Gikk fra «militant ateist» til katolsk konvertitt

Under det høye skråtaket i St. Eystein katolske kirke i Bodø, begynner benkeradene å fylles opp av unge voksne. Det er fredag ettermiddag, og mange av deltakerne har reist langt for å komme hit.

I sakristiet forbereder Peder Josef Foss (21) og Tage Nordby Lysgård (25) seg til å være ministranter, altså altertjenere, under sakramentstilbedelsen og messen. De er kledd i sorte kapper med hvit korskjorte over, og samarbeider om å tenne et røkelseskar.

– Det er viktig for meg å opptre på en respektfull og ærverdig måte. Under messen er det et alvor: Vi har med Jesus Kristus å gjøre, sier Nordby Lysgård.

Det er bare et år siden han konverterte til Den katolske kirke, fra å være det han beskriver som «en militant ateist». Nå deltar han for første gang på retrett med unge voksne i Norges Unge Katolikker (NUK).

– Det er trosstyrkende å tilbringe tid med andre kristne. Selv om jeg ber hver dag, er det godt å ha en hel helg som er tilegnet til å be og feire messe.

Klosterbesøk

Mens konseptet retreat i nyere tid har blitt et utbredt fenomen i protestantisk kristendom, har den katolske retretten opphav i en gammel og velkjent praksis: Besøk i kloster.

Det forteller sokneprest Reidar Voith i St. Eysteins katolske kirke, som er vertskap for helgen.

– Klostrenes særmerke har alltid vært kontemplasjon og tidebønn, hvor man resiterer davidssalmer til faste tidspunkter hver dag. Det har alltid vært mulig å besøke klostre for å delta i dette.

Etter 2. vatikankonsil på 1960-tallet, et kirkemøte som førte til fornyelse i Den katolske kirke, har imidlertid slike besøk blitt mer utbredt og organisert i kirken, forteller han.

Retretten med Norges Unge Katolikker er et eksempel på dette. Gjennom helgen deltar mellom 15 og 20 personer fra hele landet i en rytme av daglige tidebønner, messer og kontemplativ lesning, i tillegg til foredrag med pater Voith.

Som katolsk prest er han forpliktet til å be kirkens tidebønner daglig, i likhet med andre geistlige og ordensmedlemmer.

– Hvilken betydning kan denne rytmen ha for mennesker i dag?

– En av farene i vår tid, som gjelder for alle kristne, er at vi preges av individualisme. Vi er vant til å sette oss selv i sentrum, og risikerer å gjøre Gud til en tjener for vår egen velvære og komfort. Her kan klosterlivets erfaringer og liturgi hjelpe oss, fordi den er vendt mot Gud.

---

Norges Unge Katolikker (NUK)

• Er en landsdekkende sammenslutning av katolske barne- og ungdomslag som har sitt utspring i de katolske menighetene i Norge.
• Arrangerer flere barne- og ungdomsleire i løpet av året, i tillegg til pilegrimsturer og helgearrangement for unge voksne. NUK har også et ledertreningsprogram for unge frivillige.
• Fra 21. til 23. oktober arrangerte NUK retrett for unge voksne (18+) i samarbeid med St. Eystein menighet i Bodø.
• Kilde: Norges Unge Katolikker

---

[  Megakirke er blitt Californias svar på Vatikanet: «En katolsk drøm på stereoider» ]

Sakramentstilbedelse

Dørene til kirkerommet slås opp og forsamlingen reiser seg og synger når prosesjonen begynner. Foran går Peder Josef Foss med et røkelseskar. Ministrantene kneler ved alteret, og pateren henter frem en gjenstand av messing formet som en sol.

Dette er en monstrans, altså en gjenstand som brukes for å vise fram det innviede nattverdsbrødet. Under sakramentstilbedelsen, som foregår før selve messen, blir den plassert på alteret.

– Bakgrunnen er troen på at nattverdsvinen som fortæres i messen er Kristi blod, og at brødet er og forblir Kristi legeme. På den måten er det Jesus Kristus selv som vi tilber ansikt til ansikt, forteller pateren til avisen.

Etter nesten en halvtime med stille bønn, tilbedelse og mulighet for syndsbekjennelse, følger selve messen. Den starter med en ny prosesjon, hvor Tage Nordby Lysgård går fremst som korsbærer.

Til vanlig studerer han skipsfart og logistikk i Horten. En av grunnen til at han meldte seg på retretten, er at de skal feire den tridentinske messe, altså Den katolske kirkes eldre messeform på latin.

– Man er alltid nær Gud i messen, om det er den nye messen eller den gamle. Men den gamle messen er særegen, mer gudssentrert. Kirkens språk, som er latin, bringer kirken sammen på en helt spesiell måte, sier han begeistret.

En av farene i vår tid, som gjelder for alle kristne, er at vi preges av individualisme. Vi er vant til å sette oss selv i sentrum, og risikerer å gjøre Gud til en tjener for vår egen velvære og komfort

—  Reidar Voith, sokneprest i St. Eysteins menighet

En militant ateist

– Sett utenfra kan man tenke at mer moderne former gjør det lettere for mennesker å relatere til budskapet. Hva appellerer med eldre former?

– Modernisering gjøres ofte av hensyn til mennesker, og kan være fint i sine sammenhenger. Men innholdet i messen bør være rettet mot Gud, og ikke mot mennesker, svarer Nordby Lysgård.

Han har vært katolikk i et drøyt år. Da han konfirmerte seg i Den norske kirke, var han likegyldig til det som ble undervist om. Men mot slutten av tenårene ble han en sterk tilhenger av religionskritisk ateisme.

– Jeg ble en ganske militant ateist. Men selv om jeg hadde et veldig negativt syn på kristendom, gjorde ateismen at jeg ble kjent med de store spørsmålene.

[ Fysikkprofessoren greide ikke tro på legemets oppstandelse. Så leste han Paulus ]

Etter hvert som han fordypet seg, fikk han et mer nyansert syn på kristen tro. Han begynte å be, lese i Bibelen og lytte til kristne apologeter på nettet, forteller han.

– Jeg ble overbevist om at det er mer rasjonelt at Gud skapte universet, enn at universet ble skapt ut av ingenting.

Som en fersk troende gjenstod det bare én ting: Å velge kirke. Nordby Lysgård ville gå i samme kirke som de første kristne, og peilet seg raskt inn på Den katolske kirke. Deretter fulgte flere måneder hvor han satt på bakerste rad i katolske menigheter for å observere, uten å snakke med noen.

– Så ringte jeg kirketelefonen og sa at jeg ville konvertere. Kirketjenerne spurte meg om jeg var sikker, og jeg svarte at jeg aldri hadde vært så sikker i hele mitt liv.

Etter åtte måneder med katekisme, ble han konfirmert og tatt opp som medlem av kirken i pinsen 2021.

– Hvordan har det vært?

– Det er mer mening i livet mitt. Jeg føler meg mer tilfreds og mindre usikker enn før. Selvfølgelig går livet opp og ned, men det har gitt meg mye. Jeg er utrolig takknemlig for at Gud førte meg til ham.

Jeg ble overbevist om at det er mer rasjonelt at Gud skapte universet, enn at universet ble skapt ut av ingenting

—  Tage Nordby Lysgård

[ Karoline Andaur hadde sin første lederrolle i Norges Unge Katolikker ]

Vil inspirere

Åpningsmessen er over, og i kirkens kjellerlokale har nonner fra Mariaklosteret i Bodø forberedt tacomiddag.

– Dersom vi har forvekslet lappene som opplyser om allergier, er sykesalvingen åpen, fleiper pater Voith, til mye latter fra forsamlingen.

I den ene enden av langbordet sitter Marion Norum Spæren (20) og Peder Josef Foss (21), som begge er del av utvalget i Norges Unge Katolikker som arrangerer retretten. Foss forteller at organisasjonen har arrangert retretter som dette årlig i fem-seks år.

De håper deltakerne vil lære og la seg inspirere av kirkens bønn i hverdagen.

– Ved å be tidebønner møter man Gud til faste tider gjennom dagen. Når man gjør bønnen til en vane, slipper man den anstrengelsen det er å være spontan hele tiden. Istedenfor kan man bli båret av en fast orden, sier Foss.

Norum Spæren nikker samtykkende.

– Mange i dag tenker at livets innhold må basere seg på alle ting man selv får til. Når man lever i en retrett-tilværelse og i rammen av tidebønn, lar man Gud prege livet sitt. Jeg tror det gir folk en ro i at man kan hvile i Gud, sier hun.