Slik blir «kirkeåret» 2023

Ved inngangen til et nytt år har Vårt Land snakket med flere norske kristenledere om deres tro, håp og ambisjoner.

Kristin Gunleiksrud Raaum er leder for Kirkerådet i Den norske kirke, og forteller at kirka har et intenst år foran seg. På Kirkemøtet i fjor ble det endelig, etter sytten år med utredning, landa et prinsippvedtak i spørsmålet om hvordan arbeidsgiveransvaret i DNK skal organiseres i framtida.

Saken er imidlertid ikke død, og Raaum forteller at mye tid vil gå med på å utforme det konkrete regelverket som skal jobbes videre med på Kirkemøtet i 2025. Samtidig sier hun at kirka har et stort arbeid fremfor seg med trosopplæring og barne- og ungdomsdiakoni. Hun peker også på rekruttering som en utfordring kirka må ta tak i, så vel som at Kirkerådet har pekt ut kunst og kultur som et annet satsningsområde.

– Alt dette handler om å satse på ei kirke som er synlig og tydelig til stede med sitt budskap i hele samfunnet, og som tar vare på enkeltmennesket. Derfor kan vi aldri ha en smal satsing, fordi hele vårt budskap forutsetter en bredde. Samtidig er vi selvfølgelig nødt til å prioritere.

Trangere tider

– Hvor skal ambisjonsnivået ligge for Den norske kirke i framtida?

– Ambisjonsnivået skal ligge høyt og lavt samtidig. Høyt fordi vi er den største organisasjonen i sivilsamfunnet, og fordi vi har store ressurser i folk, bygg og ikke minst i vårt budskap. Så skal ambisjonsnivået også ligge lavt, fordi vi som kirke ikke først og fremst skal være opptatt av oppgang, fremgang og målinger. Mye av vårt arbeid skjer i det stille, og vil aldri fremgå av noen målinger eller rapporteringsskjemaer.

– Det blir jo strammere økonomiske tider. Føler du at DNK lokalt fullt ut tar innover seg hvor trangt det kommer til å bli?

– Det er nok veldig varierende. Mange lever allerede med svært trange rammer lokalt, og lever allerede midt i den virkeligheten, og vi ser det tydeligere nå med strømkrisa. Men dette bildet, med strammer offentlige bevilgninger, vil bare bli enda hardere i åra som kommer.

Samtidig, sier Raaum, er det også her det ligger muligheter: Kirka kan også være en attraktiv samarbeidspartner fordi den er «veldig god» på å få mye ut av begrensede ressurser.

– Vi får mye ut av lite, og derfor er det lurt av kommunen å samarbeide med oss.

– I ei kirke som ikke lenger framfører fortapelsen som hovedargument for troa, hva har egentlig troa å tilby folk i 2023?

– Vi lever i ei tid der stadig mer handler om å være synlig og prestere, hvor vi stadig mer sammenligner oss med hverandre og dømmer både oss selv og andre etter hvordan vi ser ut utenfra. Da trengs det ett sted i samfunnet hvor du ikke kan prestere deg fremst i køa, ett sted hvor de siste skal bli de første.

Ett sted, fortsetter Raaum, der noe er hellig – at det er noe som ikke er lett tilgjengelig i ei ferdiglaget pakke. Kristentroen krever fordypning, graving, inderlighet, åndelighet og tid, sier hun – innsatsmidler som ikke akkurat er i hovedfokus i dagens samfunn.

– Jeg tror at samfunnet trenger kirkas rom og fortelling om at det er et sted der det ikke spiller noen rolle hvem du er eller hva du har gjort. Et sted hvor du møtes med nåde.

[ Likekjønnet samliv: – Folk i Pinsebevegelsen synes det er ubehagelig å snakke om ]

Menighetsplanting

Øystein Gjerme leder Pinsebevegelsen i Norge, og forteller at bevegelsens viktigste prosjekt i år vil være å følge opp organisasjonens mål om å plante 100 nye menigheter før 2030.

– Der kan jeg melde at vi ligger bak skjema på grunn av korona-årene. Like fullt har vi tro for at dette skal gå bra, da vi legger mye ressurser på dette.

Videre fortsetter satsingen på Led-samlingene, nasjonale og regionale konferanser som samler Pinsebevegelsens ledere til læring og refleksjon. Gjerme forteller at man også vil fortsette arbeidet med å utvikle en nasjonal liste over «godkjente» ledere og forkynnere, og et løp som i større grad fanger opp og utdanner fremtidens pastorer.

– Det har vært et behov for å sette noen felles føringer for hvilken kompetanse og krav vi skal ha for pastorer. I dag er det litt for sprikende og tilfeldig hvordan man kommer inn i pastorrollen. Men det vil fortsatt være de lokale menighetene som kaller pastorer og forkynnere.

[ Kantoren såg to naboar døde etter massedrapsmannens herjingar ]

– Hvilke utfordringer ser du for Kristen-Norge som helhet?

– Jeg har begrensa tro på at man skal ha som ambisjon å være en integrert del av storsamfunnet, eller å argumentere med fornuft og «i takt med tida». Vi ser at der vi lykkes og har fremgang er det fordi folk blir grepet av evangeliet og deltar i det åndelige fellesskapet som en menighet har å tilby.

– Og så, hvis jeg kan frembringe et lite snev av mediekritikk, så er vi i den situasjonen at vi har to kristne dagsaviser som følger kirkeledere og menigheter veldig tett. Når jeg forteller dette til kollegaer i utlandet blir de veldig overraska – en pastor i en menighet i Chicago med 10.000 medlemmer fortalte meg at han aldri har vært i avisa. Det kunne vært et verktøy til folkeopplysning, men min opplevelse er at dekningen er veldig konfliktorientert, og at dette stresser norske menighetsledere.

Misjonskirken med nye prosjekter

Siri Iversen er generalsekretær i Misjonskirken Norge, og ser på 2023 med både spenning og optimisme. I kirkesamfunnet har de nemlig store planer for året som ligger foran dem:

– Vi har vedtatt en strategiplan som går ut på tre ting, nemlig: Å tro, å sende og å plante. Altså å hjelpe folk til tro, å sende dem ut til evangelisering, og å plante nye menigheter. Det er disse utfordringene vi ønsker å holde fokus på, forteller hun.

For å konkretisere målene, skal Misjonskirken på starten av året gjøre to ting de aldri har gjort før. I januar arrangerer de retreat på Vegårtun leirsted i Agder for alle i kirkesamfunnet. Der skal de har perioder med stillhet hver dag, og ha fokus på Jesus. Men Misjonskirken har gjort ett grep for ikke å skremme bort de unge eller de som er nye på retreat:

– Vi skal ha perioder med snakking også, altså. Derfor kaller vi arrangementet en «smak av retreat». Vi ønsker ikke skremme bort dem som kanskje synes retreat høres litt nytt og skummelt ut.

Videre forteller Iversen at hele Misjonskirken i februar skal gjennomføre bønn og faste. De har opprettet en egen ressursside, der menighetene kan melde inn hva de ønsker å gjøre i perioden.

– Dette handler om å klare å fokusere på Jesus. Klarer vi det, så kommer de andre tingene av seg selv.

Hun tror det letteste for folk flest er å tenke på seg selv:

– Vi har lett for å ha fokus på meg og mitt og mine, istedenfor å tenke på hvordan man kan nå ut. Derfor trenger vi både evner, men også vilje, til å være en utadrettet kirke i 2023.

Iversen tror alle deler av Kirke-Norge ønsker å tenke over hva man kommuniserer til resten av samfunnet:

– Hvis vi klarer å snakke om det kirken er kalt til, nemlig å bringe det gode budskap om Jesus, så har vi kommet langt. For dem som er redde for Gud, kan vi fortelle at han kom som et lite barn. For dem som synes det hele virker stusselig, kan vi minne om at han også vant over døden, sier hun.

[ Bibelselskapet snudde i siste runde – slik blir «Den lille bibel»  ]

– En kirke som betyr noe

Jarle Skullerud, synodeleder i Frikirken, tror folk har lagt seg til nye vaner etter pandemien:

– Det er blitt litt for lett å sitte hjemme. I 2023 handler det å være kirke om å vise at vi er til stede i nabolaget, til stede for dem rundt oss. Vi skal være en kirke som betyr noe for andre. Gjennom ord, men enda mer gjennom handling. Vi må begynne å leve det livet vi snakker om, både på søndager og alle andre dager, sier han.

Frikirken lanserer i 2023 en ny lederkonferanse med samme navn som sommerfestivalen, nemlig «Videre».

– Vi er spente på både lederkonferansen og sommerfestivalen, ettersom konseptet Videre er noe vi lanserte i år. Da blir det interessant å se hvor mange vi klarer å samle, og hvordan det fungerer. Videre handler både om å komme videre, men også om å tenke videre, altså bredere, forklarer han.

Lederkonferansen, som avholdes i februar, skal sette fokus på relasjoner:

– Det handler om å gå ned fra podiet og diskutere hva relasjoner er og betyr. Vi trenger å finne en god balanse mellom å fokusere på aktiviteter og relasjoner, og lederkonferansen blir et ledd i den sammenheng.

[ Jarle Skullerud: – Jeg har ikke så lett for å skjelle ut Gud ]

Trosopplæring

I første halvdel av 2023 leverer Erik Furnes stafettpinnen som generalsekretær i indremisjonsforbundet (ImF) videre. Det er duoen Runar Landro og Anja Ulveseth Heggen som sammen skal utgjøre den nye ledelsen.

– Vi har fått oppdrag om å spre Awana-konseptet videre til flere land i Vest- og Nord-Europa.

Awana er et omfattende ressursopplegg for trosopplæring for barn og unge fra 2-19 år, som opprinnelig er et amerikansk konsept, men som i Norge drives av ImF, ImF Ung og Frikirkens barn og unge (FriBu).

– Det er et stort prosjekt som vil kreve masse, men som vi har tydelige visjoner for. Det er noe jeg ser fram til også personlig.

Ellers trekker Furnes fram rekruttering til verv i de demokratiske strukturene i organisasjonen som en utfordring for året som kommer.

– Blant de yngre generasjonene er det et sterkere fokus på å bygge lokale forsamlinger, så det er der folk engasjerer seg mest. Det er en utfordring vi må jobbe med videre. Det er kjempeutfordrende med alt som er tradisjonsbundet.

Post-pandemi

Også Bernt Eidsvig, biskop i Den katolske kirke i Oslo stift, som omfatter Sør-Norge, gleder seg til et år uten koronarestriksjoner.

– De siste årene har planlegning av slike ting som visitaser og konfirmasjoner vært problematisk. Nå ser jeg frem til å kunne arbeide normalt igjen, sier Eidsvig, og fortsetter:

– For mine kolleger og meg er det en stor lettelse.

Når det gjelder mulige utfordringer i året som kommer, sier Eidsvig at han regner med at de kommer til å komme av seg selv.

Artikkelen er oppdatert kl. 13:49, onsdag 4. januar. Et årstall er rettet.