Religion

Mener russisk-ortodokse brukte Kirkenes Verdensråd til å fremme Kremls agenda

KRIG I UKRAINA: Cyril Hovorun kaller forsøket på dialog med Den russisk-ortodokse kirke mislykket. Gyrid Gunnes ber om suspensjon. Men preses Olav Fykse Tveit forteller en annen historie fra forrige ukes generalforsamling.

Kirkenes Verdensråd (KV) har brukt behovet for dialog som begrunnelse for å ønske Den russisk-ortodokse kirke velkommen til generalforsamlingen nylig og ikke å stenge den ute fra organisasjonen.

– Jeg kan ikke se noe forsøk på en meningsfull dialog i løpet av generalforsamlingen, skriver Cyril Hovorun i et svar på e-post til Vårt Land.

Hovorun er ukrainsk og var patriark Kirills teologiske rådgiver til han sa opp i 2012, etter å ha advart mot Kirills nasjonalistiske ideologi.

Han ønsket ikke å delta på KVs generalforsamling i Tyskland på grunn av den russiske deltagelsen, men sier han har fått detaljerte rapporter fra andre som deltok. Hovorun mener den russiske delegasjonen ikke var der for dialog.

– Hensikten var ikke dialog, men å fremme Kremls agenda, mener han.

Fremmet russisk narrativ

Han viser til at et medlem av den russiske delegasjonen, metropolitt Leonid av Klin, postet på sosiale medier etter samlingen: «Takk Gud, vi fullførte vårt oppdrag og gjorde det vi kunne».

Klin beskrev den ukrainske delegasjonens opptreden som «kjedelig», fordi det ikke var noen «femen-gruppe» der (toppløse feministiske aktivister).

Den eneste åpningen for dialog var ifølge Hovorun da dokumentet «Krigen i Ukraina, fred og rettferdighet i Europa» skulle diskuteres. Da fikk de ukrainske delegatene ett minutt hver, mens russiske Filaret Bulekov fikk seks minutter.

– Han brukte disse minuttene til å fremme det russiske narrativet om krigen, skriver Hovorun.

– Karikatur av dialog

Den ukrainske delegaten Oleksandra Kovalenko brukte ifølge Hovorun sitt minutt til å komme med sin reaksjon:

«Kjære brødre og søstre, jeg ber dere om å høre på meg og ikke kompromittere den åpenbare sannheten for å være diplomatiske. Bare kall dette hva det er: russisk aggresjon mot Ukraina. Hvis ikke kirkene løfter sine stemmer når vold og urett skjer, vil vi fortsatt være «jordens salt»?»

Hun ba også de russiske delegatene om å holde opp sine stemmekort hvis de var imot Russlands krig mot Ukraina. Ingen av dem løftet stemmekort eller hender.

– Dette var en karikatur av dialogen, og Kirkenes Verdensråd bidro til at dette ble mislykket, skriver Hovorun.

Han mener at KV skulle ha lyttet til det Tysklands forbundspresident Frank-Walter Steinmeier sa i sine velkomstord under åpningen:

«Dialog må kaste lys over hva som skjer. Dialog må bringe oppmerksomhet til urett, identifisere ofre og overgripere – og deres medhjelpere. Likevel kan dialog, hvis den ikke beveger seg forbi fromme ønsker og vage generaliseringer, i verste fall bli en plattform for hevn og propaganda».

– Burde suspendert Den russisk-ortodokse kirke

Teolog Gyrid Gunnes har i sosiale medier etterlyst en debatt om «hvorvidt KV burde suspendere den Den russisk-ortodokse kirke fra det felleskirkelige fellesskapet» etter generalforsamlingen.

Til Vårt Land utdyper Gunnes at hun mener KV må suspendere lederskapet i Den russisk-ortodokse kirke.

– I uttalelsen må man være tydelig på at dette er en kritikk av lederskapet – ikke vanlige troende i Den russisk-ortodokse kirke, sier Gunnes, som er prest i Den norske kirke og førsteamanuensis i diakoni ved VID vitenskapelige høyskole.

Gyrid Gunnes er prest, feminist og kunstner.

Samtidig understreker hun at KV må støtte og ha uoffisiell dialog med opposisjonelle innenfor Den russisk-ortodokse kirke.

– KV må vise både lederskapet i kirken og det russiske folk at vi ikke kan akseptere en kirke som støtter oppunder angrepskrig mot et annet suverent land, og at en sånn militarisert religion har stilt seg utenfor det kristne fellesskapet.

Gunnes mener at det må virke merkelig for den russiske opposisjonen at vestlige kirker ikke tar i bruk alle virkemidler for å vise hvor uakseptabel Den russisk-ortodokse kirkes relasjon til staten er.

– KV burde ikke tillatt Den russisk-ortodokse kirke å delta i uttalelsen som fordømte krigen, uten å forsikre seg om at den var forankret i et reelt ønske om endring. Da blir uttalelsen heller et uttrykk for maktesløshet og undergraver KVs troverdighet, sier hun.

Mener ettertiden vil dømme KV for «unnfallenhet»

– Det heter i uttalelsen fra KV at partene forplikter seg til dialog videre. Mener du dette i realiteten har liten verdi?

– Her er det ikke dialog som må til. Russland må trekke ut styrkene, sier Gunnes.

Hun mener at ettertiden kommer til å dømme KV hardt for det hun mener er «unnfallenhet». Gunnes spør også hvor troverdig ønsket om å «dekolonisere-teologien» virker, hvis ikke man setter alle kluter til for å forhindre at teologi brukes til å kolonialisere et annet land.

Biskop Olav Fykse Tveit. Foto: Margunn Sundfjord / NPK

– Fikk lite vekt

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, var blant de mange tusen delegatene på generalforsamlingen i KV.

Til Vårt Land forteller han en annen historie om russisk-ortodokse Filaret Bulekovs raljering med Ukraina-uttalelsen til KV:

– Det denne russeren sa fikk liten vekt. Det var ikke et tungt innlegg. Han kalte teksten verdiløs, men kom ikke så mye til orde utover det, sier Tveit.

Derimot var den nye, selvstendige ukrainsk-ortodokse kirken til stede med en delegasjon på elleve, påpeker preses, selv om medlemskap i KV ennå ikke er innvilget.

– KV ga deres kirkeleder mye mer taletid enn Den russisk-ortodokse kirkes. Den ukrainske kirkelederen fikk holde en egen tale, som var mye mer substansiell enn den til russeren det vises til. Jeg tror KV ga noen signaler på den måten, sier Tveit.

– Ikke i Kirkenes Verdensråds ånd å droppe dialog

Olav Fykse Tveit sier seg enig i at «generalforsamlingens format ikke nødvendigvis er veldig effektiv for en grundig dialog».

Samtidig kan russisk-ortodoks deltakelse på en slik stormønstring tenkes å bidra til uoffisiell dialog, skal vi tro preses.

– Spørsmålet er hvordan man kan få til møter der man snakker åpent og ærlig med hverandre, og der man forsøker å påvirke og komme videre. Der hadde nok generalforsamlingen en viss betydning. Visse delegasjoner og mennesker hadde noen slike møter, deriblant den engelske erkebiskopen av Cantebury, sier Tveit.

Hans inntrykk er at det var lite stemning for å suspendere russerne på møtet. Det er heller ikke gjort i en håndvending rent teknisk, påpeker han.

– Synes du linjen med å forsøke dialog er riktig?

– Man vet aldri hva som er det riktige. Alternativet er å ikke møtes. Det er ikke i KV sin ånd å la være å forsøke dialog.

Han mener dokumentet KV vedtok om krigen i Ukraina hadde brodd mot Russlands angrep. Den ber om et kirkelig, diplomatisk og politisk forsøk på å finne en slutt på krigen gjennom dialog, sier Tveit.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion