Enstemmig klimautvalg: Norge trenger full stopp i oljetillatelser til en sluttstrategi er lagt

– Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som gjenstår i 2050. Alt annet må bort, sier Martin Skancke i en pressemelding fra Klimautvalget 2050.

Han har ledet utvalget som fredag la fram sin rapport. Klimautvalget 2050 ble nedsatt av regjeringen Solberg i august 2021. Utvalget kommer med flere sterke anbefalinger, som går imot dagens klimapolitikk.

• Petroleumsaktiviteten må begrenses mer, og Norge må ha letestopp til en sluttstrategi er på plass.
• Elektrifisering med kraft fra land må unngås. Det tar ressurser fra alle andre.
• Det er et stort misforhold mellom uttalte mål og tiltak. Troverdigheten til gjennomføring av klimapolitikk må styrkes.

Begrensede ressurser

I 2050 skal Norge ha et utslipp på 2,5-5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nå ligger utslippene på rundt 50 millioner tonn.

Det gjør at en del tiltak for å kutte utslipp innen 2030, kan være veivalg som ikke er gode når 2050-målene skal nås Derfor mener utvalget at klimapolitikken må legge større vekt på varig omstilling til nullutslipp og at alle tiltak må vurderes på samlet virkning på utslipp over tid.

Kristin Halvorsen er et av medlemmene i utvalget. Hun understreker at det å starte i 2050 og nøste derfra for å klargjøre de viktigste utfordringene, gir et annet bilde av valgene vi står overfor.

– Vi har begrensa ressurser på alle områder. Det gjelder kraft, areal, kompetanse og arbeidskraft. Vi må se omstillinga som helhet, og ikke ta bare sektor for sektor, ellers ser vi ikke helheten i knappheten på ressurser. Tiltakene vi setter i gang mot 2030, må ikke være en omvei til 2050, sier Halvorsen, som er direktør for klimaforskningssenteret Cicero og tidligere finansminister.

En helhetlig strategi for oljens sluttfase

Mens norsk klimapolitikk og oljepolitikk ofte har vært sett hver for seg, trekker utvalget olje- og gassvirksomheten fram som avgjørende for å redusere også Norges egne klimagassutslipp.

Utvalget understreker at olje- og gass er største utslippskilde, med industrien på andreplass, og en viktig grunn til at Norge ikke har oppnådd samme utslippsreduksjon som nabolandene.

Dessuten vil jakten på utslippskutt for å kunne fortsette utvinning av olje- og gass, ha konsekvenser for alle andre.

«Jo høyere aktivitetsnivå det er i olje- og gassnæringen, desto mer må utslippene i andre sektorer reduseres for at samlede utslipp i 2050 skal holdes innenfor rammen på 2,5-5 millioner tonn», skriver utvalget.

Derfor foreslår de full stopp i tillatelser til leting, utvinning (PUD), eller anlegg og drift (PAD). Pausen må vare fram til en strategi for sluttfasen av olje- og gassnæringen er på plass. En slik strategi bør Stortinget få til behandling så snart som mulig. Strategien kan gjøre det lettere å unngå feilinvesteringer og gjøre omstillingen mer forutsigbar for bedrifter og arbeidstakere, mener utvalget.

I tillegg anbefaler utvalget en varig stopp fra nå i letevirksomhet, utenom i anlegg som allerede er bygd. Ny infrastruktur vil binde opp utslipp fram mot og forbi 2050.

– Det vi foreslår er en lete- og investeringspause for å utarbeide en petroleumspolitikk som er i tråd med Paris-avtalens mål. Det er nå vi må gjøre det. Skattepakka til petroleumssektoren ga veldig høye investeringer i 2023. Det er et godt tidspunkt nå for å ta en pause og tenke seg om. Biden gjorde det samme i USA, sier Halvorsen.

I rapporten viser utvalget til at USA-president Joe Biden i 2021 innføre midlertidig stans i tildeling av nye lisenser og produksjonstillatelser på føderalt land for å kunne revurdere rammevilkårene for petroleumsutvinning av klimahensyn. «Stansen ble opphevet i 2022, og erstattet av en ny praksis som prioriterer utvinning i nærheten av eksisterende infrastruktur og inkluderer mer omfattende vurderinger av klimaeffektene av ny petroleumsvirksomhet», skriver utvalget.

Elektrifisering rammer andre og forlenger levetiden for olje og gass

Utvalget foreslår også at kraft fra land som utslippsreduserende tiltak for petroleumsnæringen som hovedregel må unngås.

Utvalget skriver at elektrifisering av olje- og gassutvinningen etter alt å dømme vil forlenge levetiden til virksomheten. Høy CO2-avgift gjør selskaper i bransjen svært interessert i å finne måter å kutte utslipp på for å spare kostnader, og gjør elektrifisering mer lønnsomt. Men utvalget skriver at prisen som selskapene er villige til å betale, ikke nødvendigvis reflekterer samfunnets kostnader ved en så stor økning i kraftforbruket.

«Elektrifisering vil øke kraftprisen for husholdninger og andre næringer. I tillegg vil elektrifisering øke presset for å bygge ned natur for å øke kraftproduksjonen på land».

I tillegg gir norsk olje og gass utslipp på verdensbasis. «Hvert år eksporterer Norge olje og gass med en utslippseffekt som er ti ganger så store som det samlede utslippene Norge har innenlands», skriver utvalget.

---

Klimautvalget 2050

• Norge har satt som mål at vi i 2050 skal være et lavutslippssamfunn, som har kuttet klimagassutslippene med 90–95 prosent fra nivået i 1990. Utvalget har utredet hvilke veivalg Norge da står overfor.
• Medlemmer: Martin Skancke, (leder), student Mari Hasle Einang, strategidirektør Tonje Foss, bærekraftssjef Camilla Skjelsbæk Gramstad, direktør Kristin Halvorsen, seniorrådgiver Marianne Hansen, forsker Gro Sandkjær Hanssen, divisjonsdirektør Audun Korsæth, Ringsaker, professor Ola Kvaløy, markedsdirektør Astrid Lilliestråle, professor Klaus Mohn, direktør Lars Petter Maltby, forskningsformidler Eirik Newth, forskningssjef Signe Nybø, professor Erik Trømborg.

Kilde: Klimautvalget 2050: Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050

---

Må styrke troverdigheten til klimapolitikken

Utvalget understreker at det er et stort misforhold mellom uttalte ambisjoner i klimapolitikken og tiltak, og har derfor lagt til grunn at troverdigheten til gjennomføring av klimapolitikk må styrkes.

Utvalget kommer med forslag til hvordan hele beslutningssystemet bedre kan tilpasses målet om en helhetlig omstilling av samfunnet. Utvalget skriver også at den samiske befolkningen må involveres bedre i offentlige beslutninger om klimapolitikk.

I et eget avsnitt skriver utvalget at omstilling krever lederskap, og at politisk lederskap er avgjørende for å lykkes. «Norge har mange historiske eksempler på hvordan politisk lederskap har bidratt til store endringer i samfunnet, for eksempel innenfor likestilling, LHBT-rettigheter, biltrafikk i by, røykeloven, barnehagesektoren og mange andre», skriver utvalget.

Torsdag gikk Julie Brodtkorb, administrerende direktør for Maskinentreprenørenes Forbund ut mot regjeringens klimapolitikk og sa at den vil «slå av lyset» i store deler av vinternasjonen Norge, ifølge NTB. Hun advarte regjeringen mot å forby dieseldrevne maskiner fra 2030 i en kronikk i Byggeindustrien under overskriften «Naivt og skremmende om elektrifisering».

– Hvordan vurderer du mulighetene for å få til politisk og praktisk det utvalget foreslår?

– Det er en stor omstilling. Men tenk på hvor mange ting som har forandra seg raskt når man setter alle ressurser inn på en sånn omstilling. Julie Brodtkorb lo sikkert også av tanken på at vi kunne elektrifisere personbilparken i 2008, men det er vi i ferd med å gjøre. Problemet er at hvis vi ikke når klimaavtalens mål, får vi alle kostnadene som følger av global oppvarming og mer ekstremvær, sier Halvorsen.

Hun understreker at utvalget er enstemmige på alle punkter og at det er viktig.

– At vi har jobbet oss grundig gjennom problemstillingene og samla oss om anbefalinger har stor polisk verdi. Det vet jeg godt, fordi jeg har selv mottatt rapporter som spriker i alle retninger, sier Halvorsen.

– Gir klimapolitikken en mer realistisk ramme

Truls Gulowsen, leder for Naturvernforbundet, mener utvalget har laget en svært solid utredning som peker på grunnleggende endringer som må gjøres.

– Dette var overraskende konkret. Gratulerer til utvalget for å si det som det er, foreslå tiltak som faktisk kan ta oss til målene, og ikke underslå at det faktisk vil kreve endringer, skriver Gulowsen i en e-post.

Han mener det er positivt at utvalget fokuserer på tiltak i alle sektorer og understreker at klimautfordringen må takles med knappe ressurser av både kraft, areal, bioenergi, materialer, kompetanse, arbeidskraft og øvrige ressurser.

– Dette grepet gjør at utvalget skaper en annen og mer realistisk ramme og rekkefølge-forståelse om klimapolitikken enn tidligere.

Naturvernforbundet er glad for at utvalget tydelig sier at det er behov for lete- og utbyggingsstopp.

– Gitt utvalgets sammensetning var dette langt fra gitt, men er tydeligvis en konsekvens av at de har tatt oppdraget på alvor. Samtidig er det, som utvalget påpeker, veldig viktig at dette blir en overgang vi tar som samfunn, ikke overlater til enkeltvise oljeansatte.

Naturvernforbundet er også glad for at utvalget advarer mot å elektrifisere utvinning av olje og gass med kraft fra land.

– Vi håper at denne innsikten vil få konsekvenser for pågående elektrifiseringer av både Melkøya, Yggdrasil, Draugen, Njord og senere prosjekter, sier Gulowsen.