Reagerer på nordmenns holdninger til Holocaust

– Jeg er fortsatt ikke vant til å stå opp morgenen og se at sola fortsatt sover, sier Avraham Nir-Feldklein.

Nir-Feldklein er relativt fersk i jobben som Israels ambassadør i Norge. Vårt Land møter han en kald desemberdag i 2022 (hva han mener om de siste dagers hendelser, kommer lenger ned i saken). Klokka viser 17, men himmelen utenfor ambassadebygget ved Slottsparken i Oslo, viser ingenting annet enn fargen til kaffen ambassadøren er i ferd med å be om.

– Dette har vært en travel dag ute. Nå slapper jeg av i ambassaden.

– Da kan vi jo begynne lett. Boikotter du Qatar-VM?

Nir-Feldklein smiler skjevt, og puster ut. Før han rekker å svare, kommer kaffen. Han tar en stor slurk.

– Jeg boikotter ikke Qatar-VM, men jeg ser ikke noe særlig på dette verdensmesterskapet.

– Hvorfor ikke?

– Vel, jeg var ambassadør i Nepal for mange år siden. Nepalesere er tungt representert blant de rundt 6000 som skal ha dødd i arbeidet med å bygge stadionene. For meg er det ikke moro å se disse kampene når det er snakk om så mye korrupsjon og død.

– Jeg legger merke til at du drikker fra en ‘OL i Bejing’-kopp...

– Gjør jeg det?

Ambassadøren bøyer seg over koppen og ser at sekretæren hans har gravd fram en kopp fra ‘den andre siden av jorda’.

– Dette er ikke en gang min kopp. Dette er første gang jeg har fått denne koppen, sier Nir-Feldklein og smiler.

– For meg var Kina min «eksotiske post», kommer det plutselig fra den rutinerte ambassadøren, som har flere utplasseringer under beltestedet. Norge er den siste i rekken. Det var landet han og kona hadde sett seg ut.

---

Avraham Nir-Feldklein (60)

• Født i Israel i 1962.
• Ny israelsk ambassadør i Norge i 2022.
• Tidligere ambassadør til blant annet Nepal, Vietnam og Kamerun.
• Visedirektør i Israels utenriksdepartement fra 2020 til 2022.
• Gift, to barn.

---

Et sjakkparti i krigen

– Du snakket om å slappe av. Hva gjør du for å slappe av?

– Vi har ikke tid til å slappe av, sier ambassadøren tørt.

– Ingen hobbyer for å få tankene vekk fra det jeg tipper er en 24/7 jobb?

– Før jeg kom hit hadde jeg virkelig en 24/7 jobb.

Nir-Feldklein referer til jobben som visedirektør i det israelske utenriksdepartementet, hvor han jobbet fra 2020 til 2022. Da fungerte han som høyrehånda til daværende utenriksminister Yair Lapid, og hadde blant annet ansvaret for å styre med alle land som Israel ikke har et diplomatisk forhold med. Under pandemien fikk han også ansvaret for logistikk knyttet til vaksinering i alle av Israels utenriksstasjoner. Ting har gått i ett de siste årene.

– Krigen kom til Ukraina, så kom jeg hit. Jeg har forsøkt å gjøre så mye som mulig før jul, og å slappe av er fortsatt noe som jeg ikke har gjort. Men for å svare på spørsmålet ditt: Jeg liker å slappe av, teater og film, og sjakk.

– En av de største sjakk-klubbene i Israel er oppkalt etter min onkel. Han bak deg, sier Avraham, som også er oppkalt etter onkelen.

Ambassadøren peker mot et bilde på en kommode.

– Oi, der er han og spiller sjakk. Var han god?

– Han ble regnet for å være veldig god. Han ble drept i selvstendighetskrigen. Han var 17 år.

Ut mot nordmenns holdninger

Israels nye ambassadør ønsker å adressere den nylige rapporten fra HL-senteret som viser at en betydelig andel nordmenn støtter kritiske påstander om jøder.

I rapporten, som ble publisert 6. desember 2022, svarer blant annet 18 prosent av respondentene at «Jøder utnytter minnet om Holocaust til sin egen fordel». Nir-Feldklein kaller det «respektløst».

Statistikken som imidlertid har skapt størst oppsikt på ambassaden, ifølge Nir-Feldklein, er denne: 1 av 3 nordmenn støtter påstanden «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig».

– Dette fikk dekning i den største avisa i Israel, og blir sett på som alarmerende i Israel. Hvordan kan én av tre virkelig tro dette?

– Palestinerne og vi lever dessverre i en forferdelig konflikt. Ingen av oss er perfekte. Vi gjør iblant feil, men dette har ingenting å gjøre med hva nazistene gjorde mot jødene, sier ambassadøren, og legger til:

– Det nazistene gjorde var et folkemord. Hvis man sidestiller Israels behandling av palestinere med det som skjedde i Holocaust, betyr det at man ikke vet hva Holocaust var.

[ Biskop advarer: Mener Palestina tømmes for kristne ]

– Anklages norske muslimer for hva Al Qaeda gjør?

– En tredjedel kan være et forbløffende tall for mange. Har du noen teorier på hvorfor så mange nordmenn kan tenke dette? Palestinsk propaganda eller norsk utdanningsproblem?

– Jeg vil ikke si at Norge har et utdanningsproblem, men Norge burde se nærmere på hvordan de kan dele historien om Holocaust på en bedre måte. Det er ikke nok å ha minnesmarkering, selv om det settes pris på, men du må vite hva du mener når du sier «aldri mer».

– For det andre vil jeg ikke si at dette handler om palestinere. Setter man palestinere og israelere i samme rom, er de bestevenner.

– 1 av 4 nordmenn sier den israelske politikken har gjort dem mer kritiske til det jødiske folk. Er det noe selvkritikk å ta her?

– La oss si, rent hypotetisk, at vi er like ille som folk anklager oss for å være, hva har det å gjøre med jødiske samfunn i andre land? Hvorfor lider jøder i Norge på grunn av politikken til den israelske regjeringen? Anklages norske muslimer for hva al-Qaida gjør?

Det nazistene gjorde var et folkemord. Hvis man sidestiller Israels behandling av palestinere med det som skjedde i Holocaust, betyr det at man ikke vet hva Holocaust var.

—  Avraham Nir-Feldklein

Mener sannheten forvrenges

– Kritikken mot særlig Israels bosetningspolitikk har vært stor de siste årene. I Norge har man sett videoer av palestinske familier som må forlate sine hjem på ordre til israelske soldater. Hva er det vi ser?

– Du har en fotograf med deg. Han kan ta et nærbilde, men zoomer du ut så ser du at bildet er helt annerledes. Vi ser mange av disse bildene. Du kan se en ung palestinsk gutt med frykt i øynene og det ser ut som at en israelsk soldat er i ferd med å slå ham. Så zoomer du ut og og innser at den israelske soldaten leker med en annen palestinsk gutt, og at den første gutten er redd for at en ball skal treffe ham.

Ambassadøren adresserer bosetningspolitikken.

– Ja, vi evakuerer hjem som ble bygget ulovlig på land som er en del av militære områder. Det er alltid en konstant krangel om å bestemme hvordan den framtidige grensen skal se ut. Du ser at folk bygger på steder de ikke bør bygge på som en del av en politisk kamp. Så vi evakuerer alle steder hvor det har blitt bygget uten tillatelse. Noen ganger evakuerer vi familier fra steder hvor de ikke skulle ha vært. Og ja, vi bygger bosetninger, men ikke i antallene som vi gjorde før.

– I perioden januar-november har det blitt registrert at 150 palestinere har dødd i sammenstøt med israelske soldater. Noen har blitt rapportert som uvæpnede. Du har også det mye omtalte drapet av journalisten Shireen Abu Akleh, hvor det israelske militæret har sagt at kulen sannsynligvis kom fra dem. Har du forståelse for at nordmenn som leser om dette kan ha et sinne mot hvordan Israel behandler palestinere?

– Har du sjekket hvor mange av de som er ekte terrorister? Når man sjekker tallene, prosjekteres de som sivile, men i ettertid kan man se bilder av at de bærer ammunisjon.

Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA ) ble 183 palestinere drept av israelske styrker på Vestbredden og i Øst-Jerusalem i fjor, blant dem 39 mindreårige og åtte kvinner.

– Når vi dreper terrorister, fremstilles det som om vi har drept palestinere. Alle palestinere som blir drept i kryssild er forferdelig. Vi beklager for det.

– Hva med journalisten?

– Hvor mange journalister har blitt drept de siste ti årene?

Svaret er 962, ifølge Statista.

– Sannsynligvis var det oss, men dessverre var det midt i en kamp. Noen av de som kritiserer oss har aldri vært i en krigssone. De vet ikke hvordan det er å bli skutt på, og det å sørge for at man ikke blir drept. Du skyter tilbake. Du kjemper for livet.

[ Synagogeleder i Nigeria: – Vi er Israels etterkommere ]

Et nytt år

Fredag 27. januar drepte en 21 år gammel palestiner sju israelere utenfor en synagoge i bosetningen Neve Yaakov. Dagen før ble ti palestinere drept da israelske soldater slo til mot en flyktningleir i Jenin, blant dem en 60 år gammel kvinne og flere militante palestinere.

Etter at intervjuet først ble gjort i desember, har Vårt Land tatt en oppfølgingssamtale med ambassadøren. Med henvisning til hendelsen i Jenin, sier han at hvert drap på en uskyldig person er beklagelig og hjerteskjærende.

– Til tross for at flertallet av de palestinske ofrene var terrorister, var fortsatt noen av de palestinske ofrene i Jenin sannsynligvis og dessverre uinvolverte mennesker. Vi kan bare beklage slike tilfeller.

Ambassadøren sier at Jenin er blitt en terrorfestning.

– Israels hær gikk inn i Jenin basert på nøyaktig etterretning som indikerte at terroristcellen planla et nytt angrep for å arrestere dem. Mens de nærmet seg leiligheten som terroristene samlet, ble det åpnet en ild mot de israelske styrkene og en voldsom kamp fant sted. De fleste var terrorister, men dessverre ble noen få uskyldige mennesker blant ofrene som ble fanget i kryssilden.

Det skulle ikke være likheter mellom en aksjon fra sikkerhetsstyrker mot troverdige og overhengende trusler om et terrorangrep og et overlagt terrorangrep mot uskyldige sivile i et bedehus. Forebyggende handling for å stoppe terrorangrep kan og bør ikke sammenlignes med et terrorangrep.

Var fire da han hørte bomber falle

– Når du vokste opp...

– Du mener jeg har vokst opp allerede?

– Vel, hva føler du selv?

– Jo. Dessverre.

– Hva ble du fortalt om landet hvor du vokste opp, og om retten til landet?

– Det er en stor forskjell mellom det å være en jøde som vokser opp i Israel og en jøde som ikke gjør det. Å være jødisk er en religiøs identitet, men for oss er det en nasjonal identitet fordi vi bor i landet. Det utgjør ikke en stor del av ditt daglige liv. Det er som for nordmenn. Når du våkner opp så tenker du ikke «forferdrene mine var vikinger». Du lever der som hvem som helst, og fra tid til annen så møter du krig og terror.

– Hva er ditt første minne av krig?

– Jeg var fire. Jeg husker at jeg hørte bomber falle.

– Hvilken krig?

– Nå vil du at jeg forteller deg hvor gammel jeg er... Seksdagerskrigen i 1967.

[ Israel vil doble tallet på bosettere ]

Lukten av sitrus, lyden av syriske fly

Nir-Feldklein vokste opp i en by ved Middelhavet. Grensen til Jordan var 20 kilometer unna. Der jobbet moren på sykehuset.

– Jeg var i tilfluktsrom med mine besteforeldre. Jeg var redd. Det var min realitet.

Den andre krigen Nir-Feldklein opplevde var Jom kippur-krigen i 1973. Da var han elleve år.

– Det var høst så vi dro for å plukke tomater og agurk, og plutselig så vi syriske fly. Jeg forsøkte å gjemme meg i tomatbuskene, men herlighet, piloten kunne jo ikke se meg. Den var for opptatt med å flykte fra de israelske flyene. Dette var sånn jeg vokste opp. Du vokser opp med forståelsen av at landet er omringet av land som ikke vil at ditt land skal eksistere.

– Man hører iblant uttrykket om at hvis alle legger ned våpnene sine, så ville det ikke være mer krig. Men hvis vi i Israel legger ned våpnene, vil det ikke lenger være noe Israel. Det er en jeg holdning jeg vokste opp med.

– Når du tenker på tomatbuskene i Israel, savner du det? Hva savner du med Israel?

– Uansett om du er fra Israel eller ikke, så har vi alle naivitet knyttet til vår ungdomstilværelse. Da jeg vokste opp var verden mindre sofistikert. Da lekte vi ikke over nett, men vi lekte i gatene.

Ambassadøren tenker litt.

– Lukten av sitrus. Mellom mitt hus og det første huset i neste landsby var det sitrus frukthager. Jeg pleide og gå mellom trærne og svømme i vannene som lå i mellom trærne.

– Noen foreldre igjen?

– Min far. Han blir snart 88.

– Tid til å ringe ham?

– Fra tid til annen. Ikke nok.

– Apropos tid. Hva er tiden nå?

Ambassadøren titter ut på den mørke norske vinterhimmelen.

– Ingen ide.