Nyheter

Krisevinter: – Forsvinner reindrifta, vil også den sørsamiske kulturen og språket forsvinne

Den tøffe vinteren med mye snø har gjort reinen ekstra utsatt for rovdyr. Ellinor Jåma er lei av festtaler om reinsdyr og sørsamisk kultur. Hun mener myndighetene svikter i hverdagen.

– Jeg føler meg fullstendig maktesløs på vegne av meg selv og alle reineiere som står i dette. Det blir bare verre og verre, og jeg kan ikke begripe at myndighetene ikke kan gjøre mer når vi ligger over bestandsmålene på både gaupe og jerv, sier Ellinor Jåma.

Hun er folkevalgt på Sametinget og styreleder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Hun mener situasjonen denne våren er så dramatisk at hun vil kalle det en katastrofe.

En hard vinter med mye snø har drevet reinsdyrene lenger enn vanlig i jakten på noe å spise. Dermed blir de lettere et bytte for rovdyr som river dem i stykker. Reinsdyr som skulle fått kalver som skulle være næringens fremtid, ender opp som tall i statistikken over døde reinsdyr.

Oslo  20171206.
Leder i Norske reindriftssamers landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma holder en appell foran Stortinget der den samiske kunstneren Máret Ánne Sara har stilt ut kunstverket Pile o´Sápmi bestående av 400 reinhoder. Samtidig møter broren hennes, den unge reindriftssamen Jovsset Ante Sara i Høyesterett for å forsvare sin rett til å leve av reindrifta, sin tradisjonelle kultur. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Er reineiere nødt til å bli kriminelle? Vi må også ha rett til å beskytte våre dyr, sier Ellinor Jåma, styreleder i Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) og sametingsrepresentant. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Sørsamisk kultur

Mattilsynet skriver i en oppsummering i mai at rundt 160.000 rein er berørt av beitekrisen. Det utgjør 75 prosent av all tamrein i Norge.

«Denne situasjonen vil det etter vår oppfatning være spesielt viktig å være oppmerksom på denne våren, i de skjønnsmessige vurderingene som må gjøres på kort sikt når forvaltningen av rovvilt skal gjennomføres. Terskelen for å ta ut potensielle skadegjørere bør være ekstra lav».

Men Jåma mener terskelen slett ikke er lav, og dessuten tar saksbehandlingen så lang tid at når fellingstillatelsen kommer, har rovdyrene herjet i stor skala og gjerne forflyttet seg. Hun mener det burde være mulig å ta en telefon og få tillatelse til å avlive et skadedyr på stedet.

I det siste rovviltforliket som Stortinget vedtok i 2011 heter det: «Det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift».

Jåma mener norske myndigheter ikke følger opp Stortingets vedtak, og at det er stor fare for at den sørsamiske kulturen som både kongelige og politikere gjerne besøker og vil vise fram som noe særegent, kan bli borte.

– Forsvinner reindrifta, vil også den sørsamiske kulturen og språket forsvinne. I fine festtaler trekker politikerne fram viktigheten av det samiske. Hvis de virkelig mener noe med dette, må de også ta ansvar, sier Jåma.

Alta  20180430.
Statsminister Erna Solberg og landbruks- og matminister Jon Georg Dale møtte reindriftsutøver Nils Henrik Sara like utenfor Alta. Solberg fikk her prøve seg på reinkjøring helt på egenhånd.
Foto: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix

I 2018 fikk statsminister Erna Solberg prøve seg på reinkjøring helt på egenhånd da hun møtte reindriftsutøver Nils Henrik Sara utenfor Alta. Foto: Alf Ove Hansen/NTB scanpix

Frustrert

Ordfører Harald Lie (Sp) i Hattfjelldal kommune i Nordland har forsøkt å be om hjelp på vegne av reineinerne. 22. april ble det søkt om å ta ut minst én bjørn og to jerv i kommunen for å redusere tapet av rein noe. Men svar lot vente på seg. 26. mai skrev han brev til Klima- og miljødepartementet og ba om et møte. To dager senere kom det en fellingstillatelse på én jerv.

Tirsdag denne uken møtte han statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet. Men han kom skuffet hjem.

– Jeg er ganske frustrert etter det møtet. Problemene vi ser for reindriftsnæringen blir ikke tatt på alvor, sier Lie.

Jerven som ble tillatt felt, er nå tatt, og Lie mener det vil hjelpe noe, men ikke nok, siden tapene allerede har vært så store. Ifølge Lie er halvparten av reinkalvene gått tapt, noen steder mer. Lie synes det burde være mulig å gi fellingstillatelser raskere siden bestandsmålene er innfridd for både gaupe og jerv.

Ifølge Mattilsynet var det i 2019 53 ynglende jerv i Norge. Målet i rovviltforliket er 39. Mattilsynet mener at dette er et eksempel på at forekomsten av rovvilt er høyere enn rovviltforliket legger opp til, og at velferden for beitedyr dermed er dårligere enn det som er akseptabelt.

Ordføreren i Hattfjelldal mener dessuten at bestandsmålene må kunne vurderes på nytt når utslagene på reinnæringen blir så alvorlige som nå. Han ønsker at politikerne kommer seg ut for å se selv.

Krevende målsetting

Statssekretær Holsen svarer i en e-post at regjeringen har kommet næringen i møte ved å øke beredskapsfondet med flere titalls millioner kroner.

– Miljødirektoratet har nå med bakgrunn i tapssituasjonen i Hattfjelldal fattet vedtak om skadefelling av en jerv, og jeg har tillit til at rovviltforvaltningen gjør gode vurderinger rundt hva som bør gjøres videre, skriver Holsen.

Hun understreker at rovviltforvaltningen har høy beredskap for å registrere rovvilt, dokumentere tap av husdyr som skyldes rovvilt og vurdere uttak av rovvilt, og at Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland fortløpende vurderer om det er grunnlag for spesielle tiltak som skadefelling eller forebygging.

Holsen viser til at forvaltningen av rovvilt følger rammer satt av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, og har en todelt målsetting som kan være krevende å praktisere. Den skal sikre bærekraftige rovdyrbestander og opprettholde aktive og levedyktige beitenæringer.

– Jeg har forståelse for at den sørsamiske tamreinnæringen står i en vanskelig situasjon etter denne krevende vinteren med svært skiftende værforhold, sier hun.

Urfolk

Forskningsrapporten «Beiteressurser, rovdyr og lokalsamfunn» understreker at både Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven slår fast at det skal være mulig å ta ut rovvilt for å unngå at de dreper husdyr og tamrein. Rapporten viser også til at Norge også har signert ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (i 1990), som særlig er relevant for den samiske reindriften.

LES MER:

Vårt Land var med da kronprinsen møtte troslederne. Dette snakket de om

Uranienborg kirke har gravd ut kjelleren. Får nye lokaler under alteret

• «Ny bok om Shakespeare er nesten profetisk aktuell om eit splitta og delt USA»

---

Rovdyr og rein

  • Forvaltningen av rovvilt bygger på to forlik i Stortinget, fra 2004 og 2011.
  • Rovdyr skal bevares i norsk natur, men det skal også være mulig å ta ut rovvilt for å unngå at de dreper husdyr og tamrein.
  • I Norge er det fire store rovdyr: ulv, jerv, bjørn og gaupe. De utgjør sammen med kongeørn det som blir kalt rovvilt.
  • Stortinget har satt mål for hvor mange ungekull hver art skal ha: 65 av gaupe, 39 av jerv, 13 av bjørn, 4-6 av ulv og 850-1.200 hekkende par av kongeørn.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter