Knusende oljero etter ny klimaavtale: – De store partiene later som de er mer klimavennlige enn de er

Fossil energi var et av de store stridsspørsmålene under klimatoppmøtet COP 28 i Dubai. At landene samlet sier for første gang at verden skal gå bort fra fossil energi, blir kalt historisk, selv om dette har ligget under alle klimatoppmøter i 30 år.

– Det er et lite steg i rett retning. At vi nå har mer eksplisitte formuleringer for fossile brensler, er det lille vi får glede oss over, sier Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger.

Mohn satt i Klimautvalget 2050 som pekte på viktige veivalg Norge står oppe i. Av Norges klimalov framgår at vårt samlede klimagassutslipp i 2050 skal være maks 2,5-5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nå ligger utslippene på rundt 50 millioner tonn.

– Jeg registrerer at klima- og miljøministeren vår karakteriserer slutterklæringen som et gjennombrudd og at det sender tydelige signaler til regjeringer verden over. Samtidig sier olje- og energiminister Terje Aasland at dette ikke vil få noe som helst å si for norsk olje- og energipolitikk, sier Mohn.

De tyngste partiene har en klimaretorikk, men ikke en klimapolitikk, men det er nok til å «ødelegge» saken for miljøbevegelsen

—  Svein Erik Tuastad, valgforsker

Taper velgere på mer radikal klimapolitikk

Mohn har selv vært mest opptatt av hvordan norsk klimapolitikk henger sammen med Norges forpliktelser under Paris-avtalen.

– Både jeg og Klimautvalget 2050 tenker at forventningene for olje- og gassutvinning i Norge neppe lar seg forene med et mål om tilnærma null utslipp i 2050. Det tilsier en styrt nedbremsning av olje- og gassaktivitet, som for oss har munnet ut i et forslag om letestans. Det forslaget vil jeg si blir aktualisert av COP 28, sier Mohn.

Verken næringslivet eller det politiske landskapet ser ut til å gå den veien.

– Jeg tenker at olje- og gassnæringen og næringslivet tar situasjonen med knusende ro. Det er fortsatt sånn at tyngdepunktet i norsk politikk er i favør av å utvikle, ikke avvikle. Det kan de store partiene og deres politikere også slå seg til ro med. De som foreslår en mer radikal klimapolitikk i Norge, taper velgere. Det er de politiske realitetene, sier Mohn.

Klimapolitikken i et uføre

Svein Erik Tuastad, valgforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, er enig.

– Bunnlinja er at det er mer å tape på grønn politikk enn å vinne på det, sier Tuastad.

Han mener klimapolitikken er kommet i et uføre.

– På den ene sida later de største partiene som de er mer klimavennlige enn de er. På den andre sida er miljøbevegelsen altfor radikale for velgerne, sier han.

Ved de siste valgene har miljøpartier gjort det dårlig selv når valgkampen har vært preget av klimasak.

– De som er opptatt av miljøpolitikk kan også stemme på Høyre og Arbeiderpartiet, sier Tuastad.

Miljøpartiene har også fått overraskende lav oppslutning blant yngre velgere.

– Det er ikke sånn at noen er for og noen imot klima blant politikerne. Alle er på en måte for, og det gjør at klimasaken taper. Vi ser ved siste valg at mange som sier at de er opptatt av klimapolitikk, stemmer på partier som vil «utvikle, ikke avvikle». De tyngste partiene har en klimaretorikk, men ikke en klimapolitikk, men det er nok til å «ødelegge» saken for miljøbevegelsen, sier Tuastad.

– Velgerbedrag

Valgforskeren synes regjeringen var svært rask til å avvise forslaget fra Klimautvalget 2050 om sluttstrategi for olje og gass og letepause. Tuastad understreker at utvalget var regjeringsoppnevnt, svært kompetent og enstemmig.

– Behandlingen av Klimautvalget tyder på at klimapolitikken har element av velgerbedrag. Regjeringen får noen kunnskapsråd, og så bryr de seg ikke om det. Måten de her behandler en rapport fra eksperter, som ikke er klimaaktivister, og putter den i en skuff nærmest før de har fått den – der blir de avslørt, det er et element av velgerbedrag her, sier Tuastad.

Les hva klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) svarer på kritikken lenger ned.

Mange som sier at de er opptatt av klimapolitikk, stemmer på partier som vil «utvikle, ikke avvikle»

—  Svein Erik Tuastad, valgforsker

Det Støre unnlater å si

Tuastad viser til en kronikk av Ola Kvaløy, som også var medlem av Klimautvalget 2050. Der framgår det at når Norges utslipp skal ned til 2,5-5 millioner tonn i året, og vi fortsatt skal ha et landbruk, er det toppen 0,9 millioner tonn igjen til utslipp fra olje- og gassutvinning.

En full elektrifisering er ifølge Kvaløy urealistisk teknisk og politisk. Det vil gi høyere strømregninger og økt press på å bygge ned natur.

Kvaløy mener at Norge må gi opp ambisjonene i klimaloven, eller bremse aktiviteten på sokkelen.

«Jeg tror at Støre skjønner dette», skriver Kvaløy i kronikken i Dagens Næringsliv.

Men han understreker at Parisavtalen bygger på et «fellesgodespill». Alle land har interesse i å begrense global oppvarming, men viljen avhenger av at alle tror andre land bidrar.

«Av denne grunn sier ikke Støre eksplisitt at vi ikke vil nå de målsetningene vi tidligere har formulert i klimaloven. Men i praksis er det likevel det han gjør, og det skjønner alle som følger litt med», skriver Kvaløy.

Et gap mellom retorikk og politikk

– Det er en avstand mellom retorikk og politikk som ikke holder lenger, sier Tuastad.

I tillegg mener valgforskeren at politikken nå er preget av at velgerne er mindre lojale til et stort styringsparti.

– Det gjør at det er mye høyere velgerkostnader i å gjennomføre nødvendig, men upopulær politikk. Vi ser noe av det i sykehusopprøret. Den politiske gjennomføringskraften er svekka parallelt med fragmenteringen blant partiene, og det er også med i dette bildet, sier Tuastad.

---

COP28: Verdens «fot i bakken»

• Noe av det COP28 skulle gjøre, var å ta en fot i bakken, en «global stocktake» og se hvor verden ligger an og justere kursen satt i Paris-avtalen i 2015 da partene vedtok å begrense global oppvarming til maks 1,5 til 2 grader.
• Slutterklæringen fra COP28 understreker behovet for «dyptgående, raske og varige reduksjoner i utslipp av klimagasser», og avtalepartene bes om om å bidra på en rekke punkter. Der lyder formuleringen fossil energi slik: «En overgang bort fra fossile brensler i energisystemene, på en rettferdig, ordnet og upartisk måte, som akselererer handling i dette kritiske tiåret, for å nå målet om netto null innen 2050 i tråd med vitenskapen».
• Norge gikk inn for at formuleringen skulle være å «fase ut» fossil energi som ikke er renset for utslipp, gjennom for eksempel karbonfangst og -lagring (CCS).
• COP står for Conference of the Parties. «Partene» er landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon (UNFCCC), 197 land i tillegg til EU. Årets møte var det 28. i rekken.

---

Ap-minister: Har lagt frem en plan

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier til Vårt Land at han «stusser over» valgforsker Tuastads kommentarer:

– Regjeringen har i grønn bok lagt frem en plan som skal sørge for at Norge kutter utslipp i tråd med våre forpliktelser etter Parisavtalen. Det er altså ikke bare retorikk, men helt konkrete politiske tiltak som vi har eller skal gjennomføre. På toppen av dette kommer det forpliktende samarbeidet med EU, som legger en konkret plan for utfasing av kvoter og omstilling av kvotepliktig sektor.

Ap-statsråden avviser at regjeringen har lagt Klimautvalgets rapport i en skuff.

– Tvert imot. Rapporten er sendt på en bred høring, vi har hatt flere regionale innspillsmøter, og skal følge opp rapporten i relevante prosesser, blant annet gjennom en stortingsmelding om klimapolitikken. Målet vårt er å få til nettopp det Tuastad etterlyser, en klimapolitikk som omstiller Norge til et lavutslippsamfunn , samtidig som den tar hensyn til folkelig oppslutning og de andre store samfunnsutfordringene vi står overfor.