Kirke

Vårt Land var med da kronprinsen møtte troslederne. Dette snakket de om

Kronprins Haakon ønsket å høre hvordan trossamfunnene har opplevd koronakrisen. Svaret han fikk var at det stort sett har gått veldig bra.

Onsdag ettermiddag møtte kronprins Haakon religiøse ledere for å høre hvordan deres trossamfunn hadde taklet utfordringene under koronakrisen.

Av smittevernshensyn foregikk seansen via Zoom. På kontoret til generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL) dukket de religiøse lederne opp én etter én på skjermen: Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk og Bhante Manirathana fra Buddhistforbundet.

– Er hatten min for stor for videoskjermen? spurte en bekymret Kobilica de andre deltagerne mens de ventet på kronprinsen.

– Er det sånn at han alltid spør, og vi svarer? spurte preses Olav Fykse Tveit kronprinsens rådgiver.

Svaret var ja.

Så dukket brukernavnet «Haakon Magnus» opp på Zoom-skjermen.

– Jeg er veldig glad for vi fikk til dette møtet. Jeg synes det er veldig fint å få høre direkte fra dere hvordan trossamfunnene deres har opplevd denne spesielle tiden. Vi har jo ikke kunnet møtes, og trosfellesskapene våre har måttet endre måten vi gjør ting på. Så jeg lurer på hvordan det har vært for dere, og for menneskene som har troen som en viktig del av livet sitt, innledet kronprinsen.

###

Generalsekretær i STL Ingrid Rosendorf Joys, preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk og Bhante Manirathana fra Buddhistforbundet møtte kronprins Haakon på et videomøte onsdag. Foto: STL

– Ingen parallellsamfunn i sikte

Og svaret fra de religiøse lederne var at det stort sett har gått veldig bra.

Ingrid Rosendorf Joys fortalte kronprinsen om hvordan Samarbeidsrådet for tros- og livssyn helt i begynnelsen av koronakrisen tok initiativ til å lage videoer der religiøse ledere oppfordret sine medlemmer til å følge helsemyndighetenes råd.

Resultatet ble 28 videoer på nesten like mange språk.

– Lederne ga sine egne religiøse begrunnelser ut ifra sitt livssyn for hvorfor det var viktig å følge myndighetenes råd. De avviste konspirasjoner og advarte mot å peke på syndebukker. Disse videoene har nådd ut til grupper og fellesskap som myndighetene ikke har like lett for å nå ut til.

Joys pekte på at trossamfunnene har større mulighet for å komme i kontakt med minoriteter.

– Og alle har vært med på den nasjonale dugnaden. Det har ikke vært et parallellsamfunn å se i Norge, og ingen trossamfunn har kjørt solo-løp. Det er veldig positivt.

###

Preses Olav Fykse Tveit representerte Den norske kirke under videomøtet med kronprins Haakon. Foto: Den norske kirke

– Positive erfaringer

Preses Olav Fykse Tveit trakk også frem positive erfaringer fra Den norske kirke under koronakrisen.

– Det har blitt vist en voldsom kreativitet, og kirken har nådd ut til et mye større publikum digitalt, sa Fykse Tveit.

Kronprins Haakon fortalte at han har vært imponert over hvordan kronprinsfamiliens lokalkirke, Asker kirke, har holdt aktiviteten i gang digitalt.

– Magnus er konfirmant i år, og de har tatt i bruk sosiale medier for å holde aktiviteten oppe. Det har fungert etter forholdene veldig bra, sa kronprinsen.

– En historisk Eid

Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk sa at norske muslimer har vært veldig glade for muligheten til å bidra i den nasjonale dugnaden, og for å vise solidaritet.

– Vi har brukt mye energi på å forklare hvorfor det er viktig å følge helsemyndighetenes råd, og hvorfor dette også er å følge islam. Vi har laget instrukser og hjelpemidler på forskjellige språk, i samarbeid med andre aktører. Det har hjulpet veldig.

Ramadan ble annerledes enn tidligere, fortalte Kobilica.

– Og Eid ble også annerledes. Men takket være våre unges digitale ferdigheter, NRKs Eid-sending og drive-in Eid på Tryvann, ble denne feiringen historisk. Vi håper kronprinsen blir med på drive-in Eid til neste år, sa Kobilica.

###

– Er hatten min for stor for videoskjermen? spurte en bekymret Senaid Kobilica de andre deltagerne mens de ventet på kronprinsen. Foto: Muslimsk Dialognettverk

– Sterkere som samfunn

«Tror du denne situasjonen vi har stått i har ført oss mer sammen, eller gitt oss større utfordringer?», spurte kronprins Haakon Senaid Kobilica.

– Jeg har vært i Norge i 20 år, og har vært engasjert i dialogarbeid siden da. Det arbeidet vi har lagt ned har vært en stor investering som vi nå ser nytte av, slik vi så det etter 22. juli. Jeg kan ringe Olav eller Ingrid eller en politiker når som helst. Det er unikt, og uvurderlig for samfunnet, svarte Kobilica.

– Det er fint hvis vi gjennom slike kriser klarer å finne veier som gjør oss sterkere som samfunn. Det er derfor det arbeidet dere gjør, og den åpne dialogen dere har, er så utrolig viktig, repliserte kronprinsen.

Feiret helligdag

Også Bhante Manirathana fra Buddhistforbundet kunne fortelle om positive erfaringer fra koronakrisen.

Som de andre trossamfunnene har også buddhistene brukt sosiale medier som erstatning for fysiske møter i templene.

Kronprinsen var særlig interessert i hvordan det hadde vært å feire Vesak, Buddhas fødselsdag og buddhistenes viktigste helligdag.

Manirathana fortalte blitt markert via sosiale medier.

– Minoriteters rettigheter sårbare under press

Så takket kronprinsen for seg på videoskjermen, etterfulgt av Fykse Tveit, Kobilica og Manirathana. Tilbake satt Ingrid Rosendorf Joys på kontoret sitt.

På spørsmål om trossamfunnenes erfaringer faktisk er så rosenrøde som lederne beskrev dem som til kronprinsen, svarer generalsekretæren i STL ja.

– Det har vært veldig positivt å se hvor lojale trossamfunnene har vært mot myndighetenes råd.

Joys peker imidlertid på to negative tendenser koronakrisen har fremhevet i storsamfunnet.

– Mangfold er fortsatt ikke ryggmarksrefleksen vår. Da Den norske kirkes prester fikk status som viktige samfunnsfunksjoner, ble ikke dette gitt til andre religiøse ledere. Heller ikke da vi ba om at dette skulle skje.

Joys sier også at koronakrisen har vist at minoriteters rettigheter er sårbare under press.

– Det gjelder ikke bare religiøse minoriteter, men også andre. Vi har blant annet sett at Den norske kirke har kunnet forette begravelser, mens minoriteter ikke har hatt tilgang til livssynsåpne seremonirom. På sykehus og sykehjem er det prester som har fått kommet til, ikke representanter fra andre tros- eller livssyn, sier Joys.

LES FLERE SAKER FRA VÅRT LAND: 

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke