Da sykdommen rammet, ba Inger Marie til Gud. Så fikk hun et «strikkekall»

Inger Marie sitter i favorittstolen sin i vinterhagen på «Ribås» (Rebbåsen på folkemunne) i Kvinesdal. Bak seg har hun utsikt over hele bygda si. I fanget har hun strikketøyet sitt. Strikking har blitt en måte å overleve på, ikke bare for henne selv, men også for barn i Uganda.

I 2013 var Inger Marie på sykehuset for en relativt enkel operasjon. Etter operasjonen fikk hun store, intense smerter som på ingen måte ville gi seg. Smertene ble betegnet som kroniske.

Hvorfor dette skjedde er det ingen som har en god forklaring på.

– Om det skjedde en feil eller om operasjonen rett og slett trigget tilstanden min av en eller annen grunn, er det ingen som kan svare på. Antakelig får jeg aldri noe svar, forteller Inger Marie.

Den medisinske termen er CRPS, complex regional pain syndrome. Ifølge NHI.NO er det ofte en følgetilstand etter en akutt skade.

Nå er Inger Marie på smerteklinikk i Oslo hver tredje måned for nerveblokade-behandling.

Tilstanden til Inger Marie kalles gjerne for «selvmordssykdommen». Men Inger Marie klager ikke.

– Jeg er heldig som ikke er der. Det er de som har det mye verre enn meg. Jeg fant heldigvis en ny mening i livet da alt ble snudd på hodet. Noen dager er bedre og noen verre, sier hun mens det klirrer i strikkepinnene.

Strikking ble redningen

Inger Marie har ikke strikket hele livet. Det var noe hun begynte med i voksen alder.

– Etter at jeg fikk diagnosen, jobben på omsorgssenteret jeg hadde hatt i 20 år måtte reduseres, hele livssituasjonen ble endret og alt så som mørkest ut – spurte jeg meg selv: Hva gjør jeg nå?

På et møte under kristenstevnet til misjonsstiftelsen Troens bevis i Sarons Dal i 2021, talte den kjente pastoren Egil Svartdal.

– Jeg følte at han talte direkte til meg og at Gud ba meg bruke de evnene jeg hadde til noe nyttig for andre, forteller Inger Marie.

[ Sunniva Gylver: Ingen ulemper ved å fortelle om sin største sorg ]

På møtet ble det også snakket om arbeidet Dina-stiftelsen holder på med i Uganda. Dina-stiftelsen er en nøytral og uavhengig hjelpeorganisasjon som formidler humanitær hjelp til noen av verdens mest sårbare barn. Organisasjonen ble startet av daglig leder i Troens bevis, Rune Edvardsen.

I de afrikanske landene Dina-stiftelsen jobber hersker mange fordommer mot mennesker med funksjonshemminger. Barn blir ofte gjemt bort hele livet, kan bli tatt livet av og familien føler en stor skam. I realiteten er barna som blir født med funksjonshemminger her dømt til et liv i ytterste fattigdom.

---

Dina-stiftelsen

• En nøytral og uavhengig hjelpeorganisasjon som formidler humanitær hjelp til noen av verdens mest sårbare barn
• Ble grunnlagt i 2004 av Rune Edvardsen
• Formidler humanitær hjelp til flyktninger, katastroferammede og andre nødlidende – uansett rase, nasjonalitet, politisk oppfatning eller religion

Kilde: Dina-stiftelsen

---

Det gjorde et sterkt inntrykk på Inger Marie.

– Jeg kan strikke, tenkte jeg, men i Uganda er det kanskje i varmeste laget for Mariusgensere og ullsokker. Men hva om jeg strikket plagg og solgte dem til inntekt for Dina-stiftelsens arbeid i Uganda?

Slik ble «Strikk for Dina» til.

Et helt team av strikkere

Etter et møte med Rune Edvardsen ble de enige om at hun skulle forsøke. Inger Marie kontaktet en lokal kunstner, Frode Skaren, som laget en logo til det som skulle bli «Strikk For Dina».

– Før årets stevne hadde jeg solgt for seks tusen kroner og tenkte at målet må være 25.000. Det er det det koster for en leilighet til barna der nede. Nå, noen uker etter stevnet har vi til to leiligheter, forteller Inger Marie med en viss stolthet.

Hun er ikke alene om å strikke for Dina-stiftelsen. Etter at hun begynte å legge ut om aktivitetene sine på Facebook og en hadde en stand i Sarons Dal har det kommet flere til. Til nå er det et titall damer som strikker for Dina.

– En dame fra Vennesla sa til meg at dette hadde hun ventet på. Hun likte å strikke, men hadde ingen å strikke til. Nå har hun det.

Dem som ikke strikker selv, kommer gjerne med restegarn eller donerer penger til innkjøp. Noen kjøper inn garn til «Strikk For Dina». Restegarn kan Inger Maria og «Strikk for Dina» ikke få for mye av.

[ Åste Dokka: «Én times gudstjeneste bør være del av NRKs bukett» ]

– Ikke alle kan eller har tid til å strikke selv. Akkurat nå holder jeg på med en Mariusgenser som jeg har fått bestilling på. Flere i teamet strikker på ting som er bestilt.

«Strikk for Dina» har ofte stands i bygda, og da er hele teamet og andre medarbeidere med og legger alt til rette.

Når jeg strikker glemmer jeg noen ganger at jeg har smerter, de blir i hvert fall mindre

—  Inger Marie Egeland

Inntektene går direkte til Dina-stiftelsen

Alle pengene som kommer inn, går direkte til Dina-stiftelsen.

– Kontoen folk betaler til tilhører Dina-stiftelsen. Det fant Dina-stiftelsen og jeg ut er det mest ryddige. Da går ingen penger gjennom «Strikk For Dina». Jeg får bare en bekreftelse på at tingene er betalt, forteller Inger Marie.

[ Mistet troen: Åtte år senere åpnet han Bibelen på nytt ]

Nathalie Edvardsen i Dina-stiftelsen sier at Inger Marie har et hjerte av gull, og det er utrolig flott at hun bruker talentene sine til å hjelpe noen av verdens mest sårbare barn. Uten hjelp utenfra ville de ikke hatt noen muligheter til å komme ut av de ekstreme forholdene de lever under.

– Jeg vil oppfordre alle som liker å strikke og har lyst til å bidra til at barn som har ekstra behov i Uganda til å ta en prat med Inger Marie, sier Nathalie.

Terapi for sjel og sinn

Inger Marie sitter i stolen sin og strikker hele tiden mens hun snakker. Under venstre arm har hun et sammenrullet teppe.

– Jeg må sitte slik for at smertene ikke skal ta overhånd. Strikkingen hjelper å få tankene over på noe annet enn smertene. Når jeg strikker glemmer jeg noen ganger at jeg har smerter, de blir i hvert fall mindre. Kanskje er det fordi jeg holder på med noe veldig meningsfullt. I tillegg sies det at strikking får ned hjerterytmen og minsker stresset. Strikking er terapi for sjel og sinn.

Hun kommer med andre ord ikke til å legge strikkepinner og garn på hyllen med det første.

– Selv om livet fikk en litt lei vending, er jeg veldig glad for at jeg gjennom min tro kunne snu det vonde til noe positivt for andre som har det mye verre enn meg.

[ Minneord: «Torhild Bransdal var ein raus og uredd politikar» ]