Sverige sier nei til surrogati

Svenskenes bioteknologinemnd kom for tre år siden frem til at surrogati i prinsippet kunne være moralsk forsvarlig dersom det var en nær relasjon mellom surrogatmoren og paret som ville bli foreldre. Men en utredning bestilt etter nemndas konklusjon viser at press ikke kan utelukkes, selv når penger ikke er involvert.

– Den viktigste grunnen til å si nei er faren for at kvinner presses til å bli surrogatmødre. Selv med grundig kontroll og sterk støtte til kvinner, kan det aldri utelukkes fullstendig at det ligger tvang bak, sier Eva Wendel Rosberg, som har utredet spørsmålet for regjeringen, til SVT.

Hvem bestemmer over fosteret?

Et annet problem som nevnes i utredningen er hvem som «eier» fosteret og barnet. Wendel Rosberg skriver at surrogatmorens rett til å bestemme over egen kropp betyr at hun må få lov til å velge å ta abort underveis, eller til selv å beholde barnet om hun angrer.

LES OGSÅ: Ba surrogatmor abortere ett av tre foster

Skuffelse

– Jeg kan ikke forstå det, sier Petra Ekenstierna til svenske Dagen.

En sykdom har gjort at hun og mannen Marcus ikke kan få barn uten hjelp. Søsteren har tilbudt seg å bære et barn for dem, men det hjelper lite nå. Hun tror avgjørelsen vil føre til at flere reiser utenlands.

– I min verden støtter Sverige med dette opp om surrogati i andre land. Vi støtter organhandel. Vi støtter at svensker reiser til India og andre steder der kvinner er fattige og utsatte, og kjøper deres organer. I Sverige hadde familier kunnet stille opp av ren kjærlighet, uten å få en krone for det, sier Ekenstierna til svenske Dagen.

Tryggere i Sverige

Allerede idag reiser mange til utlandet for å omgå loven. Det er ikke forbudt, og Wendel Rosberg tror heller ikke det vil være mulig å stoppe det helt. Hun peker i utredningen på at barn og foreldre kan havne i juridiske problemer med barnets statsborgerskap og innreise til Sverige. I tillegg ville det vært tryggere for alle involverte om det skjedde i Sverige, fremfor i et land med et dårligere helsevesen. Men de argumentene veier ikke tungt nok, mener hun.

– Men selv om noe er dårlig i utlandet, og kanskje kunne vært litt mindre dårlig her, er ikke det grunn nok til å legalisere, sier hun til SVT.

LES OGSÅ: Hvor ble det av etikken i debatt og surrogati og genetikk?

Ikke politisk press

I Norge er surrogati ikke eksplisitt ulovlig, men prosessen kan ikke utføres på lovlig vis, fordi eggdonasjon er forbudt. I 2013 fremmet et mindretall i Venstres programkommite et forslag om å tillate surrogati som vennetjeneste, men det ble nedstemt.

– Det har ikke vært noe voldsomt politisk påtrykk i denne saken - ikke sammenlignet med eggdonasjon, sier Hallvard Kvale, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet i Norge.

Da rådet tok stilling til spørsmålet ble betalt surrogati enstemmig avvist, mens to av femten medlemmer mente surrogati som vennetjeneste, såkalt altruistisk surrogati, kunne aksepteres.

LES OGSÅ: Det får være grenser

I Norge vektlegges risikoen

Kvale sier hovedargumentet mot altruistisk surrogati var farene forbundet med graviditet og fødsel.

– Et av flertallets argumenter var at det innebærer en risiko som det er urimelig at noen tar på vegne av andre.

Også den svenske utredningens frykt, finnes i det norske rådet.

– Det er fare for at surrogati innebærer kjøp og salg av kropper og at barn kan bli en handelsvare. Det er ikke bioteknologirådets syn at det er normen – det foregår jo surrogatiprosesser der alle er fornøyde, men det vil alltid være en risiko, sier Kvale.

LES OGSÅ: Slik er seksualundervisningen ved kristne skoler