Russefeiring helt alene

I hele mai har norske russeforeldre vært redde for ungdommene sine. For drikkepress og grøfte­fyll, for holdningene i gjengen, for press og ­påvirkning til å gjøre ting man angrer på. Og de har snakket om det.

Ikke fullt så mange har snakket om frykten foreldre kan ha for at deres barn ikke er med på dette. Om smerten en mor eller far kan oppleve ved å se vinflasken stå uåpnet i skapet. Ikke fordi festingen er positiv i seg selv, men fordi årsaken er ensomhet. Dessverre «var det ikke plass» i russebilen denne gangen heller. Dessverre ville ingen være sammen med ham, han passet visst ikke inn.

Heller et barn med et par tilfeller av hodepine dagen etter, enn et barn som har fått selvtilliten brutt ned i løpet av videregående. Et barn som har opplevd å bli avvist av de andre, ikke bare én gang, men hver gang. Etter hvert blir skammen en del av identiteten.