Hva skjedde på langfredag?

Saken ble først publisert påsken 2023.

Hvordan rettssaken mot Jesus utspiller seg, hvem som involveres og hva som sies, varierer en del fra evangelium til evangelium.

Men det som går igjen er at det er et initiativ fra det jødiske presteskapet som etter hvert overtas av romerne. Saken ender hos den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus.

Han er i utgangspunktet ikke så lydhør for argumentene om at Jesus er en blasfemiker, men da Jesus ikke nekter for å være «jødenes konge» dømmes han til døden som en opprører.

Men hvilken betydning har Jesu død for kristendommen? Teologene Anne Katrine de Hemmer Gudme, Karl Olav Sandnes og Notto R. Thelle gir sine perspektiver på Jesu korsfestelse.

En skammelig død

– Det er viktig å holde tunga rett i munnen når man beskriver prosessen mot Jesus, for anklagen om at «jødene drepte Jesus» har jo gitt opphav til mye antisemittisme. Særlig i Johannesevangeliet er det mange problematiske elementer. Man må være nøye på å skille mellom «jøder» og det religiøse lederskapet, sier Thelle.

Sandnes er opptatt av at det til sist er romerne som korsfester Jesus, og at korsfestelsen er en romersk avstraffelse.

Dette var en av de skammeligste og mest smertefulle måtene å dø på – en straff som er forbeholdt oppsetsige slaver, opprørere og andre som setter seg imot den etablerte samfunnsordenen.

– Korsfestelsen fungerer jo også som en advarsel til jødene. «Dette skjer med de som …» Det er på en måte også et politisk teater i den handlinga, sier Sandnes.

I kristendommen er det som om Gud sier: «Nå rydder vi bordet, og snur det på hodet. Det er ikke lenger dere som skal ofre til meg, nå ofrer jeg en gang for alle for dere»

—  Anne Katrine de Hemmer Gudme

Hvordan forstå Jesus død?

I kristen teologi eksisterer det flere måter å se på Jesu død, og hvorfor dette var nødvendig. Et framtredende motiv er at Jesus var et botsoffer, som ble gitt for menneskehetens synder.

Dette er ifølge Gudme en forestilling som drar veksel på tidlige jødiske offertradisjoner, hvor botsofferets blod kunne vaske bort synd.

– Men igjen ser vi at disse motivene omfortolkes på innovative måter. I kristendommen er det som om Gud sier: «Nå rydder vi bordet, og snur det på hodet. Det er ikke lenger dere som skal ofre til meg, nå ofrer jeg en gang for alle for dere».

Thelle har lenge vært opptatt av å formidle at det også finnes andre fortolkninger, og betegner det som et problem at vestkirka opp igjennom historien har fokusert på denne ene tolkninga.

– Det fører til at man lett sitter igjen med et forvrengt bilde av en gud som ikke kan elske før han har fått straffet noen, og sett lidelse og død. Det blir nærmest en variant av en gammeltestamentlig «øye for øye, tann for tann»-tenkning, som Jesus jo selv avviser.

Thelle trekker fram andre bibelske bilder på hva Jesu død betyr. Han som gir sitt liv for sine venner, gjeteren som gir sitt liv for å forsvare flokken, og såkornet som må falle i jorden og dø for at det kan bære frukt, er alle bilder som ikke inneholder forestillinger om gjengjeldelse.

Forhenget revner i tempelet

Gudme trekker fram et annet moment i evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas som hun mener er interessant. Her står det at forhenget som leder inn til det helligste rommet i det jødiske tempelet, revner idet Jesus dør.

Det er i dette rommet man så for seg at Gud hadde et særlig nærvær, og dette nærværet var også potensielt farlig. Flere ganger i det gamle testamentet står det hvordan det å komme i nærheten av Gud kan være livsfarlig.

Påstanden om at denne barrieren nå var borte, og at Gud nå så og si var «på frifot», kunne for samtidige lesere også være skremmende.

– Moderne lesere tenker jo at det bare var positivt – at de byråkratiske barrierene mellom Gud og mennesket ble borte. Men hvis man prøver å sette seg inn i de samtidige lesernes perspektiv, kunne dette vel så gjerne vært angstframkallende. Dette var jo farlig!

[ Påskemorgen: – Et annet og større håp ]

Samtidig bidrar historien til å styrke argumentet om at kristendommen har et innhold som kan fylle tomrommet etter at det jødiske tempelet ødelegges i år 70, forteller hun.

I kristen tenkning ser man nemlig for seg at Jesus erstatter den rollen tempelet tidligere hadde hatt.

– Kristendommen tilbyr et håp om at det fortsatt er mulig å ha en relasjon til Gud, og at den forbindelsen går gjennom Kristus.

---

Teologer om påskeuka

Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på gammeltestamentlig religion i dens kulturelle og historiske kontekst.

Karl Olav Sandnes er professor i teologi på MF vitenskapelige høyskole, hvor han leder seksjon for studier av Det nye testamentet.

Notto R. Thelle er professor emeritus ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har også gitt ut flere bøker.

---

Bildene i denne saken er illustrert med flanellograf – en filttavle som man kan feste figurer og iscenesette historier på. Flanellografene er særlig forbundet med tradisjonell søndagsskoleundervisning. Denne utgaven ble først gitt ut av Betty Lukes i 1966.

Takk til Søndagsskolen Norge og Ljan kirkes barnehage for utlån!