Hva skjedde på skjærtorsdag?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Saken ble først publisert påsken 2023

Påska, eller pesach på hebraisk, er ei feiring til minne om israelittenes frigjøring fra slaveriet i Egypt i Det gamle testamentet. Ordet betyr «å gå forbi», og viser til øyeblikket da Gud ifølge Bibelen tar livet av alle førstefødt i Egypt.

Påskemåltidet som Jesus og disiplene deler skal bli opphav til ett av de viktigste ritualene i kristendommen – nattverden.

– Litt «jazzete»

Teologene Anne Katrine de Hemmer Gudme, Karl Olav Sandnes og Netto R. Thelle skal fortelle hvorfor måltidet har blitt så viktig.

– Dette er grunnen til at Jesus og disiplene i det hele tatt befinner seg i Jerusalem. De skal ta del i del i pilegrimsfesten, leie seg et rom og feire påskemåltidet sammen, sier Gudme.

Hun forteller at måltidet etter alt å dømme var ganske likt sedermåltidet som fortsatt feires av jøder i dag. Blant annet feires måltidet med vin, bitre urter, offerlammet og usyret brød – som skal minne om at israelittene måtte rømme Egypt så raskt at de ikke rakk å gjære brødet.

Jesus forteller disiplene at dette blir hans siste måltid – for én av disiplene skal forråde ham. Når han så deler ut brødet og vinen sier han at dette er hans «kropp og blod», og ber disiplene minnes ham når de spiser det i framtida.

Nattverd, flanellograf (riktig senter)

På den måten omformes påskemåltidet, forklarer hun. Fra å minnes Guds frelseshandling overfor israelsfolket i Egypt, blir det i kristendommen et måltid til minne om Guds frelseshandling gjennom Jesus.

Ifølge Gudme er dette et godt eksempel på hvordan Det nye testamentet plukker opp mange gammeltestamentlige symboler og referanser og gir det et nytt innhold.

– Et innhold som matcher, eller forsøker å overgå, det opprinnelige. Det blir på en måte litt «jazzete», altså at man spiller på et gammelt motiv, men på en spennende og innovativ måte.

TEOLOGER: Vårt Land har bedt teologene Karl Olav Sandnes, Notto R. Thelle og Anne Katrine de Hemmer Gudme om å oppfriske religionsundervisninga og dra oss gjennom påskefortellinga.

I dagens nattverd er brødet og vinen nærmest redusert til symboler. Det gjør at man lett glemmer måltidsperspektivet.

—  Notto R. Thelle

Et tidlig kristent ritual

Sandnes sier at nattverdsfeiringa nok har vært et sentralt og identitetsskapende ritual siden den aller tidligste kirka.

Første gang nattverden refereres til er Paulus’ første brev til korinterne, som er eldre enn evangeliene. Her refereres det til nattverdsmåltidet som noe leserne kjenner fra før.

Paulus skriver ikke så mye om hva nattverden er, men mer om den sosiale innramminga rundt, forteller Sandnes.

Paulus kritiserer menigheten for at de fattige ofte kommer til tomt bord, fordi de velstående – som kanskje ikke var bundet av arbeid – har spist opp maten innen de fattige får gå fra jobb.

– Det er et veldig sosialt engasjement. Paulus er opprørt for at man kommer sammen for å minnes en som ga sitt liv for andre – og så deler de ikke.

Det siste måltid, bilde 6

Sandnes sier at ordet «minnes» betyr noe litt annet i bibelsk språk enn hva det gjør i dag. Det handler ikke bare om å ikke la noe gå i glemmeboka, men også om å la sitt liv bli bestemt av noe.

På samme måte som påskemåltidet var et definerende ritual for jødene ble derfor nattverden et definerende kjennetegn på de Kristus-troende, som etter hvert utkrystalliserte seg som en egen bevegelse.

Savner måltidet

Thelle forteller at han savner denne sosiale dimensjonen ved nattverden slik den feires i dag.

Thelle peker på den sentrale plassen måltidet har i begge testamentene, som et uttrykk for frelse, fellesskap og sosialt samhold. Han trekker fram at Jesus’ liv var fullt av måltider. Det var der han provoserte folk, ved å markere fellesskap med tollere og syndere.

Første gang Jesus viser seg for Emmaus-vandrende etter oppstandelsen, var det også ved måltidet de skjønte hvem han var, påpeker han.

– I dagens nattverd er brødet og vinen nærmest redusert til symboler. Noen dråper saft og en kjeks. Det gjør at man lett glemmer måltidsperspektivet.

Alternativ fotvask

Historien om det siste måltidet står faktisk bare i tre av evangeliene: hos Markus, Matteus og Lukas.

I Johannesevangeliet utspiller korsfestelsen seg én dag tidligere enn i de andre evangeliene. På den måten sammenfaller Jesus’ korsfestelse med at påskelammene slaktes. Det fører til at disiplene ikke «rekker» å dele påskemåltidet.

I stedet får man hos Johannes den kjente fotvaskingen, hvor Jesus vasker disiplenes føtter. Den historien finnes ikke i noen av de andre evangeliene.

– Man kan ikke få i pose og sekk. Så påskemåltidet ryker på bekostning av symbolikken, sier Gudme.

---

Hvorfor heter det «skjærtorsdag»?

Selv om historien om fotvaskinga kun finnes i Johannesevangeliet er det faktisk her navnet «skjærtorsdag» kommer fra. Skíra betyr å rense på gammelnorsk, og skjærtorsdag betyr altså «rensetorsdag»

---

Påsken fortalt med flanellograf.

I Getsemane

Etter påskemåltidet forteller evangeliene etter Markus, Matteus og Lukas at Jesus drar ut i en hage – eller park, om du vil – som heter Getsemane.

Her forteller evangeliene at Jesus får dødsangst. Han vet at han har blitt forrådt og at han skal dø.

Da ber han til Gud om å få slippe: «Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi».

Samtidig sovner vennene hans fra ham. Tre ganger vekker han dem for å be dem våke med ham, men «ånden er villig, mens kroppen er svak».

Bryter maskulinitetsideal

Det faktum at Jesus får dødsangst står for Thelle som et sterkt bilde av «en gud som er annerledes»:

– En som identifiserer seg med vår angst og våre plager. I juleevangeliet står det jo «ære være Gud i det høyeste». Men i evangeliene kommer det tydelig fram at han vel så mye er i det laveste og mørkeste. Himmelen senker seg og avgrunnen løfter seg.

Sandnes har skrevet en bok dedikert til Jesu bønn i Getsemane. Ifølge ham var beskrivelsen av Jesu gråt og dødsangst noe som kristendomskritikerne i antikken holdt imot de kristne, fordi det brøt med antikkens maskulinitetsideal.

– Tidligere i fortellingene har Jesus snakket om at «jeg har kommet for å gi mitt liv som en løsepenge». Og så kommer selve øyeblikket, og da spør han: «Er det noen utvei?»

Litt pinlig?

Det kan på en måte oppfattes som soldaten som ber om å forlate sin post, sier Sandnes, selv om bønnen også rommer formuleringa «la din vilje skje, ikke min».

– Men han gjør det på bakgrunn av en bønn om å slippe. Og det er tilsynelatende problematisk, også for de tidlige Kristus-følgerne.

I Johannesevangeliet forløper nemlig arrestasjonen seg helt annerledes. Der sier Jesus at «timen er kommet», slår seg til ro med at dette er Guds plan, og går frivillig sin skjebne i møte.

Siden Johannesevangeliet er det evangeliet som ble skrevet sist, argumenterer Sandnes for at Johannes forsøker å korrigere de øvrige evangeliene. Kanskje var beskrivelsen av Jesu angst rett og slett litt pinlig for antikkens mennesker?

---

Teologer om påskeuka

Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på gammeltestamentlig religion i dens kulturelle og historiske kontekst.

Karl Olav Sandnes er professor i teologi på MF vitenskapelige høyskole, hvor han leder seksjon for studier av Det nye testamentet.

Notto R. Thelle er professor emeritus ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har også gitt ut flere bøker.

---

Bildene i denne saken er illustrert med flanellograf – en filttavle som man kan feste figurer og iscenesette historier på. Flanellografene er særlig forbundet med tradisjonell søndagsskoleundervisning. Denne utgaven ble først gitt ut av Betty Lukes i 1966.

Takk til Søndagsskolen Norge og Ljan kirkes barnehage for utlån!