Norske Serveh ble anholdt av iranske soldater: – Jeg satt i bilen og ba til Gud

I slutten av mai dro norsk-iranske Serveh Kordpour sammen med faren til Iran for å besøke familie. Men planen om å bli der til slutten av juli, endte brått da Israel angrep landet 13. juni.

Da familien ba om hjelp til å komme seg tilbake til Norge, sa norske myndigheter nei.

Raketter traff nabobyen

Kordpour var i byen Bukan vest i landet og så dermed rakettene Israel sendte mot iranske mål i øst. 

– Vi så missilene på himmelen flere ganger. Jeg ville bare gjemme meg et trygt sted. Iranere som bor der er vant til dette og tok nyhetene rolig først. Men så ble det verre.

I løpet av de neste dagene forverret situasjonen seg. Matbutikker og bensinstasjoner tømtes.

– Hver dag kom det flere og flere angrep. Så traff raketter byen 25 minutter unna oss.

Måtte finne rømningsveien selv

Ettersom internett var nede, fikk Kordpour informasjon fra ektemannen Hamed Motallebi som satt hjemme i Norge. Han overvåket nyhetene for kona.

– Jeg fikk ikke sove. Jeg prøvde å finne all informasjon jeg kunne for å holde dem trygge. Siden internettet i Iran var nede, hadde de ikke sjans til å følge med på hva som skjedde, sier Motallebi.

For å få kona og svigerfaren tilbake til Norge, prøvde Motallebi å kontakte den norske ambassaden i Iran, men fikk beskjed om at det ikke var iverksatt noen spesielle tiltak for norske borgere i Iran.

– Jeg måtte selv finne rømningsveien de kunne ta ut fra Iran, forteller Motallebi.

Grenseoverganger stengte

Som følge av den eskalerende konflikten ble flyplasser og grenseoverganger stengt. Utreise fra landet ble vanskeligere.

Da grenseovergangen til Tyrkia plutselig åpnet igjen, grep Kordpour og faren sjansen.

– Det var nesten umulig å finne transport. Vårt eneste valg var å finne en taxisjåfør, men de fleste ville ikke ta risikoen av å frakte to utenlandske statsborgere til grensen. Bensinmangelen gjorde også at taxiprisene økte kraftig.

Til slutt fikk de en taxi som kjørte dem de 370 kilometerne til en grenseovergang mellom Iran og Tyrkia. 

– Det var som et mareritt

Kordpour forteller at hun og faren forlot Bukan klokka 23.00 i håp om at natten skulle minske veikontrollene. Målet var å rekke grenseovergangen før den eventuelt stengte igjen. 

Imens satt ektemannen hjemme i Norge og overvåket grenseovergangene i Iran. Kommunikasjonen med kona var hakkete grunnet den uforutsigbare internettilgangen til kona.

– Jeg var veldig stresset. Det var som et mareritt, sier Motallebi.

Ble anholdt av iranske soldater

Da reisefølget hadde kjørt et par timer, ble taxien stoppet av iranske soldater, forteller Kordpour.

– Vi var redd de skulle arrestere oss hvis vi sa at vi var utenlandske statsborgere som prøvde å forlate landet. Derfor gjemte vi passene våre og fortalte at vi bare skulle besøke slektninger.

Soldatene fattet derimot mistanke da de så koffertene i bilen.

– De tok passene våre og ba pappa om å bli med dem. 

– Jeg satt i bilen og ba til Gud

I halvannen time ventet Kordpour på faren og fryktet at soldatene ville arrestere begge to.

– Jeg satt i bilen og ba til Gud om at de skulle slippe oss, sier Kordpour.

Da soldatene kom tilbake, hadde de med seg faren. De hadde besluttet å la reisefølge gå.

Etter nesten åtte timer på reise kom de til grenseovergangen til Tyrkia. Derfra gikk Kordpour og faren til fots inn i nabolandet.

– Jeg ble utrolig lettet da vi krysset grensen. Samtidig var jeg veldig bekymret for familien min i Iran.

Hjemme i Norge fryktet Motallebi at kona og svigerfaren skulle bli nektet å krysse grensen.

Brukte totalt 12 000 kroner på flukten

Trygt inne i Tyrkia tok Kordpour og faren minibuss til byen Van. Totalt hadde reisen fra Bukan tatt ni timer. I Van ventet de i håp om ledige flybilletter, men pågangen var stor.

– Da de kom til Van, var alle flybillettene utsolgt. Siden krigen brøt ut, ble Van en av de mest brukte rømningsveiene. Jeg oppdaterte nettsiden hvert tiende minutt for å se om det kom nye billetter, forteller Motallebi.

Etter å ha ventet i tre dager, fikk de tak i flybilletter til Istanbul. Der sov Kordpour en natt før neste fly gikk til Oslo.

Fredag 20. juni, fire dager etter at flukten startet, landet Kordpour på Gardermoen. Der ventet ektemannen.

– Det var en lettelse å se henne igjen.

Totalt kostet flukten fra Iran ekteparet 12 000 kroner.

– Vi var veldig heldige som hadde råd. Men det er ikke alle som har mulighet til å betale så mye. Jeg vet ikke hvordan de skulle ha klart å forlate Iran. Norske myndigheter bør hjelpe statsborgerne sine hjem, sier Kordpour.

Da krigen mellom Iran og Israel brøt ut, var Tyskland raskt på banen med å sette inn hastetiltak for tyske borgere i Israel og Iran. Tyskland organiserte «kommersielle særflyvninger» via Jordan, samt ga klare reiseråd for hvordan tyske statsborgere skulle forlate landene.

– Det var veldig skuffende at hverken den norske ambassaden eller noen internasjonale organisasjoner hjalp familiene som måtte flykte fra Iran. Norske myndigheter har vært altfor treige til å hjelpe befolkningen sin, sier Motallebi. 

UD: – Vi har lenge hatt reiseadvarsler for Iran

Utenriksdepartementet (UD) svarer på kritikken med at de ikke bistår nordmenn i slike situasjoner, men følger prinsippet om selvhjelp. UD begrunner avgjørelsen med at de lenge har hatt reiseadvarsler til Iran.

– En slik advarsel er et tydelig signal om hvordan vi vurderer sikkerhetssituasjonen i et land og om at vår mulighet til å yte konsulær bistand i landet er svært begrenset, sier Mathias Rongved, seniorrådgiver i UDs kommunikasjonsenhet.

Rongved bekrefter at de ikke har assistert norske statsborgere i å forlate Iran, men har sendt reiseråd via appen Reiseklar.

– Der er vi på linje med våre nordiske kolleger. Å gjennomføre assistert utreise i slike situasjoner er svært krevende og terskelen for dette er høy.

UD har heller ikke bistått med økonomiske midler for å hjelpe nordmenn flykte ut av landet, ifølge Rongved.

– Situasjonen har vært svært vanskelig for de berørte, men allikevel har flere norske borgere reist ut fra Iran og Israel på egen hånd. Vi har bistått med dokumentasjon for de som krysser landegrensene der det har vært etterspurt.