Mulig kongelig taterunnskyldning

1. juni overrakte Tater-/romaniutvalget sin utredning til kommunalministeren. Mandag var representanter for taterne/romanifolket som satt i utvalget invitert til audiens på Slottet.

Utvalgsmedlemmene Anna Gustavsen og Johanne Bergkvist, fra Taternes Landsforening og Romanifolkets Riksforbund, var fornøyde da de kom ut i sensommersola på slottsplassen.

– Ikke alle som har arbeidet med en slik utredning får komme til Slottet. Jeg er veldig fornøyd med at vi ikke havnet i en skrivebordsskuff, sa Johanne Bergkvist.

– Jeg synes han var utrolig hyggelig. Jeg glemte at han var Kongen, så jeg trampet jo i baret. Jeg sa «du», ikke «De». Men han var da like hyggelig for dét. ler Anna Gustavsen.

Dystert bakteppe

Det var god stemning på Slottsplassen. Men bakteppet er dystert.

Utredningen fra utvalget, som ble ledet av Knut Vollebæk, dokumenterer fornorskingspolitikken minoriteten ble utsatt for, ettervirkningene av denne og at de fortsatt diskrimineres og usynliggjøres.

Bergkvist sa på forhånd at hun ville etterlyse en kongelig unnskyldning til taterne/romanifolket, som selv kaller seg for reisende.

Og Kongen ymtet faktisk frempå om at han kan komme til å ta opp de reisendes skjebne og situasjon, og kanskje komme med en unnskyldning, ifølge de to.

LES OGSÅ: – Jeg vil etterlyse en kongelig unnskyldning.

Unnskyldning

Ifølge Bergkvist og Gustavsen spurte de om muligheten for at Kongen kan ta opp de reisendes skjebne og situasjon i en tale.

– Han sa at «det må vi prøve å få plass til». Han sa det rett ut. Så vi håper jo at det skjer, sa Gustavsen.

– Vi sa at det var veldig viktig at han offentlig kunne reise denne saken. Det ene er en unnskyldning, det andre er en anerkjennelse, sa Berkgvist.

– Da sa han at det må vi få plass til, sa Gustavsen.

– Vi håper jo det betyr at han mener det, nikket Bergkvist.

LES OGSÅ: Kirken ber taterne om tilgivelse

Fornorsking

Fram til 1980-tallet ble de reisende rammet av myndighetenes fornorskingspolitikk. Deres omreisende levesett skulle endres med makt. Utførelsen ble overlatt til Norsk misjon blant hjemløse. Familier havnet i arbeidskolonier, omlag 1500 barn - det vil si en cirka en tredjedel - ble tatt fra foreldrene mellom 1897 og 1986.

Foruten splittede familier og umyndiggjøring av mennesker, dokumenterer utvalget fysiske og psykiske overgrep i arbeidskolonier, barnehjem og fosterfamilier. Reisende som ble fulgt opp av Misjonen hadde opp til fire ganger større sjanse for å dø enn andre.

Blant ettervirkningene er en mistro til myndigheter som har gått i arv, helse-og sosioøkonomiske problemer, at barnehjemsbarn mistet kontakten med kulturen og at mange ikke vil si at de er tater-/romani. En annen konsekvens er splittelser mellom de som har levd med kulturen og barnehjemsbarna som mistet kontakten med den.

LES OGSÅ: – De hadde en dødelighet uten sidestykke

Kongen

Ifølge Johanne Bergkvist er Kongen ekstra viktig, fordi han står hevet over politikken og er samlende.

– Jeg håper han kan ta det opp i en nyttårstale.

– Kongehuset har kanskje ikke vært direkte med på det, men akseptert det. Da er det på sin plass at de sier unnskyld, sa Gustavsen.

Holger Gustavsen, leder i Taternes Landsforening, satt i utvalgets ressursgruppe og var også med på audiensesn. Han synes kongen var lyttende og engasjert , men oppfattet det annerledes enn de to andre:

– Det var ikke noe snakk om en unnskyldning.

Slottet sier at en audiens er en privat samtale, og vil derfor ikke kommentere.

LES OGSÅ: Ber om rettferdige erstatninger