Ola Hedstein
Adm.dir. i Norsk Landbrukssamvirke
Rett etter årtusenskiftet ble beredskapslagrene for korn avviklet. Samfunnsutviklingen var kommet så langt at man våget å stole på at internasjonale handelsveier ville fungere friksjonsfritt. Rike Norge påberopte seg en slags rett til å få kjøpt det vi trengte. Vi var frigjort fra ansvaret for oss selv. Det var ikke rett den gangen, og har blitt mer feil for hvert år som har gått.
Alt er mulig
Det var surrealistisk å oppleve Berlinmurens fall. Det kom både uventet og overraskende, og skapte optimisme og glede. Det utenkelige var mulig. Alt dette var bra, men demonstrerte først og fremst at det utenkelig kan inntreffe. Både på godt og vondt.
Den siste risiko- og sårbarhetsanalysen fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (2017), bygger på den forutsetningen at det utenkelige ikke kan skje. Forutsetningen i denne analysen er at verdens handelssystemer ikke kan svikte. Risikoen for svikt ble faktisk ikke vurdert. Det var blitt en sannhet at internasjonal handel alltid vil fungerer godt nok for nordmenns behov.
LES OGSÅ: Finland har bygd opp kriselager – Norge har bygd ned
Nasjonal hamstringsstrategi
Strengt tatt har vår nasjonale beredskap for matforsyning gradvis utviklet seg til en nasjonal hamstringsstrategi. Det gjelder å være kjapp nok og ha penger nok til å sikre oss det vi trenger mest, enten det er doruller, mat eller medisinsk utstyr. Når vi velger hamstring som strategi er det kanskje ikke så rart at melet og dorullene brått forsvant fra norske butikker når det utenkelig skjedde likevel.
Selv ikke tørkesommeren i 2018 klarte å rokke ved vår nasjonale naivitet og overdrevne tro på at vi rike nordmenn kan høste ubekymret fra andre lands arealer når det svikter hos oss selv. Forslaget om beredskapslagre for matkorn ble tatt opp, men bagatellisert nok en gang. Selv om tørken halverte norske korn-avlinger var det likevel umulig at tilsvarende kunne skje andre steder samtidig.
Naive nordmenn
Jeg tror den globaliserte verden har kommet for å bli. Det er den teknologiske utviklingen som har gjort verden mindre, skaffet oss velstand og nærhet til andre kontinenter og kulturer. Utviklingen vil fortsette etter koronakrisen. Dette er vel og bra dersom man ikke bare høster godene, men også er seg bevisst de truslene som oppstår i skyggen av globaliseringen. Truslene ligger i politiske spenninger, skjevfordeling av verdier, ideologiske motsetninger, klimaendringer, virus, zoonoser og en og annen crazy statsleder. Listen over utenkelige farer er lang og skremmende.
I løpet av mine 50 år har verden blitt et bedre sted for stadig flere. Slik kan det fortsette, men det kan også gå andre veien dersom naive nordmenn fortsetter å tro at resten av verden alltid er der for å skaffe oss rike nordmenn det som trengs når vi ikke har tatt ansvaret for vår egen sikkerhet.
LES OGSÅ: Bjørn Kristoffer Bore: «Beredskap er penger rett ut vinduet – helt til du plutselig trenger den»
Mer kunnskap om Norges sårbarhet
Matsikkerheten i Norge er ikke truet akkurat nå. Det ser også ut til at dyktige folk i helsevesenet er i ferd med å få på plass det medisinske utstyret som trengs for å mestre koronapandemien. Det ser verre ut i andre land. Status får vi gjøre opp noen måneder fram i tid.
Det vi kan og bør gjøre så raskt som mulig er å skaffe oss mer kunnskap om Norges sårbarhet for forsyningskriser. Ifølge en analyse fra Menon kan vi fortsatt produsere nok kalorier (ca 2000 kalorier) til alle nordmenn dersom vi legger om til et krisekosthold. Imidlertid viste analysen også at vi kan nå et punkt hvor Norge mister denne produksjonskapasiteten.
Å forebygge nye kriser
Regjeringens Klimarisikoutvalg (NOU 2018:17) la vekt på behovet for kunnskap da de vurderte hvilke konsekvenser klimaendringer kunne få for norsk økonomi. Utvalget konstaterte at «klimaendringer kan bidra til økt usikkerhet knyttet til internasjonalt matvaretilbud». Utvalget anbefalte konkrete prinsipper for risikohåndtering som det er på høy tid å ta i bruk.
Innsikt i vår egen sårbarhet får vi ved å ha tilstrekkelig fantasi og åpenhet til å vurdere alle tenkelige farer som har utviklet seg i takt med økt globalisering. Kunnskap om nye trusler er den beste måten å forebygge nye kriser på, og vår eneste mulighet til å forberede oss på det utenkelige - som faktisk vil skje før eller siden. Det er naivt å tro noe annet.
LES MER OM KORONAKRISEN:
• Knut Vollebæk er koronasmittet: – Viruset vil forandre verden, forhåpentligvis til det bedre
• Regjeringen vil dekke en andel av faste utgifter for bedrifter
• Ropstad med beskjed til barn som er redde for korona: – Det skal gå bra
