Tidligere denne uka skrev Bjørn Johan Berger fra Norsk-ukrainsk venneforening i et lengre innlegg på Twitter-innlegg. Der kritiserer han medias dekning av den pågående konflikten rundt Grotteklosteret i Ukraina, og av de ortodokse trossamfunnene i landet generelt:
«Når journalister ikke forklarer godt nok om ortodokse trossamfunn i Ukraina kan det gå galt», innleder han. I tråden som følger gir han flere eksempler på artikler som han mener ikke var nyanserte nok.
– Når det ikke gis noen bakgrunn eller kontekst for konflikten, forstår man heller ikke hvorfor aktørene handler som de gjør. Da står man i fare for å skape «falsk balanse» og videreformidle russiske narrativer, sier han til Vårt Land.
Ifølge Berger er dekninga av ukrainsk religiøsitet prega av at både journalister og lesere har et lavt kunnskapsnivå om de ulike ukrainske kirkesamfunnene og deres historie. Likelydende navn, kompleks historie og innviklede organisasjonsstrukturer er bare noe av det som gjør det vanskelig å holde tunga rett i munnen.
– Nyhetsartikler må jo gjerne være korte, og det medfører nødvendigvis at de ofte er litt overfladiske. Men hvis man ikke klarer å presse inn noe elementær bakgrunnskunnskap klarer man heller ikke å skjønne hva saken egentlig handler om.
Konflikt mellom kirkene
Vårt Land har tatt Berger på ordet, og bedt to eksperter om å gi et bakteppe for de religiøse konfliktene i Ukraina. Vebjørn Horsfjord, professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, og Caroline Serck-Hanssen, forfatter og kunst- og kulturhistoriker, hjelper oss å forstå mer av forskjellene og historien.
– Er det mangel på kunnskap hos norske medier når det gjelder den religiøse situasjonen i Ukraina?
– Noen store medier har dekket den religiøse siden av konflikten godt og nyansert. Generelt er det mer mangel på interesse enn direkte misforståelser. Jeg tror mange i Norge synes det er fremmed at religion kan være en viktig identitetsmarkør, også blant dem som ikke er særlig praktiserende eller troende, slik tilfellet er for mange i Ukraina, sier Horsfjord.
I dag er det to ortodokse kirker i Ukraina: Den ukrainske ortodokse kirke og Ukrainas ortodokse kirke. Til tross for lignende navn og den samme ortodokse tro, står de to kirkene ganske steilt mot hverandre.
Den ukrainske ortodokse kirke er tradisjonelt tilknyttet Moskva-patriarkatet, og har samtidig stor grad av indre selvstendighet. Lederen for Den ukrainske ortodokse kirke i Kyiv er metropolitt Onufrij, som igjen er underordnet Moskvas patriark Kirill.
Ukrainas ortodokse kirke er en selvstendig ortodoks kirke. Den ble dannet i 2018 da to utbryterkirker fra Den ukrainske ortodokse kirke slo seg sammen. I 2019 ble Ukrainas ortodokse kirke anerkjent av det økumeniske patriarkat i Konstantinopel, ved patriark Bartolomeus. Moskva-patriarkatet anerkjenner ikke kirken.
Konflikten mellom Ukrainas ortodokse kirker går mange tiår tilbake i tid, og har blitt intensivert av krigen som Russland fører mot Ukraina. Uenigheten handler både om kirkejuss, og om man er proukrainsk eller prorussisk.
Etter ortodoks forståelse kan det kun være én kirke på et geografisk territorium, og opprettelsen av Ukrainas ortodokse kirke bryter med dette prinsippet.
Jeg tror mange i Norge synes det er fremmed at religion kan være en viktig identitetsmarkør
— Vebjørn Horsfjord
– Det skjer en forskyvning mellom kirkene
Tradisjonelt er Den ukrainske ortodokse kirke klart størst i landet, men Horsfjord forteller at dette er i ferd med å endre seg.
– Noe av det som skjer er vektforskyvning mellom kirkene. Flere ukrainere skifter tilhørighet fra den Moskvastyrte kirken til den selvstendige, sier Vebjørn Horsfjord.
Flere hundre menigheter skal ha skiftet kirkesamfunn.
Også den ukrainske staten involverer seg i konflikten, noe som ble tydelig da myndighetene nylig sa opp leieavtalen med Den ukrainske ortodokse kirke i Grotteklosteret i Kyiv.
[ Trekker seg ut av kirkepolitikken: Tøft å stå i debatter om LHBT-personers plass i Den norske kirke ]
---
Den ortodokse kirke
- Ortodoks betyr «rettroende», og peker på at kirken forstår seg selv som forvalter av den rette lære fra Oldkirken
- Skiltes i 1054 fra den delen av kirken som seinere ble Den katolske kirke, etter uenighet om blant annet treenighetslæren
- Består av en rekke selvstyrende kirker organisert etter geografisk område og kirkespråk. De enkelte kirkene ledes av en patriark.
- Den ortodokse kirke har, i motsetning til Den katolske kirke, ikke noe samlende overhode. Likevel har den historisk sett på seg selv som ett kirkesamfunn.
- Etter at patriarken av Konstantinopel i 2018 anerkjente Ukrainas ortodokse kirke som en autokefal (selvstendig) kirke har imidlertid Den russisk-ortodokse kirke brutt nattverdsfellesskapet med flere av de gresk-ortodokse kirkene.
Kilde: Store norske leksikon
---
Mener kirken står i en skvis
Grotteklosteret eies av staten, men har i lengre tid vært brukt av Den ukrainske ortodokse kirke. Den 29. mars i år ble avtalen avsluttet, og munkene som bor i klosteret må flytte ut. Munkene ønsker ikke å forlate stedet, og utenfor har Kyivs innbyggere protestert både for og mot avgjørelsen. Vårt Land omtalte saken i forrige uke.
Klosteret står på UNESCOs verdensarvliste, og huser både munkekloster, Kyivs teologiske akademi, flere kirker, samt relikvier og helgengraver.
Bakgrunnen for oppsigelsen og utkastelsen skal være at det ble sunget prorussiske sanger på en gudstjeneste, samt at ukrainske myndigheter under en ransakelse av klosteret fant blant annet prorussisk litteratur og rubler. Myndighetene har tidligere uttalt at de jobber for å forhindre russisk infiltrering hos religiøse aktører i Ukraina.
Verken munkene eller det teologiske akademiet har noe annet sted å oppholde seg per dags dato, ifølge Caroline Serck-Hanssen.
– Jeg kan forstå at myndighetene ser på dette som en sikkerhetsrisiko, men den store majoriteten av medlemmene og prestene i Den ukrainske ortodokse kirke er ukrainere, og de fleste er på Ukrainas side i krigen, sier Serck-Hanssen.
Både Serck-Hanssen og Horsfjord sier det finnes prorussiske i kirken, men at de ikke er i flertall.
– Den ukrainske ortodokse kirke har uttalt seg tydelig til forsvar for Ukraina. De står i en skvis, en spagat mellom Moskva-patriarkatet og sin identitet som ukrainere, mener Horsfjord.
Mot Russland – men også mot hverandre
Da Russland angrep Ukraina i februar 2022, tok metropolitt Onufrij, leder av Den ukrainske ortodokse kirke i Ukraina, til ordet og fordømte angrepet. Onufrij sammenlignet krigen med Kains brodermord på Abel, og oppfordret Russlands president til å avslutte angrepet.
Den 27. mai i fjor kom kirken med en uttalelse hvor de ga uttrykk for at de stod på Ukrainas side i krigen, og tydeliggjorde sin selvstendighet fra Moskva-patriarkatet.
Patriark Kirill i Moskva svarte at uttalelsen ikke endret på noe, og at Den ukrainske ortodokse kirke fremdeles både var underlagt Moskva og hadde stor grad av selvstendighet.
En ortodoks kirke kan ikke løsrive seg fra moderkirken dersom denne ikke anerkjenner løsrivelsen, forteller Caroline Serck-Hanssen.
Ifølge Vebjørn Horsfjord har flere spurt seg om Den ukrainske ortodokse kirke kan gjennomføre et brudd med Moskva, og slå seg sammen med Ukrainas ortodokse kirke. Selv tror han ikke at dette er sannsynlig.
– Uttalelsen som kom den 27. mai er veldig kritisk til Ukrainas ortodokse kirke.
Den ukrainske ortodokse kirke har uttalt seg tydelig til forsvar for Ukraina. De står i en skvis, en spagat mellom Moskva-patriarkatet og sin identitet som ukrainere
— Vebjørn Horsfjord
Kompleks historie
Fra 1990 ble det innført religionsfrihet i Ukraina. Da Sovjetunionen ble oppløst året etter, lå veien åpen for dannelsen av nye ukrainske kirkesamfunn.
To nye kirker ble opprettet på begynnelsen av 90-tallet. Begge forstod seg selv som ortodokse, men ingen av dem ble godkjent i det store ortodokse fellesskapet.
– En av dem var en ukrainsk kirke i diasporaen som flyttet hjem da Sovjetunionen ble oppløst, og reetablerte seg i Ukraina. De ønsket stor avstand til Russland da de kom tilbake, sier Horsfjord.
Det var de to kirkene som ble opprettet på starten av 90-tallet som slo seg sammen til Ukrainas ortodokse kirke i 2018.
[ Caroline Serck-Hanssen: Den ortodokse kirken i Ukraina - hva nå? ]
