjente og starter fortellingen framfor Stortinget med noen ganske kjente ting, blant annet Georg Sverdrup. Men jeg tror at det kan komme noen overraskelser underveis for de aller fleste, sier han.

Også statuen av P. A. Munch utenfor Universitetet i Oslo blir å se i kurset. P. A. Munch var en del av den norske historiske skole, som tilførte noe av tankegodset som preget fornorskingsperioden fra midten av 1800-tallet.

En video fra Trondheim tar utgangspunkt i Wilhelm Andreas Wexelsen, som var en sentral statsråd i overgangen til hovedfasen av fornorskingen, og som ifølge Johnsen beveget seg ganske sømløst mellom det kirkelige og politiske.

---

Sannhets- og forsoningskommisjonen

• Leverer torsdag klokka 12 sin rapport til Stortingets presidentskap.
• Norske myndigheter har frem til slutten av 1900-tallet ført en politikk overfor samene, kvenene/norskfinnene og skogfinnene som fikk alvorlige negative konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår, kjent som fornorskingspolitikken.
• Etter påtrykk fra Sametinget vedtok Stortinget i 2017 å opprette en offentlig kommisjon for å granske fornorskingspolitikken og dens virkninger.
• Granskingen skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen.

Kilde: Sannhets- og forsoningskommisjonen

---

Ta stafettpinnen videre

Forskning på forsoningsprosesser viser at en av de store utfordringene etter en slik rapport, er å få til en prosess der kunnskapen kommer ut i samfunnet og preger utviklingen videre.

– I kurset prøver vi å gi en forståelse av at fornorskingspolitikken handlet om norsk nasjonsbygging, slik at man ikke reduserer det til et norsk spørsmål om minoritetene. Dette var en norsk nasjonsbygging som fikk konsekvenser for samer, kvener, og norskfinner, sier Johnsen.

Skogfinner ble lagt til i Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, men var ikke med i bestillingen til e-læringskurset. Kurset gir også en innføring i hvilke temaer som ser ut til å komme opp i forlengelse av rapporten.

– Det er en stafettpinne som gis videre torsdag. Der kan kurset ha en viktig funksjon ved at dette ikke reduseres til en politisk prosess på Stortinget, men blir en stor samfunnssamtale, sier Johnsen.

Vad Nilsen sier at Kirkerådets ledelse planlegger å få lest rapporten i løpet av 14 dagers tid, og så gjøre vurderinger av hva Den norske kirke bør ta tak i.

– Vi har jobbet mye med samisk kirkeliv, og ikke mye med kvensk kirkeliv. Derfor har vi en antagelse om at det er der vi får stor kritikk. Den prøver vi å gjøre noe med i måten vi jobber på nå, sier hun.

[ Kommisjonen vil fortelle en skjult del av norsk historie ]

[ Søkjer sanninga blant sjøsamar ]