Ubekymret søndagsendring

For noen år siden redigerte jeg en bok om konservatisme sammen med Torbjørn Røe Isaksen. Vi kom frem til at den typiske moderate konservative ikke er en motstander av all forandring, og heller ikke en kald forsvarer av gamle privilegier. Slike understrømmer av det vi ofte kaller «reaksjonær» konservatisme, finnes riktignok både i idéhistorien og i dagens verden. Men de preger ikke den norske, eller den typisk europeiske, liberal-konservatismen. Heller ikke dens nære slektning kristendemokratiet. Heldigvis.

Det som imidlertid kjennetegner den konservative, ofte i motsetning til den rendyrket liberale, er bekymringen. Når samfunnet er i rask forandring, på godt og vondt, vil den konservative føle en blanding av entusiasme og frykt. Frykten kommer fra vissheten om at innarbeidede institusjoner og væremåter i samfunnet ofte har underliggende begrunnelser som er verdt å ta på alvor.

Følg oss på Facebook og Twitter!