Kultur

En av fem mener jøder «utnytter minnet om Holocaust»

FORSKNING: Holdningene til jøder er blitt mindre negative det siste tiåret, ifølge ny undersøkelse. Men fortsatt lever fordommene, og den israelsk-palestinske konflikten har klar effekt på holdningene til jøder.

Tirsdag presenteres rapporten Holdninger til jøder og muslimer, som samler funn fra tre holdningsundersøkelser gjennomført av en forskergruppe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: en befolkningsundersøkelse, en minoritetsstudie blant jøder og muslimer og en ungdomsundersøkelse.

Mens ungdomsundersøkelsen er gjennomført for første gang, har den førstnevnte befolkningsundersøkelsen vært gjennomført i to omganger. Først i form av en undersøkelse om antisemittisme i 2011, dernest i en utvidet variant som også kartla holdninger til muslimer i 2017.

Og mye går i positiv retning, forteller Vibeke Moe, som er forsker på HL-senteret, og har ledet arbeidet med rapporten:

– Et hovedfunn er at negative holdninger til jøder har gått ned i løpet av de siste ti årene, og tilsvarende for muslimer i løpet av de siste fem årene. Både den sosiale avstanden og den sosial antipatien er i dag lavere enn før, sier Moe.

Det er flere tegn i undersøkelsen på at situasjonen i Midtøsten har en negativ virkning på holdning til jøder

—  Vibeke Moe, forsker ved HL-senteret

Synkende motvilje

Sosial avstand er målt ved å spørre hvordan respondentene ville stille seg til å få en muslim eller jøde som nabo eller inn i vennekretsen. Mens antipatier handler om uttrykt motvilje mot gruppene.

Samlet viser resultatene at 15,3 prosent i befolkningen er avvisende til sosial kontakt med muslimer, mot 19,6 prosent i 2017. 23,7 prosent uttrykker motvilje mot muslimer. Tilsvarende tall for 2017 var 27,7 prosent.

Når det gjelder jøder var 3,9 prosent i befolkningen negative til kontakt, mot 5,9 prosent i 2017. Også analysen av motvilje mot jøder viser en nedgang: Mens 6,7 prosent i befolkningen viste motvilje mot jøder i 2017, er andelen 4,7 prosent i 2022.

?

– Muslimer truer norsk kultur

En annen ting er hvor utbredt fordommer mot de to gruppene er. I undersøkelsene har respondentene blitt bedt om å ta stilling til en rekke påstander, og her viser svarene at 30,7 prosent har utpregede fordommer mot muslimer, mot 34,1 prosent i 2017.

  • 44 prosent legger skylden for økende muslimhets på muslimene selv (47 prosent i 2017).
  • 33 prosent støtter påstanden «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur» (39 prosent i 2017).
  • 33 prosent støtter påstanden «Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn» (36 prosent i 2017).

---

Holdningsundersøkelsen

  • Forskningsrapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022» er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
  • Oppdragsgiver er Kultur- og likestillingsdepartementet.
  • Undersøkelsen presenterer resultatene fra tre kartlegginger: en befolkningsundersøkelse, en minoritetsundersøkelse og en ungdomsundersøkelse.
  • Holdninger til jøder ble kartlagt for første gang i 2011, mens kartleggingen av holdninger til muslimer og minoriteter ble gjort for første gang i 2017. Ungdomsundersøkelsen er ny av året.

Kilde: HL-senteret

---

Stabile stereotypier

Moe konstaterer at muslimfiendtlighet er klart mer utbredt enn jødefiendtlighet. Samtidig synes hun det er urovekkende at fordommene mot jøder ikke har en tilsvarende nedgang. Stereotypier om jøder, mange av dem med dype antisemittiske røtter, holder seg stabile.

Samlet sett er det 9,3 prosent i den norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder, mot 8,3 prosent i 2017. Og blant forestillingene som er relativt utbredt, er ideer knyttet til jødisk internasjonal og økonomisk makt:

  • 14 prosent støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» (13 prosent i 2017).
  • 14 prosent støtter påstanden «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» (13 prosent i 2017)
  • 8 prosent mener at «Jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt» (samme som i 2017).

«Utnytter minnet om Holocaust»

Forskerne har også sett på hvordan holdningene til minoritetene henger sammen med andre faktorer. De har blant annet testet utbredelsen av konspirasjoner generelt, på bakgrunn av oppmerksomheten som dette har fått gjennom pandemien.

– Vi lurte på om koronaen ville påvirke ting i negativ retning, men funnene tyder ikke på dette. På den annen side kan vi ikke vite hvordan bildet ville vært uten pandemien, sier Moe.

Et annet tema er Holocaust, som rapporten nevner som utslagsgivende når det gjelder fremveksten av normen mot antisemittisme i Europa.

Undersøkelsen viser at 95 prosent av befolkningen har hørt om folkemordet på jødene, og en like høy andel av ungdommene mener det er viktig å lære om Holocaust i skolen.

Samtidig støttes den kritiske påstanden «Jøder utnytter minnet om Holocaust til sin egen fordel» av 18 prosent i befolkningen. I 2017 var dette tallet 22 prosent.

Donau

Forsvarer voldsbruk

Likevel er det et annet funn, som Moe trekker fram som særlig problematisk når det gjelder antijødiske holdninger:

– Vi ba folk ta stilling til påstanden «Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares.» Denne påstanden ble støttet av en av ti i 2017, og dette tallet har ikke gått ned. Det synes vi er et høyt tall med tanke på innholdet, at man gir tilsagn til bruk av vold, sier Moe.

Dette er et av flere spørsmål knyttet til Midtøstenkonflikten i undersøkelsen. Andre påstander som testes er blant annet:

  • «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». Dette støttes av 32,8 prosent av befolkningen. Tallet er en nedgang på 5,3 prosentpoeng siden 2011, men en økning på 0,8 prosentpoeng siden 2017.
  • «Så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred». 24 prosent av befolkningen støtter dette. Tallet er en økning på 8,2 prosentpoeng siden 2011 og 3,6 prosentpoeng siden 2017.

Preges av Midtøstenkonflikten

– Det er flere tegn i undersøkelsen på at situasjonen i Midtøsten har en negativ virkning på holdning til jøder. Holdningene synes å være stabile, men denne gangen har vi gått mer i dybden og forsøkt å analysere koblingen. Og vi ser at mange av respondentene blir preget, hvis de blir minnet om Midtøsten-konflikten før de svarer på spørsmål om jøder. Og en av fire sier at Israels politikk har gjort dem mer negativt innstilt til jøder, sier Moe.

– Påvirker konflikten også holdningene til muslimer?

– Det er i hvert fall litt flere av dem som støtter Israel som har negative holdninger til muslimer. Vi kan ikke si noe om årsakssammenheng, men konstaterer at det er et sammenfall.

SLUTT

Digitale medier

Selv om utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger synes å ha gått ned i det norske samfunnet, svarer imidlertid minoritetene selv at de opplever en motsatt utvikling.

Dette kan virke paradoksalt, men Moe tror funnene kan forklares blant annet i økt oppmerksomhet om negative holdninger.

– Vi må huske på at det i utgangspunktet ikke er lett å si at man har opplevd diskriminering. Det kan være at det er blitt litt enklere å snakke om det de senere årene, altså at det tidligere har vært en underrapportering. Vi har dessuten kartlagt holdninger, ikke handlinger. Det betyr at for eksempel ytringer i sosiale medier, eller opplevelser i det virkelige liv, ikke kartlegges. Og ikke minst kan nok digitale medier være en kilde til negative erfaringer for mange.

Her mener hun forskningstrykket må ligge de neste årene:

– Å se hvordan holdningene våre henger sammen med negative ytringer i en digital virkelighet må være et hovedsatsingsområde. Dette henger også sammen med at vi befinner oss i en urolig situasjon, hvor digitale medier er utrolig sterke virkemidler for krefter som ønsker å skape splid i et samfunn.


Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur