Hva skjedde i påsken? Tre teologer forklarer

Denne saken ble først publisert påsken 2023.

«Enda en Messias korsfestet av romerne» kunne lett vært oppsummeringa av fortellinga om Jesus fra Nasaret – dersom han, som så mange mislykkede profeter før ham, hadde falt i historiens glemmebok.

Men slik gikk det ikke. I stedet endte historien om Jesu korsfestelse og oppstandelse opp med å danne grunnlaget for den viktigste feiringa i verdens største religion.

Hva er det med påskefortellinga som gir den slik sprengkraft? Hvilke bånd har den kristne høytiden til den jødiske påskefeiringa? Hvordan ble Jesu siste påskeuke oppfatta i sin samtid, og hvordan bidro det som skjedde i påska til å skape en ny religion?

Vårt Land har bedt teologene Anne Katrine de Hemmer Gudme, Karl Olav Sandnes og Notto R. Thelle om å oppfriske religionsundervisninga og dra oss gjennom påskefortellinga. Gjennom påsken vil Vårt Land publisere flere artikler der teologene kommenterer høytidens begivenheter: palmesøndag, renselsen av tempelet, skjærtorsdag, langfredag og påskedag.

Myten om éi påskefortelling

Før vi tar fatt på hendelsene i påskeuka, vil teologene legge noen viktige premisser til grunn:

• Påskefortellinga gjengis i alle de fire evangeliene (evangeliene etter Markus, Matteus, Lukas og Johannes). I stedet for å blande alt sammen i éi fortelling sier teologene at de fire evangeliene heller bør forstås som en rundebordssamtale, hvor evangelistene kommer med ulike perspektiver og tolkninger av den samme hendelsen.
• Evangelienes påskefortellinger er tett sammenvevd med religionen, historiene og symbolikken i Det gamle testamente. Det er derfor umulig å ikke forholde seg til Det gamle testamente, dersom man ønsker å forstå bakgrunnen for Jesu siste uke før han ble henretta.

[ Anne Marie Børud hadde planlagt korleis ho skulle ta sitt eige liv. Så skjedde det noko ]

En jødisk høytid

Påska er i utgangspunktet en jødisk høytid. Gudme forteller at påska, eller pesach på hebraisk, er ei feiring til minne om israelittenes frigjøring fra slaveriet i Egypt. Ordet betyr «å gå forbi», og viser til øyeblikket da Gud ifølge Bibelen tar livet av alle førstefødte i Egypt.

For å skåne israelittenes barn får Moses beskjed om at hver husstand skal slakte et lam. Blodet fra lammet skal de så pensle på dørkarmene slik at Gud kan kjenne igjen, og gå forbi, husene deres.

– Det er et tydelig refreng i Det gamle testamente, denne begeistringa over denne fantastiske guddommelige frelseshandlinga. Deres gud hadde vunnet over den mektigste kongen i verden! Og dette foregriper også den kristne påskefeiringa, hvor Gud vinner en ny seier og utfører ei ny frelsesgjerning.

Høytidens høydepunkt er derfor påskemåltidet med det slaktede påskelammet. Det er ei privat feiring som foregår i hjemmet. Men ettersom israelittene seinere i bibelfortellingene får seg et eget land og templer fikk høytiden også elementer av en offentlig fest, forklarer Gudme.

De siste århundrene før Kristus vokste tempelet i Jerusalem fram som det viktigste stedet for tilbedelse av guden Jahve. Det var kulten rundt dette tempelet som la grunnlaget for religionen vi i dag kjenner som jødedom.

– Kort sagt er det dette som er bakgrunnen for at Jesus og disiplene i det hele tatt befinner seg i Jerusalem. De skal ta del i denne pilegrimsfesten, leie seg et rom og feire påskemåltidet sammen, sier hun.

Les mer:

• Palmesøndag: Neppe så stort opptog som mange tror
• Den stille uke: – Var ikke stille i det hele tatt
• Skjærtorsdag: Jesus bryter med maskulinitetsidealet
• Langfredag: Hva betyr Jesu død?
• Påskemorgen: – Et annet og større håp

---

Teologer om påskeuka

Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på gammeltestamentlig religion i dens kulturelle og historiske kontekst.

Karl Olav Sandnes er professor i teologi på MF vitenskapelige høyskole, hvor han leder seksjon for studier av Det nye testamentet.

Notto R. Thelle er professor emeritus ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har også gitt ut flere bøker.

---

Bildene i denne saken er illustrert med flanellograf – ei filttavle som man kan feste figurer og iscenesette historier på. Flanellografene er særlig forbundet med tradisjonell søndagsskoleundervisning. Denne utgaven ble først gitt ut av Betty Lukes i 1966.

Takk til Søndagsskolen Norge og Ljan kirkes barnehage for utlån!