En annen kristendom
Den nylig avgåtte biskopen Tor B. Jørgensen har avlyst helvetet. Konsekvensen er en teologi som endrer kristen tro på grunnleggende vis.
IDEOLOGI: Onsdager ser Espen Ottosen, Merete Thomassen, Nils August Andresen og Emil André Erstad nærmere på våre ståsted og holdninger.
Erlend Berge
De siste årene har gitt plass til mange debatter om fortapelsens mulighet. Stort sett har utgangspunktet vært at læren om at mennesker kan gå fortapt har grufulle konsekvenser: Det kan gi traumer, sørge for angst, og skape et skremmende gudsbilde. Påstanden er at ingen kan tale troverdig om Guds godhet hvis budskapet også er at mennesker kan gå fortapt.
Omtrent slik tenker også Tor Berger Jørgensen. «Jeg hører med blant de i kirkas historie som mener at Guds nåde og kjærlighet trumfer forestillingen om evig straff», sier han i Vårt Land (23. september). Han utsteder en garanti på vegne av Gud: Alle vil bli frelst. I Vårt Land (1. oktober) skriver han at det er «tid for å si det tydelig: ingen går fortapt».
Jeg skal ikke bruke denne anledningen til å spørre hva Jørgensen – og hans mange støttespillere – gjør med alle Jesu ord om fortapelsens mulighet. Akkurat nå vil jeg heller ikke argumentere for at kompromissløse ord om Guds kjærlighet kan kombineres med en advarsel mot fortapelse. Derimot spør jeg: Hva blir konsekvensen av å avlyse fortapelsens mulighet?
