Nyheter

Tatere får audiens hos kongen

– Jeg vil etterlyse en kongelig unnskyldning, sier Johanne Bergkvist i Romanifolkets Riksforbund.

1. juni overrakte Tater-/romaniutvalget, ledet av Knut Vollebæk, sin utredning til kommunalminister Jan Tore Sanner under en høytidelig seremoni i universitetsaulaen i Oslo.

Nå står Kong Harald for tur. Klokken kvart på ett i dag er representantene for tater-/romanifolket i utvalget og i dets ressursgruppe invitert til audiens på Slottet.

– Kongen vil få høre deres historier, hva utredningen betyr for dem og hvilke forhåpninger de har til oppfølgingen av den, sier Knut Vollebæk til Vårt land.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Etterlyser unnskyldning

Johanne Bergkvist i Romanifolkets Riksforbund viser til at tidligere konger deltok på Norsk misjon blant hjemløses jubileer. Slik støttet de den hardhendte fornorskingspolitikken som ble ført mot minoriteten, mener hun.

– Jeg vil si til kongen at det er veldig viktig at han gir en offentlig unnskyldning. Selv om han ikke har noen skyld selv, vil det ha veldig stor symbolsk betydning og sende et signal­ til befolkningen, sier Bergkvist, som sier audiensen har stor betydning både for henne og andre i folkegruppen.

Flere fra tater-/romanifolket ønsket seg en kongelig unnskyldning da utredningen ble lagt fram i juni. Én sa at en unnskyldning først ville være god nok når den kom fra kongen.

LES OGSÅ: Elias Akselsen er lei unnskyldninger og ord

Fornorskingspolitikken

Fram til 1980-tallet ble tater-/romanifolket rammet av myndighetenes fornorskingspolitikk. Gruppens omreisende levesett skulle endres. Myndighetene tok makt i bruk, men overlot håndteringen av «omstreiferproblemet» til Norsk misjon blant hjemløse. Hele familier havnet i arbeidskolonier, omlag 1500 barn - det vil si en cirka en tredjedel av barna - ble tatt fra foreldrene mellom 1897 og 1986.

Foruten skilte familier og en umyndiggjøring av enkeltmennesker, dokumenterer tater-/romaniutvalget også fysiske og psykiske overgrep i arbeidskolonier, barnehjem og i fosterfamilier. Tatere/romanifolk som ble fulgt opp av Hjemløsemisjonen hadde opp til fire ganger større sjanse for å dø enn andre.

Blant ettervirkningene av politikken teller:

• En mistro til myndigheter som har gått i arv.

• Helseproblemer og sosioøkonomiske problemer.

• At barnehjemsbarn mistet kontakten med kulturen sin

• At mange ikke vil vedkjenne seg at de er tater-/romani.

• Ulike splittelser internt blant tater-/romanifolk, mellom de som har levd med kulturen og barnehjemsbarna som mistet kontakten med den.

LES OGSÅ: – De hadde en dødelighet uten sidestykke

Tidligere unnskyldninger

– Unnskyldningene til nå har handlet om en tilbakelagt offentlig politikk, sier Johanne Bergkvist.

Kommunalminister Ragnhild Tvestedt Kårstad i Bondevik-regjeringen ba i 1998 om unnskyldning i et møte med representanter for tater-/romanifolket. I 2000 gjentok statsminister Jens Stoltenbergs regjering unnskyldningen i en stortingsmelding. Utvalget skriver derimot at unnskyldningene ble gitt i sammenhenger som «gjør at de er lite kjent både blant taterne/romanifolket selv, og av befolkningen».

Kirkemøtet ba i 1998 og 2000 om unnskyldning. Særlig førstnevnte unnskyldning var omstridt blant taterne/romanifolket. Preses Helga Byfuglien forsterket kirkens unnskyldning under overrekkelsen av Vollebæk-utvalgets utredning:

– I dag er dagen for å understreke tidligere unnskyldninger, gjenta og forsterke dem. Vi erkjenner vår skyld og ber om tilgivelse, sa Byfuglien, og ramset opp:

• Den Norske Kirke var involvert i det som skjedde.

• Ordinerte prester satt i ulike stillinger, som ledere og i viktige tillitsvalg, i stor grad gjennom Hjemløsemisjonen.

• Foreningsarbeid og pengeinnsamlinger i menigheter bidro.

I universitetsaulaen kom det også en lenge etterlengtet unnskyldning fra Kirkens sosialtjeneste for forløperen Norsk misjon blant hjemløse sine gjerninger.

– På vegne av Kirkens sosialtjeneste beklager jeg på det sterkeste de krenkelser og overgrep som tater-/romanifolket ble utsatt for under Misjonen, sa generalsekretær Helmuth Liessem, og la til:

– Vi ser at Misjonen aldri tok et oppgjør, aldri ba om unnskyldning. Det er en skam. Om noen står nærmest å ta det oppgjøret, er det oss. Misjonen ga aldri motstand mot krenkelsene, overgrepene og forsømmelsene mot tater/romanifolket, men var snarere en pådriver for steriliseringen som foregikk blant annet i arbeidskolonien Svanviken. Dette beklager jeg. Vi erkjenner at det skjedde seksualovergrep og at folk ble utsatt for krenkende straffereaksjoner.

LES OGSÅ: Kirken ber taterne om tilgivelse

Kongen er alles konge

Bergkvist mener en unnskyldning fra Kongen vil være en anerkjennelse av at det trengs en forandring.

– For Kongen er alles konge, og sårene er ikke leget. Fortsatt gjenstår vern mot diskrimineringen, mobbingen og utestengningen som skjer i dag. Tater/romani er enten et skjellsord, eller så vet ikke folk hva det betyr. Det å ikke finnes i folks øyne, å være glemt, er veldig skadelig for en liten minoritet, sier utvalgsmedlemmet, som også er opptatt av skikkelig oppreisning for de som ble rammet av fornorskingspolitikken:

– 20.000 er en ganske brutal erstatning for et ødelagt liv og arbeidsuførhet. De det gjelder møter liten forståelse hos Nav.

En eventuell kongelig unnskyldning vil etter det Vårt Land erfarer neppe komme før til neste år. Først skal regjeringen sende Vollebæk-utvalgets utredning ut på høring, og så trolig legge fram en stortingsmelding.

LES OGSÅ: Ber om rettferdige erstatninger

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter