Tar oppgjør med kristensionisme: – Fantasifull bibeltolkning

– Denne forståelsen av Israel har ikke støtte i Bibelen og skaper et veldig farlig bilde av både Gud og historien, sier Joel Halldorf. 

Den profilerte, svenske teologen og forfatteren er klar i sin tale. I et nylig publisert essay i tidsskriftet Flamman og i Vårt Land kritiserer han den kristensionistiske forståelsen av det moderne Israel, i tilfeller hvor tankesettet bærer med seg en eskatologisk forståelse av Gud og Guds plan. 

Det innebærer at den nåværende konflikten i Midtøsten anses som et tegn i tiden, hvor kristensionister spekulerer i at pågående krigshandlinger leder til et potensielt armageddon eller Jesu gjenkomst. 

Denne forståelsen av Israel mener Halldorf er særlig utbredt blant evangelikale kristne i USA, men han argumenterer for at tankesettet finnes i flere frikirkelige miljøer og særlig i vekkelsesbevegelsen, både her til lands og i Sverige. 

Det mener Halldorf er skummelt for den realpolitiske situasjonen. 

– Kristne viser blind tillit til Israel fordi man mener at alt som skjer er en del av Guds plan. Da lukker man øynene for palestinerens lidelse og krigsforbrytelsene. 

Ugyldig teologi

Halldorf skiller mellom tradisjonell kristen støtte, og det han omtaler som en darbyiansk eskatologisk kristensionistisk støtte til Israel. 

Med begrepet «darbyiansk» henviser han til den karismatiske irske presten John Nelson Darby. Darby er kjent for å ha utviklet en forståelse av Jesu gjenkomst som noe som ville skje plutselig og uventet for alle unntatt dem som kunne tyde tidens tegn. 

Ifølge Halldorf er dette starten på det vi i dag kjenner som den eskatologiske kristensioniske forståelsen. 

– Denne teologien er en veldig sen konstruksjon i menneskets historie, og bygger på en fantasifull bibeltolkning som man kan stille flere spørsmål ved. 

Den svenske teologen viser til sentrale bibelvers i Det gamle testamentet i bøker som Esekiel og Jeremia, som ofte blir brukt for å rettferdiggjøre tankesettet, og mener argumentene er ugyldige. 

– Teologien bygger på et sammensurium av tekster fra Bibelen uten at de forstås riktig. Tekstene i Esekiel og Jeremia må for eksempel forstås i lys av når israelittene ble sendt i eksil av babylonerne i år 582. Profetene forutså at fangenskapet en dag skulle ta slutt og israelittene skulle komme hjem. Det skjedde 40 år senere. 

Dette mener han kan bevise kristensionismens irrelevans. 

– Kirken har alltid lært at Jesus skal komme tilbake som verdens frelser. Men det at vi skal kjenne til detaljer om hvordan og hvor dette skjer, er ikke rimelig å lese av. Det har heller ikke vært en vanlig tolkning av Bibelen før kristensionismen vokste fram, sier Halldorf. 

Ugyldig argument

Dag Øyvind Juliussen er daglig leder i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ), en organisasjon som selv omtaler seg som kristensionister. 

Han tar avstand fra Halldorf sin anklage om at kristensionister kategorisk anser jødene som en brikke i Guds endetidsplan, og kaller koblingen for en skivebom. 

– I IKAJ har jeg etter 29 år i arbeidet aldri hørt ordet armageddon eller endetid bli brukt for å forklare støtten til Israel.

Istedenfor mener han at støtten bunner i en historisk og religiøs ansvarsfølelse overfor det jødiske folk. 

– Bibelen er tydelig på at Gud har inngått en pakt med det jødiske folk. Det vil si at han har utvalgt dem til et helt unikt oppdrag i historien. Vi står i gjeld til dem slik som Paulus forklareri Romerbrevet 15,27. 

Denne koblingen gir kristne en rolle til å forsvare staten Israel, mener Juliussen. Han utfordrer premisset om at dette er en kamp om grenser. 

– Det som driver denne krigen fremover, er målet om å utslette Israel, og den har pågått helt siden Israel ble gjenopprettet i 1948. Hamas startet denne krigen og de vil at den skal fortsette. I denne kampen omkring Israels eksistens tror jeg at vi kristne har et ansvar.

Det betyr ikke at Israel får en ubetinget støtte. Men han vil forsvare Israel sin rett til å eksistere. 

– Det er mange ting Israel gjør som jeg er uenig i. Men i deres kamp for å overleve står jeg sammen med dem. Hamas er ansvarlig for krigen i Gaza og de opprettholder krigen. De kunne frigjort gislene og overgitt seg, da ville krigen vært omgående avsluttet.

For Juliussen handler støtten til Israel både om teologi og realpolitikk. Han er tydelig på at krig er forferdelig og at lidelsene i Gaza er grusomme.

– Israel gjør mer enn noe annet land i verden for å unngå å drepe sivile. Og når man vet at Hamas gjemmer seg i sivil infrastruktur i Gaza, og man sammenligner statistikken over antall drepte terrorister og sivile, faller anklagene om folkemord på sin egen urimelighet. 

Fatale konsekvenser

Joel Halldorf er på sin side bekymret for hvilke realpolitiske konsekvenser kristensionismen får. Han mener man dette allerede bærer dårlig frukt i USA. 

– Erfaringer fra USA viser at kristensionistiske grupper driver en målrettet strategi for å påvirke amerikanske politikere i retning av en aggressiv israelspolitikk. 

Halldorf synes det aller verste er hvordan kristne miljøer lukker øynene for moralske forpliktelser. Teologen mener miljøene er med på å rettferdiggjøre krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. 

– Man ser at disse gruppene ikke kritiserer handlingene til Israel. De argumenterer for at alt som skjer i Midtøsten, om det er bombingen av Gaza eller mot Iran, er en del av Guds plan. 

Det mener Halldorf går imot det kristne mandatet. 

– Kristne folk er kalt til enhet og forsoning. Det er derfor veldig problematisk hvis innflytelsesrike kristne stemmer motarbeider fredsprosessen i regionen. 

Han tror det kan ha store humanitære konsekvenser. 

– Man har ikke en myk og empatisk innstilling til palestinerens lidelse, og det er et stort problem.

– Ingen blankofullmakt til Israel

John Daniel Andersen sitter i den teologiske refleksjonsgruppa til Pinsebevegelsen, og jobber som førsteamanuensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi.

Han er kritisk til Halldorf sin kobling mellom troen på det kristne endetidsløftet og overbevisningen om at dette gir en ubetinget støtte til Israel. 

Andersen er tydelig på at han mener Bibelen inneholder et landløfte til Israel og Abrahams ætt. 

I Det nye testamentet knyttes dette også til Jesu gjenkomst, sier han, og viser til Lukas 21,24: 

«De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende».

Men det betyr ikke at man ubetinget støtter dem, understreker Andersen:

– Jeg er ikke enig i at troen på landløftet bærer med seg en blankofullmakt og støtte til Israel sine handlinger. Det blir en slags karikatur av støtten til Israel. 

Istedenfor mener han at mange kristne som tror på landløftet, skiller mellom Israel som regime, og løftet til det jødiske folk. Et resultat av dette blir at man også kan se Israel sine feiltrinn. 

– Å forsvare Israel sin rett til å eksistere medfører ikke at man rettferdiggjør menneskerettighetsbrudd eller krigsforbrytelser. Kristne og pinsevenner seg i mellom er også  uenig i hva man tenker om staten Israel sine handlinger, sier han.

Både bevisst og ubevisst

Joel Halldorf tror at kristne i varierende grad har et bevisst forhold til egne holdninger på dette temaet. For ham er det derfor viktig å drive med kunnskapsformidling. 

– En del kristne tenker aktivt på denne måten, hvor deres forståelse av Israel er en levende del av deres bibellesning og refleksjon. For mange andre tror jeg det er mer ubearbeidet. 

– Hvordan skal man skille mellom legitim støtte til Israel og det du ville omtalt som kristensionisme? 

–  Det er vanskelig å si konkret hvor grensen går, men det handler om vanlige moralske bedømmelser. Bombingen av Gaza rammer mange sivile, og det politiske målet til Israel er veldig vanskelig å nå. Så kan man si at det er mye som er komplisert i denne konflikten, men det som ikke er komplisert er at man ikke skal stride på en sånn måte at barn og kvinner dør. Det er noe kristne på tvers av alle kirkesamfunn bør være enig om.

Å forstå denne nyansen tror Halldorf er avgjørende for å kunne diskutere konflikten i Midtøsten på en redelig måte. 

– Kristendommen står veldig nær det jødiske folk, og og med det har vi en moralsk forpliktelse til å jobbe imot antisemittisme. Men det må fortsatt være rom for å kritisere den nåværende israelske regjeringen.