Kritikken som rammer den alminnelige kirke
Mye av kritikken mot Den norske kirke skjer tilsynelatende uten kritisk refleksjon. Og den rammer alle: prester, kirketjenere, menighetsforvaltere, organister, frivillige – og kirkegjengere.
Mange uadresserte påstander om Den norske kirke rammer kirken som helhet, mener Trond Bakkevig. Bildet viser en gudstjeneste i Høybråten kirke.
Lars O. Flydal / Montasje
«Nåde være med dere!» sier presten når gudstjenesten begynner. Den slutter med ordene: «Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg, Herren løfte sitt åsyn over deg og gi deg fred.»
Ordene «nåde» og «fred» rammer inn vår sang, vår glede over dem som blir døpt, vår deltagelse i bønn og nattverd, og det vi lytter til av bibeltekster og preken. Menighetsforvalteren har forberedt alt det praktiske. Presten har brukt tid på prekenen, og snakket med organisten om liturgi og salmer. Kirketjeneren har dekket alterbord og lar kirkeklokkene høres i hele nabolaget. Frivillige deler ut salmebøker, leser bibeltekster og deltar ved utdeling av nattverd. Det samme skjer hver søndag i Den norske kirkes kirker.
Kritikk av DNK
