Undersøkelse blant store frimenigheter: Så stor andel av talene ble holdt av kvinner i fjor

FORKYNNELSE: Vårt Land har undersøkt hvor mange ganger kvinner talte i ni store frikirkelige forsamlinger i fjor. Josefine Gylands forsamling, Misjonssalen Oslo, er på topp tre. I bunnen finner vi en pinsemenighet.

– Kossen va det da ...

Josefine Gyland leter etter svaret på hvordan hun fikk mulighet til å tale i Misjonssalen i Oslo for første gang. Og hun finner det raskt:

– Nei, det var nok litt tilfeldig. Forespørselen var litt slik: «Vi trenger noen til å tale. Kan du, Josefine?» Jeg fikk vel et lite inntrykk av at jeg skulle fylle et tomrom, sier Gyland og legger til:

– Det var på den første gudstjenesten i et høstsemester og det var en «folk-er-fortsatt-på-ferie-og-ingen-i-Oslo-» stemning.

I anledning kvinnedagen 8. mars har Vårt Land undersøkt hvor mange ganger kvinner talte på gudstjenester i noen av landets største fri- og lavkirkelige menigheter i 2022. Misjonssalen Oslo er forsamlingen med tredje størst kvinneandel, på 22 prosent. I bunnen av listen finner vi pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand med fem prosent.

Les også: Dette sier menighetsledere om kjønnsfordeling blant forkynnere

Josefine Gyland er lærerstudent og har nettopp fullført en praksisdag ved Marienlyst skole i det hun låser opp dørene til Misjonssalen Oslo, som tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband (Misjonssambandet). Her forkynner Gyland omtrent to ganger i semesteret på formiddagsgudstjenesten.

Noen ganger må man velge bort noen dyktige menn for å få inn noen dyktige kvinner.

—  Josefine Gyland

– Hadde du noen kvinnelige forkynner-forbilder da du vokste opp?

– Jeg tenkte aldri så mye over hvem som gjør hva. Jeg har vokst opp med at alle gjør alt. Vi hadde ikke nok jenter til å ha et eget fotballag, så da måtte vi spille med guttene. Det var ikke før jeg kom til Oslo at jeg skjønt at det finnes folk som har opplevd andre ting.

Et bevisstgjørende prinsipp

I Misjonssambandet er det bare menn som kan ha et såkalt «hyrde- eller læreansvar». Det skyldes at misjonsorganisasjonen mener at Bibelen gir kvinner og menn noe ulike oppgaver i en kristen menighet. I praksis betyr det at enkelte roller, slik som pastor, forsamlingsleder og generalsekretær, er forbeholdt menn. Selv om kvinner ikke kan ha det øverste ansvaret for organisasjonens lære, har det likevel vært vanlig med kvinnelige forkynnere. Det kommer til uttrykk i Misjonssalen i Oslo, hvor ti taler ble holdt av kvinner under fjorårets søndagsgudstjenester.

Mange vil si at Misjonssambandet har et konservativt kvinnesyn?

– Absolutt, repliserer Gyland.

– Hvordan oppleves det å forkynne i en slik sammenheng?

– Det er to sider ved dette. Jeg opplever meg heiet på i Misjonssalen. Men det er en stor forsamling, så det er sikkert noen som tenker sitt i det stille. Men totalopplevelsen er god for min del.

– Så har jo jeg andre tanker om tjenestedelingsprinsippet og sånn. Men andre folk kan mer om dette om meg. Men tjenestedelingsprinsippet i Misjonssambandet ... Jeg synes det er vanskelig å ha en troverdig praksis på det da, sier Gyland.

---

Andel taler av kvinner på gudstjenester i 2022

  • Norkirken Trondheim Salem (Normisjon): 37 prosent (14 av 38 taler)
  • IMI-kirken Stavanger (Normisjon): 25 prosent (11 av 44 taler)
  • Misjonssalen Oslo (Misjonssambandet): 22 prosent (10 av 46)
  • Salt Bergen (Pinsebevegelsen): 19 prosent (9 av 47 taler)
  • Filadelfiakirken Oslo (Pinsebevegelsen): 14 prosent (6 av 44 taler)
  • Oslo misjonskirke Betlehem (Misjonskirken Norge): 17 prosent (7 av 42 taler)
  • Bergen frikirke (Frikirken): 13 prosent (6 av 45 taler)
  • OKS Romerikskirken: 8 prosent (3 av 39 taler)
  • Filadelfia Kristiansand (Pinsebevegelsen): 5 prosent (2 av 37 taler)

---

Blant forsamlingene Vårt Land har undersøkt, er det Norkirken Trondheim Salem som i fjor hadde størst andel kvinnelige talere på hovedgudstjenesten sin med 37 prosent. Deretter følger IMI-kirken (25) prosent), Misjonssalen Oslo (22 prosent) og Salt Bergen (19 prosent).

Gyland synes det er interessant at Misjonssalen Oslo er høyere enn så mange andre.

– Kanskje har vi en større bevissthet rundt representasjon her i Misjonssalen på grunn av tjenestedelingsprinsippet. Så vet jeg ikke om Misjonssalen Oslo representerer Misjonssambandet generelt. Sikkert ikke. Men jeg tror det ligger høyt i bevisstheten til folk i organisasjonen.

---

Om undersøkelsen:

  • Vårt Land har undersøkt hvor stor andel av talene som ble holdt av kvinner under gudstjenester i ni store fri- og lavkirkelige menigheter i 2022.
  • Følgende forsamlinger er med i undersøkelsen: Filadelfiakirken Oslo, Salt Bergen, IMI-kirken, OKS Romerikskirken, Bergen frikirke, Oslo Misjonskirke Betlehem, Filadelfia Kristiansand, Norkirken Trondheim Salem og Misjonssalen Oslo.
  • Undersøkelsen er avgrenset til forkynnelse søndag formiddag, som regnes som hovedgudstjenesten i mange sammenhenger. Gudstjenester holdt i juli er utelatt fra undersøkelsen, siden mange forsamlinger da har redusert aktivitet. I kirker med flere forsamlinger, er det kun gudstjenestene til den største forsamlinger som er talt med.
  • Tallene er hentet inn fra åpne kilder, slik som forsamlingenes podkaster og møteprogram. Alle forsamlingene har fått mulighet til å korrigere tallene før publisering.

---

Kvinnelige forkynnere i åtte utvalgte frikirker

– Bør ha et måltall

Ingvild Ofte Arntsen reiste i 2014 en debatt om den daværende manglende kvinneandelen i toppstrukturen i Pinsebevegelsen. Den gang pekte hun på strukturelle hindringer som gjorde at mennene alltid rykket foran kvinnene i køen når lederposisjoner i kirker skulle deles ut.

Man må investere litt ekstra i den gruppen man ønsker å få opp og frem.

—  Ingvild Ofte Arntsen

Vårt Land har vist henne tallene for 2022.

– Disse tallene tyder på at tematikken ikke har blitt jobbet strategisk med. Det holder ikke med gode intensjoner. Man må ta noen bevisste valg. Der har det skortet, sier hun.

Hvilke bevisste valg?

– Å velge aktivt å se etter kvinnelige ledere og forkynnere. Og bruke dem i større grad. En del jenter og kvinner trengs også å utfordres ekstra. Vi har ikke en kultur for at det har vært så mange kvinnelige forbilder. Du kan ikke bare spørre den samme mannen du vet at har talen klar, sier Ofte Arntsen.

Hun tror også at de nasjonale styrene må jobbe med tematikken.

– Det kan dreie seg om som egne lederutviklingsprogram eller forkynnerprogram for jenter. Man må investere litt ekstra i den gruppen man ønsker å få opp og frem.

Hun har også troen på å bruke måltall som en driver for økt representasjon.

– Jeg tror det hadde vært nyttig å sette seg noen mål. I løpet av ett år burde man for eksempel ha et visst antall kvinner på plattformen. Det bevisstgjør dem som legger forkynner-turnuser.

Ofte Arntsen mener det er har en verdi i seg selv at det står en kvinne på scenen.

– Man skal ikke undervurdere det å ha et forbilde eller å ha noen å kjenne seg igjen i. Jeg vet at det er veldig mange kvinner der ute som har masse bra å komme med.

Det er ni år siden du reiste en debatt om representasjon blant kjønnene. Hvorfor tror du det fortsatt at andelen kvinnelige forkynnere er så lav?

– Jeg opplever jo at det er en økt bevissthet rundt representasjon og et ønske om bredere representasjonen, men at det mangler et systematisk arbeid for å få det til.

Endring over tid

I 2018 gjennomførte Norges Kristne Råd (NKR) en undersøkelse blant sine medlemsorganisasjoner, som kartla kjønnsbalansen i styrer og råd.

– Arbeidet ble gjort i forbindelse med ny trossamfunnslov. Enkelte politiske partier krevde radikal kjønnskvotering i styrene, lik den man hadde i børsnoterte selskap. I tillegg har representasjon vært en samtale internt hos også, forteller generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.

Funnene viste at kvinner deltar i styrene til alle trossamfunn som er medlemmer i Norges Kristne Råd. Samtidig ble undersøkelsen også en vekker for enkelte kristne trossamfunn.

Mens Den norske kirke hadde høyest kvinneandel i styrer og råd med 59 prosent, var Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) og Frikirken i bunnen av listen med henholdsvis 9 og 18 prosent kvinner. I 2022 er kvinneandelen blant prester i Den norske kirke 38,7 prosent.

– Noen av våre medlemssamfunn fikk klarhet i at det var veldig lav deltakelse blant kvinner. (Frikirken) fikk bekreftet at det var svært få kvinner i styrer og råd. Da uttalte synodeleder Jarle Skullerud at Frikirken skulle iverksette et systematisk arbeid for å øke representasjonen i styrer, forteller Hermansen.

Hermansen har inntrykk av at dette har gitt resultater, og at systematisk arbeid virker.

– Ofte Arntsen har tatt til orde for konkrete måltall for å øke kvinneandelen i forkynnelsen. Hva tenker du om det?

– Måltall kan være et godt utgangspunkt for å få økt kvinneandelen. Dette er et sammensatt bilde. Kanskje kunne Vårt Land ha truffet på åtte frikirker hvor prosentandelen var vesentlig høyere enn de som nå er undersøkt.

– Det er mange menigheter i våre medlemskirker som har kvinnelig hovedpastor. Det ville overrasket meg om ikke kvinneandelen blant forkynnerne var høyere i disse menighetene, legger Hermansen til.

?

Humor som virkemiddel

«Motiverende taler». Det er ordene Gyland har plassert i biografifeltet på instagramkontoen «josefinegy», hvor hun publiserer mange humoristiske og satiriske innlegg. Humor er også et virkemiddel Gyland bruker i forkynnelsen sin.

– Jeg opplever at jeg kan fylle rommet som forkynner slik jeg vil. Det viktigste er å ta bibelteksten på alvor, hente frem poengene derfra og peke på Jesus. Det er ikke viktig å ha stand up-show. Men bruk av humor kan jo være et pedagogisk grep for å koble på folk.

Å få flere kvinnelige forkynnere skjer ikke automatisk. Det er veldig få ting i livet som skjer automatisk.

—  Josefine Gyland

I høst hadde forkynnerne i Misjonssalen egne taler-team. De forberedte seg i fellesskap og gav tilbakemeldinger til hverandre på forkynnelsens innhold, presentasjon og forkynnerens kommunikasjon.

– Det er jo noe skummelt med å være jente i 20-åra, altså ganske fersk, og å skulle få evaluering av folk som jobber på teologiske høyskoler. Men jeg lærte mye av det. Og så man bare tørre, sier hun og konkluderer:

– Her er jeg! Det er dette jeg kan bidra med. Dere har spurt meg! Dere vet at dere får en lærerstudent!

Kvinnelige forkynnere i åtte utvalgte frikirker

– For lite

– Hva tenker du på når du kommer ned igjen fra scenen etter at du har forkynt?

– Helt uavhengig av alder og kjønn, så er forsamlingen en søndag formiddags-gjeng. Det er kanskje litt lite mimikk i forsamlingen og den kan være vanskelig å lese. Det å sette seg ned på første rad igjen etterpå er alltid er litt sårbart øyeblikk. Men så lander jeg greit. Jeg opplever liksom å bli heia på, likevel.

– Ofte Arntsen tar til orde for et konkret måltall. Hva tenker du om det?

– Ikke for enhver pris. Men jeg tror at måltall gjør noe med innstillingen. Å få flere kvinnelige forkynnere skjer ikke automatisk. Det er veldig få ting i livet som skjer automatisk. Noen ganger må man velge bort noen dyktige menn for å få inn noen dyktige kvinner. Det er for lite at det kun står en kvinne på scenen tre eller fire ganger i løpet av et helt år.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

VL anbefaler

1

1

Mer fra: Religion