Etter at Jesus ankommer Jerusalem på palmesøndag oppsøker han tempelet. Her begynner han å undervise, samtidig som han raljerer mot det religiøse lederskapet.
Ifølge evangeliene etter Markus, Matteus og Lukas oppdager Jesus at forgården til tempelet er en yrende markedsplass, hvor kjøpmenn selger offerdyr og veksler valuta.
Synet får Jesus til å reagere – og aksjonere.
En profethandling
Vårt Land har bedt teologene Anne Katrine de Hemmer Gudme, Karl Olav Sandnes og Notto R. Thelle om å dele sine perspektiver på hva som skjedde da Jesus ankom tempelet.
– Vi kaller det gjerne «den stille uke», men uka var jo ikke stille i det hele tatt, sier Thelle.
Ifølge evangelistene ramponerer han markedsplassen. Han velter salgsbodene og jager ut folkemengden, mens han roper at tempelet har blitt omgjort til en «røverhule». Det er et uttrykk han henter fra den gammeltestamentlige profeten Jeremia.
Denne episoden omtales gjerne som «renselsen av tempelet», men det navnet har man ifølge Sandnes gått bort ifra i moderne bibelforskning.
– Det får det jo til å høres ut som et oppussingsprosjekt. «Tempelaksjonen» er et bedre navn. Det gir et mer politisk anslag over hendelsen, og reflekterer også at det er noe ødeleggende ved det.
Ifølge Sandnes må tempelaksjonen forstås som en profethandling. Profetene var nemlig ikke bare talere, de forkynte også gjennom handlinger.
Radikale Jesus
Thelle trekker også fram Makkabeeropprøret som en ofte glemt referanse. Opprøret hadde funnet sted mot grekernes okkupasjon av Palestina 200 år tidligere, og markeres i den jødiske Hanukka-feiringa.
Han forklarer at grekerne hadde fylt tempelet med hedenske guder, som makkabeerne rensa ut.
Men når Jesus renser ut tempelet er det ikke de fremmede gudene han går til angrep på – det er jødenes egen religiøsitet han angriper, påpeker Thelle. Han mener historien kan tolkes som en kritikk av alle religioners hang til å «blande børs og katedral».
– Jesu raseri i møte med urettferdighet og hykleri var først og fremst et uttrykk for Guds kjærlighet.
– Vi glemmer ofte hvor radikal Jesus var. Hvis han hadde kommet nå og sett hvordan vi lever kristendommen, hvilke bord hadde han veltet – hvilke hierarkier, hvilke maktkonstellasjoner? Det tør jeg nesten ikke å tenke på …
[ Palmesøndag: Neppe så stort opptog som mange tror ]
Gudme ønsker imidlertid å gi ta de stakkars kjøpmennene i forsvar. Hun mener kjøpmennene ikke nødvendigvis var «kjipe folk», slik det ofte framstilles.
– Folk valfartet til byen fra hele Middelhavet, og det er ikke nødvendigvis så lett å komme seg rundt med alexandrinske gullmynter i Jerusalem. Man kan også se på det som en servicefunksjon, på samme måte som man har vekslekiosker på flyplassen.
Tempelet skal falle
En annen, og svært provoserende, ting Jesus gjør, er å spå at tempelet skal legges i ruiner, men at han skal reise det opp etter tre dager.
Dette er også noe som blir brukt imot ham under rettssaken seinere.
Omtrent 40 år etter Jesu død går denne spådommen faktisk i oppfyllelse. I år 70 blir tempelet lagt i grus av romerne.
Gudme påpeker imidlertid at man må huske at alle evangeliene er skrevet etter tempelets fall.
Når Jesus spår at han skal bygge det opp igjen på tre dager er det en referanse til at han selv sto opp «den tredje dag». Altså framstiller han seg selv som det nye tempelet. Det er et budskap som synes å være særlig rettet mot evangelienes samtidige publikum, forteller Gudme.
Hun forklarer at jødedommen på denne tida både er en tempelreligion og en tekstreligion. Når tempelet ødelegges tar man samtidig vekk ett av beina som utgjør selve fundamentet i religionen.
– Ødeleggelsen etterlater et enormt tomrom. Samtidig gir de tidlige kristne et veldig godt argument, fordi de kan si «hei, vi har noe som kan fylle det tomrommet». Så det må tas inn i betraktning når man ser på hvordan tempelet omtales i Det nye testamentet.
---
Teologer om påskeuka
Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på gammeltestamentlig religion i dens kulturelle og historiske kontekst.
Karl Olav Sandnes er professor i teologi på MF vitenskapelige høyskole, hvor han leder seksjon for studier av Det nye testamentet.
Notto R. Thelle er professor emeritus ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har også gitt ut flere bøker.
---
Bildene i denne saken er illustrert med flanellograf – en filttavle som man kan feste figurer og iscenesette historier på. Flanellografene er særlig forbundet med tradisjonell søndagsskoleundervisning. Denne utgaven ble først gitt ut av Betty Lukes i 1966.
Takk til Søndagsskolen Norge og Ljan kirkes barnehage for utlån!