Mellomkirkelig Råd fordømmer ledelsen i Den russisk-ortodokse kirke i forkant av møte i Kirkenes Verdensråd

Torsdag 4. mai møttes Mellomkirkelig råd (MKR), Den norske kirkes «utenriksdepartement», for blant annet å diskutere hvordan de skal forholde seg til at Den russisk-ortodokse kirke støtter den russiske krigføringen i Ukraina.

Et bakteppe for diskusjonen var at Folkekirkens Mellemkirkelig råd i Danmark nylig sendte et brev, datert 3. mai, til den russisk-ortodokse kirkes overhode, patriark Kirill. I brevet fordømmer danskene Kirills bruk av teologi til å rettferdiggjøre invasjonen av Ukraina. Nå følger MKR etter med liknende toner.

«Den russisk-ortodokse kirkeledelse forsvarer i realiteten det folkerettsstridige og umoralske angrepet på Ukraina og også grove menneskerettighetsbrudd,» skriver Mellomkirkelig råd i et vedtak Vårt Land har fått innsyn i.

Begge rådenes fordømmelser kommer én måned før det neste møtet i sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd, som skjer 22. til 23. juni.

Til tross for fordømmelsen, mener Mellomkirkelig råd at man av ulike grunner ikke kan utestenge den russisk-ortodokse kirken fra verdensrådet. De anser dette som en arena hvor de kan gjøre deres kritikk kjent i møte med nettopp den russisk-ortodokse kirke.

– Det er en pragmatisk tilnærming, sier Einar Tjelle, internasjonal direktør i Mellomkirkelig råd, til Vårt Land.

---

Vedtaket

Mellomkirkelig råds vedtak om den russisk-ortodokse kirke består av fire punkter (her kortet ned):

• MKR fordømmer Den russisk-ortodokse kirkeledelses teologiske legitimering og rettferdiggjøring av krigen.
• MKR ber DNKs medlemmer i KVs sentralkomite under møtet i juni om å støtte Den ukrainsk-ortodokse kirkes søknad om medlemskap i KV, og å framføre MKRs tydelige kritikk av Den russisk-ortodokse kirkes legitimering av krigen.
• MKR ber om at russere i Norge ikke må stigmatiseres, men møtes med respekt.
• MKR ber om at Ressursbanken oppdateres for lokalmenigheter i møte med både ukrainere og russere i Norge.

---

– Russere må ikke stigmatiseres

Rådet innleder sitt nye vedtak med å si at de slutter seg til Bispemøtets uttalelse om krigen i Ukraina av 16. februar 2023, en uttalelse hvor Bispemøtet gikk hardt ut mot ledelsen i den russisk-ortodokse kirken. Da sa preses Olav Fykse Tveit at «ledelsen i Den russisk-ortodokse kirke bidrar aktivt til å legitimere krigen og regimets propaganda», og at Bispemøtet «tar sterkt avstand fra dette misbruk av kristen tro og tradisjon».

At Bispemøtet allerede har kritisert den russisk-ortodokse kirken, er grunnen til at Mellomkirkelig råd ikke har kommet med en offisiell uttalelse med punktene fra forrige ukes vedtak, ifølge Tjelle.

I Bispemøtets uttalelse ble det påpekt at ikke alle russere støtter krigen. Dette er et poeng som utbygges i rådets vedtak, der de ber om at russere i Norge må respekteres, ikke stigmatiseres.

– Krevende for russere i Norge

Tjelle sier det er krevende å være russer i Norge i dag.

– Blant kirkefolk i den russisk-ortodokse kirke i Norge og utenfor Russland har man tatt forskjellige posisjoner til krigen. Vi har for eksempel en god relasjon til flere prester i Den russisk ortodokse kirke. De har deltatt på fredsmarkeringer. Og noen steder betjener Den russisk-ortodokse kirke både ukrainere og russere.

Tjelle presiserer at kritikken er rettet mot kirkeledelsen, ikke øvrige troende russisk-ortodokse.

– Vi er opptatt av at vi må være tydelige mot kirkeledelsen, samtidig som vi har en mer fleksibel holdning til øvrige medlemmer av kirken, også prestene. Men det gjelder særlig russere i Norge. Vi har i Den norske kirke flere organister som er russere, flere fra den russisk-ortodokse kirke.

Soldaten ofrer seg selv for andre, og derfor tror vi at dette offeret vasker bort alle synder som en person har begått.

—  Patriark Kirill

«En teologi som vanskeliggjør det økumeniske samarbeidet»

Patriark Kirill har blitt kritisert for å understøtte Vladimir Putins og Russlands krig i Ukraina gjennom sine ukentlige prekener. I oktober i fjor sammenliknet Kirill russiske soldaters innsats, og eventuelle død i krigen mot Ukraina, med Jesu sonoffer.

– Soldaten ofrer seg selv for andre, og derfor tror vi at dette offeret vasker bort alle synder som en person har begått, sa han.

Mellomkirkelig råd, mener slik som Bispemøtet, at Den russiske ortodokse kirkes ledelse bruker teologi til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina.

«En slik teologi er i strid med, og vanskeliggjør det økumeniske fellesskapet», står det i det nye vedtaket.

Vil ikke suspendere

Vårt Land har tidligere omtalt en sak hvor en ukrainsk og en norsk teolog har stilt seg kritiske til den russisk-ortodokse kirkes deltakelse i Kirkenes verdensråd. Teolog Gyrid Gunnes har ment at verdensrådet må suspendere det russiske lederskapet.

Den norske kirke har fra før av lagt Samarbeidsrådet med kirker i Barentsregionen på is. Her har bispedømmene Nord- og Sør-Hålogaland møtt russisk-ortodokse representanter sammen med samiske, finske og svenske representanter. Men Mellomkirkelig råd sier ikke at de vil forsøke å få de russisk-ortodokse suspendert fra Kirkenes verdensråd.

– Man kan ikke uten videre suspendere Den russisk-ortodokse kirke fra Kirkenes verdensråd, ettersom de er en stor medlemskirke. En eventuell utestengelse vil hindre for dialog, og vi tror dialog mellom kirker er viktig særlig når stater kriger, sier Tjelle.

Ukraineren Cyril Hovorun har kalt forsøk på dialog med Den russisk-ortodokse kirke i verdensrådet mislykket.

Hovorun var Kirills teologiske rådgiver til han sa opp i 2012 etter å ha advart mot Kirills nasjonalistiske ideologi. Hovorun ønsket ikke å delta på verdensrådets generalforsamling i 2022, og sa at den russiske delegasjonen ikke var der for dialog, «men for å fremme Kremls agenda.».

[ Ukrainas ortodokse kirker: – Mangel på interesse hos norske medier ]

– Hvorfor ønsker dere å fortsette dialogen i Kirkenes verdensråd, Tjelle?

– Det handler om en forståelse av Kirkenes verdensråd som et slags kirkelig FN. Nå er det en av de få stedene vi faktisk møtes, og vi må tro at det kommer en tid etter denne krigen, og da handler det om å få til forsoning og å gjenoppbygge tillit. Hadde vi gått hardt ut og insistert på at de måtte kastes ut, hadde vi nok avskåret muligheten for dialog, selv om dialogen i dag ikke er veldig fungerende, sier Tjelle.

Neste møte i sentralkomiteen i verdensrådet er 22. – 23. juni i år. Den norske kirkes representanter er Ingeborg Midttømme, biskop i Møre, og Kjetil Fretheim, professor ved MF vitenskapelig høyskole. Mellomkirkelig råd ber i sitt vedtak om at de to framfører den «tydelige kritikk av Den russisk-ortodokse kirkes legitimering av krigen», og at de støtter Ukrainas ortodokse kirkes søknad om medlemskap i Kirkenes verdensråd. De må ikke forveksles med Den ukrainsk ortodokse kirke.

---

Ortodokse kirker i Ukraina

• Den ukrainske ortodokse kirke er tradisjonelt tilknyttet Moskva-patriarkatet, og har samtidig stor grad av indre selvstendighet. Lederen for Den ukrainske ortodokse kirke i Kyiv er metropolitt Onufrij, som igjen er underordnet Moskvas patriark Kirill.
• Ukrainas ortodokse kirke er en selvstendig ortodoks kirke. Den ble dannet i 2018 da to utbryterkirker fra Den ukrainske ortodokse kirke slo seg sammen. I 2019 ble Ukrainas ortodokse kirke anerkjent av det økumeniske patriarkat i Konstantinopel, ved patriark Bartolomeus. Moskva-patriarkatet anerkjenner ikke kirken.

---