Hva skjedde på palmesøndag?

Søndagen før første påskedag omtales gjerne som palmesøndag, og markerer Jesu inntog i Jerusalem.

Hendelsen er omtalt forholdsvis likt i alle evangeliene i Det nye testamentet: Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og blir hilst av en folkemengde med greiner i hendene. De hilser ham som «Davids sønn», og legger kappene sine som en løper foran ham.

At han rir på et esel er en referanse til profeten Sakarja i Det gamle testamente, som sier at det er slik Jerusalems konge skal ankomme byen. På den måten iscenesetter Jesus seg selv som Messias – han som profetene hadde spådd at skulle befri israelsfolket fra okkupasjon.

Som sagt, så gjort. De to disiplene finner et esel som står fastbundet ved et hus. Da eieren spør om hva de skal med det, svarer de bare «Herren trenger det». — Palmesøndag 4 Jesus har bedt to av disiplene finne ham et esel. Da eieren spør om hva de skal med det, svarer de bare «Herren trenger det».

– En annerledes gud

Vårt Land har bedt teologene Anne Katrine de Hemmer Gudme, Karl Olav Sandnes og Notto R. Thelle om å oppfriske religionsundervisninga og dra oss gjennom påskefortellinga.

Bakgrunnen for at Jesus reiser til Jerusalem, er påska, eller pesach på hebraisk, forteller Gudme. Det er ei feiring til minne om israelittenes frigjøring fra slaveriet i Egypt. Ordet betyr «å gå forbi», og viser til øyeblikket da Gud ifølge Bibelen tar livet av alle førstefødt i Egypt.

– Jesus og disiplene skal ta del i denne pilegrimsfesten, leie seg et rom og feire påskemåltidet sammen, sier hun.

[ I denne pinsekirken er antall ungdom tredoblet ]

TEOLOGER: Vårt Land har bedt teologene Karl Olav Sandnes, Notto R. Thelle og Anne Katrine de Hemmer Gudme om å oppfriske religionsundervisninga og dra oss gjennom påskefortellinga. — TEOLOGER: Karl Olav Sandnes professor på MF vitenskapelige høyskole, Notto R. Thelle er professor emeritus og Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. (Erlend Berge) (Erlend Berge)

Thelle mener det er teologisk interessant at Jesus valgte å ri inn på et esel.

– Den tradisjonelle seirende herskeren rir jo inn på hest i et pompøst opptog. At Jesus velger å ri inn på et esel har en egen symbolikk. Men den ligger jo der hos Sakarja, som sier at han skal komme som fredsfyrsten som «knekker krigsbuen» og gir fred til folkene.

Påsken fortalt med flanellograf. — Påsken På veien inn i Jerusalem blir Jesus hilst av en folkemengde med greiner i hendene. De hilser ham som «Davids sønn», og legger kappene sine som en løper foran ham. (Erlend Berge)

Han forteller videre at en av de tidligste karikaturene av Jesus er fra Roma, hvor en mann er avbildet knelende foran et korsfestet esel.

– Det er jo spott så klart. Men hvis man kobler det opp mot palmesøndagens beretning, så tror jeg vi på en måte kan bekjenne oss til den samme guden det gjøres narr av: en gud som er annerledes, som ikke søker makt og ære, men som møter oss i det enkle og fattigslige.

Romersk graffiti fra rundt år 200, hvor det står «Alexamenos tilber sin gud». Det er en av de tidligste avbildingene av korsfestelsen. SPOTT: Romersk graffiti fra rundt år 200, hvor det står «Alexamenos tilber sin gud». Det er en av de tidligste avbildingene av korsfestelsen. (WIkimedia commons / Offentlig eie)

Venter på Messias, «Davids sønn»

For å forstå hvilke forventninger Jesus ble møtt med må man ifølge Thelle se på hvilke bilder man hadde av kong David, og hva det ville si å være «Davids sønn», som var tittelen Jesus ble hilst med på palmesøndag.

I de eldste fortellingene om kong David fremstår han som en krigerkonge.

– Det er jo ikke den David-skikkelsen Jesus følger. Men etter hvert får vi nye lag i fortellinga.

I seinere tekster blir vi ifølge Thelle kjent med «den fromme David», som ser de undertrykte, reiser opp de fattige og bringer fred.

– Det er den siste av disse David-tradisjonene som preger palmesøndagen.

[ Anne Marie Børud hadde planlagt korleis ho skulle ta sitt eige liv. Så skjedde det noko ]

På spørsmål om hvor viktig forestillinga om Messias var på Jesu tid, svarer Gudme at den nok hadde blitt stadig mer sentral i århundrene som ledet opp til Kristi fødsel.

– Det har nok å gjøre med at jødene undertrykkes og er erobret av en fremmed makt, sier hun, og viser til at Palestina på dette tidspunktet var okkupert av romerne.

Det er nesten litt som 17. mai ville vært hvis Norge var okkupert
— Karl Olav Sandnes

Mer nøktern

I framstillinger av palmesøndag virker det gjerne som om det er en stor folkemengde som møter disiplene. Sandnes mener vi må tone ned forestillingene om hvor stort opptoget på palmesøndag egentlig var.

Ettersom påska er ei feiring av israelsfolkets frigjøring har den også mye politisk sprengkraft i et land som er okkupert av fremmede makter. Påska er «høysesong» for politiske opptøyer og romerne er på tå hev, forklarer Sandnes.

– Det er nesten litt som 17. mai ville vært hvis Norge var okkupert.

Derfor kalles dagen palmesøndag. — Palmesøndag 6 «Davids sønn» er en tittel som brukes om Messias kong Davids arvtaker. Profetene har spådd at han skal befri israelsfolket fra okkupasjon.

En hyllest til en Messias av de store dimensjonene vi gjerne forestiller oss tror han derfor ikke er historisk sannsynlig. Da hadde nok romerne reagert umiddelbart.

– Johannesevangeliet antyder jo på en måte dette når Johannes skriver at disiplene ikke husket inntoget, men at de kom på det etter at Jesus var stått opp.

Men ikke alle er like fornøyde. Det jødiske presteskapet har lite til overs for typer som Jesus. Ikke bare mener de han er en grov blasfemiker – påstanden om å være Messias kan også være direkte farlig. — Palmesøndag 8 Ikke alle er like fornøyde med inntoget. Det jødiske presteskapet har lite til overs for typer som Jesus. Ikke bare mener de han er en grov blasfemiker – påstanden om å være Messias kan også være direkte farlig.

---

Teologer om påskeuka

Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på gammeltestamentlig religion i dens kulturelle og historiske kontekst.

Karl Olav Sandnes er professor i teologi på MF vitenskapelige høyskole, hvor han leder seksjon for studier av Det nye testamentet.

Notto R. Thelle er professor emeritus ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har også gitt ut flere bøker.

---

Bildene i denne saken er illustrert med flanellograf – ei filttavle som man kan feste figurer og iscenesette historier på. Flanellografene er særlig forbundet med tradisjonell søndagsskoleundervisning. Denne utgaven ble først gitt ut av Betty Lukes i 1966.

Takk til Søndagsskolen Norge og Ljan kirkes barnehage for utlån.