Med intelligente barn skal landet reddes

Lær deg ordet: pronatalist.

Pronatalisme er en holdning eller bevegelse som oppmuntrer til høyere fødselsrate, ofte som svar på bekymringer om befolkningsnedgang.

Noen pronatalister er også opptatt av å velge barn basert på helse, fysikk, rase og potensiell intelligens.

I USA er president Donald Trump tydelig på at han ønsker en babyboom. Statssjefen har sagt at han vil være kjent som «forplantningspresidenten».

Men Trump har ennå ikke lagt fram en klar plan for hvordan han vil bidra til dette.

Dét har Simone og Malcolm Collins.

Har sortert og rangert nedfryste egg

De bor på landsbygda i Pennsylvania med sine foreløpige fire barn mellom ett og fem år. Et femte kommer i oktober. 

Paret har mange nedfryste egg, som de har sortert og rangert etter screening for potensielle fysiske og psykiske sykdommer og intelligens. 

De planlegger å få nye barn inntil Simones kropp ikke tåler flere keisersnitt. Hun håper å slå dagens Guinness-rekord på 11.

Barna har bevisst uvanlige navn for å minne dem om at de er annerledes. Derfor heter sønnene Octavian George og Torsten Savage mens døtrene heter Titan Invictus og Industry Americus, forteller foreldrene til Vårt Land. 

Den neste sønnen skal hete Tex Demiason, inspirert av en KI-generert karakter i en science fiction-serie. 

Jentenes navn er mer maskuline fordi foreldrene tror det vil styrke deres mentale helse og fremme interessen for vitenskapelige fag fremfor kunstneriske.

Paret ble interessert i pronatalisme da Malcolm jobbet som venturekapitalist i Sør-Korea. Han ble bedt om å utarbeide en fremtidsstrategi. Sjefene ba ham ignorere det faktum at landet, ifølge ham, var på vei mot selvutslettelse på grunn av en ekstremt lav fødselsrate. Det kunne man uansett ikke gjøre noe med.

Vurderer kunstig livmor

Men det prøver Simone og Malcolm Collins å gjøre. Ekteparet bygger livet på en moderne religion de kaller technopuritanisme. Collins mener de lave fødselsratene skyldes tap av religion og det de omtaler som «urban monokultur».

Paret beskriver seg selv som religiøse ekstremister i en overveiende sekulær religion basert på vitenskap og et ateistisk verdenssyn. 

De blander tradisjonelle verdier og klær – kyse og forkle for kvinnene – med tro på fysisk avstraffelse av barn og et liv som fullt ut omfavner moderne teknologi. De vurderer også å bruke kunstig livmor.

– Hvis japanere, koreanere og emirat-arabere var dyrearter, ville de blitt ansett som truede. Men det er det ingen som snakker om. Noe av det fine med pronatalisme er at ikke alle trenger å få barn for å redde en hel kultur eller et land. Det handler bare om å støtte dem som virkelig liker å få barn. Det handler ikke om tvang, ensretting eller å påføre noen skam. Folk står fritt til å velge et liv uten barn, sier Simone Collins.

Velger barn som ligner foreldrene

Hun er heller ikke tilhenger av at staten skal gripe inn med harde eller uetiske virkemidler. Det skal ikke være en moderne versjon av det dystopiske samfunnet kjent fra boken og TV-serien Handmaid's Tale, eller nazistenes forsøk på å fremme visse typer mennesker.

Så selv om paret for eksempel er opptatt av å bevare sine egne barn innenfor sin egen kultur og beskytte dem mot grupper som LHBT, understreker de at teknologien også kan hjelpe to menn med å få barn, og at det skal være åpent for alle å ta beslutninger om egen reproduksjon.

– Vi vil ikke fjerne noen fra genpoolen. Det handler heller ikke om ensretting, slik kritikerne hevder, når de sier at alle vil velge et to meter høyt, arisk, aggressivt monster med blå øyne og høye kinnbein. Det handler om å velge mellom et pars eksisterende befruktede egg, og folk velger noen som ligner på dem selv. Et svart par vil nok ønske seg et svart barn. Et sporty par vil sannsynligvis velge sterkt sporty egenskaper, og noen vil gå etter vennlighet og sosiale trekk. Hvor forferdelig er det egentlig? spør Simone Collins.

Hun nevner også at noen kan være så redde for arvelige sykdommer at de i dag velger bort å få barn i frykt for å bringe risikoen videre til kommende generasjoner. Også for dem er muligheten for forhåndssortering en stor fordel.

Belønning til kvinner som føder

Paret har generelt liten tro på insentiver for å få folk til å reprodusere seg. Men de vil gjerne belønne dem som gjør det – for eksempel med ekstra stemmer ved valg eller medaljer til mødre.

– Folks representasjon i samfunnet og politikken bør speile hvor mye de bidrar til demokratiet. Hvis alt man gjør er å snylte på skattesystemet og ikke leverer produktive borgere til fremtiden, hvorfor skal man da ha like mye innflytelse over hvordan landet styres? Barnløse kattedamer tenker ikke på fremtiden på samme måte som dem som har mange barn. Vi har allerede problemer fordi det politiske systemet vårt ikke fremmer langsiktig tenkning, sier Simone Collins til Vårt Land.

Intelligente mennesker må få flere barn

Verdens rikeste mann er en av de mest kjente og høylytte pronatalistene. 

Elon Musk, som i en periode var Donald Trumps nære rådgiver, mener at den synkende fødselsraten er en av de største truslene mot sivilisasjonen – større enn klimaendringer.

Han har en formue på over 380 milliarder dollar, ifølge magasinet Forbes. Han er sjef for elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og styreleder i meldingstjenesten X.

Musk har ifølge amerikanske medier minst 14 barn med fire forskjellige kvinner.

Multimilliardæren har gjentatte ganger uttalt at «for få mennesker er en mye større risiko for sivilisasjonen enn for mange». 

Han hevder at mange rike og utviklede land, inkludert USA, står i fare for å «dø ut» fordi folk får for få barn.

Han mener at høyt utdannede og intelligente mennesker ikke reproduserer nok – som fører til et tap av kognitive ressurser i befolkningen over tid.

Elon Musk har uttalt at han er villig til å bruke surrogati, kunstig befruktning og potensielt kunstig livmor-teknologi for selv å få flere barn.

 Leter etter kvinne som vil ha mange barn

I den mer tradisjonelle og mindre teknologifokuserte fløyen av den pronatalistiske bevegelsen møter Vårt Land Ben Ogilvie. 

Han vokste opp som mormon i Minnesota og har studert ved mormonenes universitet Brigham Young i Utah.

Han er litt utålmodig. Som den eldste av fem søsken er han ivrig etter å starte sin egen familie – gjerne med en kvinne som også er mormon. Med henne vil han ha mange barn. Jo flere, dess bedre.

Det er et personlig ønske. Men den 25 år gamle jusstudenten, som bor i Chicago, ser det også som en samfunnsplikt å få barn. 

Han identifiserer seg selv som pronatalist og med det en del av bred og voksende bevegelse av amerikanere som er bekymret for den lave fødselsraten.

– Vi bør som samfunn produsere flere babyer enn det er voksne. Jeg ser det som en moralsk forpliktelse for alle som kan, å stifte familie og få barn, sier Ogilvie til Vårt Land.

Han er sikker på at Trump-administrasjonen bør gjøre mer for å få opp folketallet i USA. Men ikke helt sikker på hvordan.

– Staten er avhengig av barn for nasjonens fremtid. Vi trenger barn til å ta vare på oss når vi blir gamle og til å betale inn til pensjonssystemet. Og det er en del av et velfungerende samfunn å ha velfungerende barn, sier han.

Presidentbonus for hvert barn

Den amerikanske fødselsraten – antall barn født per kvinne – var i 2023 på 1,61. I Norge er den 1,41. Den vanlige oppfatningen er at fødselsraten bør være 2,1 for å opprettholde en befolkning. 

Trump-administrasjonen har luftet ideen om en utbetaling på 5.000 dollar til amerikanske mødre etter fødsel.

Men det er uklart hva forslaget egentlig innebærer: Skal det være en engangsutbetaling, en løpende barnetrygd, og hvem skal inkluderes?

Visepresident J.D. Vance har, samtidig som han fremførte en kritikk av «barnløse kattedamer», snakket om å gi foreldre stemmerett på vegne av sine barn.

Vance har også tatt til ordet for å øke barnetrygden. Han skulle gjerne sett at den var på 5.000 dollar per barn.

Ben Ogilvie tror kutt i helseutgifter er en vei å gå. I et land der folk må betale for hvert legebesøk, kan flere motiveres til å føde barn dersom staten dekker alle utgifter knyttet til graviditet og fødsel.

Men, legger han til, en slik ordning vil ikke gjøre noen forskjell for ham personlig.

En bred bevegelse

Der Simone og Malcolm Collins støtter seg på technopuritanisme, arbeider noen pronatalister på den religiøse høyresiden for å bevare den amerikanske rasen. 

Blant annet derfor mener økonomiforsker Catherine Pakaluk at det ikke gir mening å snakke om én samlet pronatalistisk bevegelse. Hun forsker på familie og religion ved Catholic University of America.

Pakaluk er selv katolikk og har åtte barn i alderen 8 til 25 år, men regner seg ikke som pronatalist. Ifølge henne har ikke nødvendigvis pronatalister mange barn – de mener bare at noe må gjøres. 

Selv mener hun at staten skal holde seg unna.

– Vi havner fort i situasjoner der staten velger de beste menneskene – og de verste. Hvordan unngår vi misbruk? Vi må være rasjonelle og ta gode beslutninger, sier Pakaluk til Vårt Land.

Kvinnene sluttet å være husmødre

Hun ser USAs synkende fødselsrate som et resultat av at kvinner fra 1960-tallet begynte å ta høyere utdanning og delta i arbeidslivet, samtidig som prevensjon gjorde det mulig å utsette å få barn. I tillegg har synet på hva som er et ideelt antall barn endret seg.

Pakaluk har skrevet boken Hannahs barn, som bygger på intervjuer med 55 universitetsutdannede kvinner med minst fem barn. Ingen av dem nevner den lave fødselsraten som en motivasjon, og de ser ikke barn som en økonomisk nødvendighet for framtiden. 

Den viktigste fellesnevneren er religion – også uttrykt som en livsstil.

– Det er i stor grad bibelsk. Det handler om å se barn som en velsignelse. Gud kan velsigne deg med barn, slik han kan med rikdom og helse. Det er de tre viktigste tingene man kan og bør be om. Og den største av dem er barn. Men det handler ikke om å gjøre det for Gud – det er Gud som gjør det for deg, sier Pakaluk.

Ber om religiøs omvendelse

Hun vil ikke stå i veien for dem som vil dele ut medaljer til mødre. Men Pakaluk tror ikke at medaljer, stemmerett eller skattelettelser vil endre noe. Det må komme innenfra.

– Det finnes et wild card. Og det er religiøs omvendelse. Nå skal ikke jeg gi råd til Donald Trump. Men vi kunne begynne å behandle våre religiøse samfunn som en nasjonal ressurs som gir oss noe vi ikke får på andre måter. Vi kan bli flinkere til å støtte dem, beskytte deres rettigheter og hjelpe dem med å bygge skoler, så de kan videreføre sine verdier. Det kunne gi et slags håp, sier Catherine Pakaluk.