– Jeg opplever at våre politiske ledere snakker kategorisk usant om situasjonen vi står i

– Vi har landsmøte som begynner i morgen, så det er litt kaos rundt her.

Gina Gylver har åpnet døra inn til Natur og Ungdoms hovedkvarter midt i Oslo. På gulvet står bager og kasser med soveposer, brettspill og annet utstyr klart til å bli fraktet til Haugetun folkehøyskole ved Fredrikstad. Selv jobber hun med å få ferdig åpningstalen. Det blir også hennes avslutningstale.

Etter to år som leder, og til sammen ti år av sitt liv i Natur og Ungdom, er en epoke straks over for 22-åringen. Foran ligger et halvår i Sør-Amerika og «identitetskrise», som Gylver kaller det. Hun håper å tegne mer, med tegnestipendet hun har fått fra Fritt Ord. Gylver har hatt satiretegninger på utstilling, og levert avistegninger til Vårt Land og Framtida. Hun vil også undersøke noen norske selskaper mens hun er på reise, og regner med å snakke med en miljøbevegelse som løper en helt annen risiko.

Og så skal hun oppfylle en drøm.

– Jeg har savnet å bare stå i regnskog. Den naturopplevelsen har jeg drømt om i 12-13 år. Det er kanskje det jeg ser aller mest fram til.

Dagene da ingenting var umulig

På veggene henger mye som vitner om to intense år. Bilder fra arrestasjoner under Fosen-aksjonene. Portrett av Ella Marie Hætta Isaksen med vindmøller og skorstein i bakgrunnen av gatekunstneren BEE. «Jonas sin gjøreliste» i møte med brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Bare ett punkt er sjekket av: «1. Innrømme menneskerettighetsbruddet på Fosen og si unnskyld til reindrifta».

– Det er jo Fosen-saken som har vært det aller største, sier Gylver.

Planen var å aksjonere noen timer. Men det ble «de største aksjonene Norge har sett på 40 år». I sentrum satt 16 aksjonister, deriblant Gylver. I ryggen hadde de Natur og Ungdoms organisasjonsapparat.

Lederen synes det var rått å se 15- og 16-åringer ta ansvar over natta som leirsjef i Oslo sentrum eller gi lenketrening til Rødt-politikere, 19-åringer som var politikontakt, Greta Thunberg-kontakt og pressekontakter. Imens måtte aksjonsledelsen hele veien ta beslutninger om hva de skulle gjøre videre. Gylver beskriver et enormt press der øyeblikkene dirret.

– Dette er aksjoner som har betydd så mye, hvor vi har klart ikke bare å sette dagsorden, men snu Medie-Norge på hodet, og hvor ingenting har vært umulig. Vi fikk audiens hos Kongen på tre timer, og en kveld ringer Støre og ber om møte. Det har vært helt sjukt.

– Alta-aksjonen på 1980-tallet var en forløper, men var det gitt at Natur og Ungdom skulle gå sammen med unge samer og engasjere seg i denne saken?

– For noen år siden var det ikke nødvendigvis gitt. Natur og Ungdom har også vært del av en miljøbevegelse som i altfor stor grad har glemt og neglisjert hensyn til urfolksrettigheter.

Gylver understreker at det for Natur og Ungdom har vært viktig å også snakke om klima, utslippskutt og behovet for fornybar energi med noe vindkraft på land, noen kraftlinjer og mer grønn industri.

– Det er vanskelig når man profilerer seg og legger hjertet sitt så mye i en sak som denne. Det kan føles nesten illojalt å skulle snakke om vindkraftutbygging på land, men det er en øvelse vi må gjøre, for vi trenger begge deler.

– Hva sitter du igjen med der saken står i dag?

– Enormt mye har skjedd på et år. Som klimaaktivist er du vant til at du må kjempe saker i flere tiår før du får reelle gjennomslag. Her har vi klart å flytte fjell flere ganger på få måneder. Og så tror jeg ikke det er noen som føler det som en seier der saken står i dag.

Gylver mener prosessen har vært urettferdig og full av grove feil fra statens side.

– Det blir en viktig jobb å endre systemet så dette aldri skjer igjen. Vi trenger å endre forhåndstiltredelsessystemet og få mer ressurser til reindrifta og Sametinget slik at de kan ta disse sakene med sin kompetanse og ha en reell innsigelsesrett. Og Fosen-saken er ikke løst, Nord-Fosen har ikke inngått en avtale. Så kampen fortsetter.

Avgjørende for de neste tusen år

Mens landsmøtet pågår kommer NRK-serien Makta med en episode om Alta-aksjonen. Gylver er spent.

– Vi vet jo hvordan det endte. En lærdom alle bør trekke fra den saken, er at Gro i etterkant erkjente at aksjonistene hadde rett hele veien. Det var en unødvendig utbygging. Konsekvensene ble altfor store. Det er det man må tenke på i sakene vi står i akkurat nå. Det er hensynet til klima og miljø som setter deg på rett side av historien. Jonas kan lære litt av feilene Gro gjorde.

Før valget i høst ble dalende klimaengasjement blant unge et tema. Gylver skrev i sosiale medier at dette handler mer om politikerne, som ikke viser lederskap og underkommuniserer alvoret:

«Jeg ønsker meg en statsminister som klarer å kommunisere alvoret. Som tør å lede. (...) For det vi gjør de neste ti årene, er avgjørende for de neste tusen».

– Jeg opplever at våre politiske ledere, men også i næringslivet, snakker kategorisk usant om situasjonen vi står i, hvor langt på vei vi har kommet og hva som faktisk kreves i samfunnet. De er ikke villige til å formidle alvoret, ta de upopulære grepene, til å innse sin rolle i historien. Og det er skummelt, sier Gylver.

Kunnskapsforakt

Etter at det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 la fram sin utredning i høst av hva som skal til for at Norge når sine mål i 2050, har regjeringen fått kritikk for å skyte ned utvalgets råd om letepause og sluttstrategi for norsk olje og gass. Skal næringen «utvikles, ikke avvikles», vil det ramme hardt andre deler av samfunnet. Og matproduksjon må vi ha, mener utvalget.

Gylver viser til «rapport på rapport på rapport», internasjonalt og nasjonalt. Men noen plan som tar Norge til de nødvendige målene, kan hun ikke se.

– Hvis kunnskap og offentlige utvalg og rapporter blir avfeid og lagt i skuffen, spør man seg: Hva gjør vi da? Jeg opplever at det blir større og større gap for hver dag som går mellom forskning og norsk politikk. Det vil få enorme konsekvenser. Den kunnskapsforakten som regjeringen, men også Høyre og flere partier har vist, varsler dårlig nytt for framtida.

Hun har større tro på sosiale bevegelser med felles mål. Natur og Ungdom har startet «parterapi». Representanter fra Natur og Ungdom reiser rundt på verft og møter oljearbeidere, og prøver å finne felles grunn og felles krav til politikken for en rettferdig, grønn omstilling.

– Jeg tror at koalisjonen mellom miljøbevegelse og fagbevegelse er nøkkelen for å snu LO, Ap og politikken, og vise at en omstilling er bra for alle, enten du tenker mest på arbeidsplassen din eller framtidige generasjoners rett til et levelig miljø.

En sprint i oppoverbakke

– Hva sier du til de som skal følge etter deg i Natur og Ungdom?

– Er det én ting som er sikkert, så er det at verden aldri har trengt Natur og Ungdom mer enn i 2024, og at verden hadde vært et mye verre sted uten en solid miljøbevegelse. Det tar tid å få seiere, og det er en evig sprint i oppoverbakke, men vi ser også at det funker.

Gylver nevner flere eksempler. Oljefeltet Wisting ble skrinlagt. Lofoten, Vesterålen og Senja ble varig oljefritt. Oppdrettsnæringen blir presset.

– Det er enormt mye bra som skjer. Og så kjennes det så håpløst fordi tiden renner ut, og pilene peker i feil retning.

Gylver mener det ville betydd mye hvis statsministeren og andre politiske ledere snakket sannere om hvor sakene står i klima- og naturkrisen.

– Vi får ikke folk med på dugnaden hvis ikke de opplever at det er alvor. Denne regjeringen og dagens politikere kommer til å gå inn i historien på én av to måter: Enten som tafatte politikere som sviktet i det avgjørende øyeblikket, eller som politikere som tok forskning på alvor, turte å ta modige, men vanskelige valg, og klarte å snu skuta mens vi ennå hadde tid.