Bibelen 2011 gis ut av Bibelselskapet og er landets mest brukte bibel. Som Vårt Land har omtalt denne høsten, har bibelteksten vært oppe til revisjon. Og tirsdag ettermiddag gjorde Bibelselskapets styre endelig vedtak i saken.
I flere omdiskuterte spørsmål snur nå Bibelselskapet. Det skjer etter klare tilbakemeldinger fra fagfolk og publikum.
– Prosessen har fått fram mye engasjement, som igjen har gitt styret mer materiale å diskutere, konstaterer Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Bibelselskapet.
Droppet «gå til grunne»
Saken som skapte mest diskusjon i styret, ifølge Haraldseid, var oversettelsen av Johannes 3,16, også kjent som «Den lille bibel»:
«For så høyt har Gud elsket verden, at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.»
Forslaget som Bibelselskapet i utgangspunktet vurderte, var å bytte ut «fortapt» med «å gå til grunne». Etter en rekke tilbakemeldinger kom oversettelsesutvalget i Bibelselskapet opp med et nytt forslag: «at hver den som tror på ham ikke skal gå tapt».
– Vi kom til at «gå til grunne» ikke blir opplevd i tråd med tekstens anliggende. Vi tok da en ny runde på det, og styret samlet seg fort om at «gå tapt» er en god oversettelse, sier Haraldseid.
Den reviderte bibelutgaven skal etter planen være i butikkhyllene i 2024.
---
Bibelrevisjonen
- Bibelselskapets oversettelse er Norges mest leste Bibel. I 2011 kom den nyeste utgaven.
- De siste årene har det vært jobbet med å revidere særlig oversettelsen av Det nye testamentet. Nå har Bibelselskapets styre vedtatt den endelige teksten.
- Flere av de foreslåtte grepene vil forandre bibeltekstene slik man kjenner dem.
---
Slavedebatt
Vårt Land har i en rekke artikler i høst omtalt revisjonen, som har vært ukjent for mange selv om arbeidet ble påtenkt allerede i 2018.
Bibelselskapets styre gjorde vedtak om den nye bibelteksten allerede i februar. I juni besluttet så styret likevel å «holde muligheten åpen for å drøfte og ta stilling til endringsforslag, så lenge det lar seg gjøre i henhold til plan for utgivelse», som generalsekretær Øyvind Haraldseid uttalte.
[ Dette er de viktigste endringsforslagene ]
En av sakene som i løpet av de siste månedene har vakt mest diskusjon, er oversettelsen av det greske ordet «doulos».
I dagens Bibel oversettes dette med «tjener», men i kjølvannet av en doktorgrad av forskeren Anders Martinsen, som tok til orde for at bibeloversettelsen skjønnmaler slaveri, foreslo Bibelselskapet heretter å oversette «doulos» med «slave».
Det fikk blant annet biskop emeritus Halvor Nordhaug til å reagere. Han mente den reviderte oversettelsen ville gjøre kristne til «Guds slaver».
[ Halvor Nordhaug: Bibelrevisjonen gjør kristne til Guds slaver ]
Vil ha ny runde
Tilbakemeldingene om at «slave» gir negative assosiasjoner, fikk Bibelselskapets styre til å lande på sende saken tilbake til oversettelsesutvalget.
Bestillingen fra styret er å gå en ekstra runde med de tekstene hvor slave-begrepet brukes for å betegne forholdet til Gud eller Jesus Kristus.
– Vil dette forsinke prosessen?
– Det kan hende at det gjør det. Det er ikke vanskelig å argumentere for «slave» fra et faglig ståsted, men det er slik at teksten blir til i samspillet mellom akademia og leserne, og for oss er det å lande begrepene på en god måte viktigere enn hastigheten, sier Haraldseid.
[ Tror dagens ører tåler kjøtt-ordet bedre ]
Beholder «kjøtt»
Blant de andre sakene som ble vedtatt på tirsdagens styremøte, var:
• Det greske ordet sarx skal oversettes til «kjøtt». I dag oversettes dette med «menneske» i blant annet Johannesprologen («Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss»).
• Flere bibelsteder hvor det i dag står «bror» vil heretter klinge «bror og søster». Her bygges det på at det greske ordet adelfos i flertall allerede oversettes med søsken, og at bibeltekstene viser til forsamlinger med kvinner og menn. I noen tekster vil man imidlertid fortsatt bruke «bror» alene av språklige grunner.
• I Romerne 1,26 som omtaler likekjønnet samliv, står det i dag at dette er «mot naturen». Dette var foreslått endret til «det som overskrider naturen». Her landet styret på å beholde dagens oversettelse.
[ Bjørn Helge Sandvei: – Hva betyr det at samliv 'overskrider naturen'? ]
Erkjenner dilemma
Øvrige endringer er blitt vedtatt tidligere, understreker Haraldseid.
– Det vi har diskutert nå i siste runde, er de sakene der vi har fått tilbakemeldinger som vi synes det er viktig å ta på alvor. Og motsatt har vi ikke tatt tak i sakene vi ikke har fått respons på. Også er det viktig å si at denne revisjonen er en finsliping, mens mer radikale grep vil vente til en større revisjon eller nyoversettelse.
– Når ingen i offentligheten kjente helheten i revisjonsarbeidet: Hvordan kunne man vite hva som var verdt å gi tilbakemelding om?
– Dette er et dilemma rett og slett. Vi har valgt å løfte frem de sakene som vi har hatt fokus på. Hvis vi hadde gjort hele bibelteksten kjent, kunne det fort blitt et stort arbeid. Det var det ikke lagt opp til fra styrets side denne gangen. Det hadde krevd en annen prosess, og langt flere ansatte.
Haraldseid understreker at Bibelselskapet har ønsket å lytte til folk gjennom de siste månedene:
– Jeg tror vi har fått et ganske godt bilde av hva som rører seg. Vi har ikke noe glede av en tekst som ikke lander godt hos folk, sier han.
[ – Radikal bibelrevisjon tar leseren på alvor ]
Slik blir bøkene
Den reviderte utgaven vil gis ut i ulike formater: Den kommer både som en klassisk bibel med et noteapparat som er langt rikere enn dagens utgave, og som en konfirmant- og folkebibel. Den siste er en litterær utgave med et begrenset noteapparat.
– Dette er en bok som i større grad henvender seg til folk som vil lese Bibelen slik de leser en vanlig roman, eller som kulturhistorie. Tanken her er at vi tror at det bibellesende publikum er større enn dem som kjøper den klassiske Bibelen, og i den sammenheng kan innpakning bety noe, sier Haraldseid.
Kulturredaktør Thomas Espevik har familiebånd til ledelsen i Bibelselskapet, og har ikke vært involvert i arbeidet med denne saken.
