– At vi diskuterer innvandringspolitikk, båtflyktninger og skipet Ocean Viking, handler om hvordan vi skal hindre at mennesker drar til Libya og havner i fare. Det har ingenting med hvordan vi ser på muslimer eller andre religioner å gjøre.

Det sa justisminister Jøran Kallmyr (Frp) på spørsmål fra pressen om hvilket ansvar politikere har for at retorikk og hat mot muslimer har hardnet til.

LES OGSÅ: Frp og Høyres velgere mest muslimfiendtlige

Kallmyr: Også sosial kontroll blant konservative kristne

Torsdag møtte statsrådene Trine Skei Grande (V), Jan Tore Sanner (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Jøran Kallmyr (Frp) de muslimske paraplyorganisasjonene Islamsk Råd Norge (IRN) og Muslimsk Dialognettverk for å diskutere tiltak i regjeringens varslede handlingsplan mot muslimhat.

Pressekonferansen etter møtet endte derimot i en storm av spørsmål om Frps retorikk generelt og Siv Jensens relansering av «snikislamisering» spesielt.

Svarene som Frp-statsråden ga pressen kan oppsummeres kort: Det er likhet for loven. Alle skal bli behandlet likt uavhengig av religion. Men Frp og regjeringen vil ikke slutte å ta problemer som sosial kontroll på alvor.

– Men det finner vi ikke bare blant muslimer, men også blant konservative kristne, sa Kallmyr.

TORBJØRN RØE ISAKSEN: «Muslimhat er en sikkerhetstrussel. På samme måte som politisk terror»

Tydelig misfornøyd Sanner

Det var en tydelig misfornøyd og ordknapp Jan Tore Sanner som hastet av gårde etter pressekonferansen. På vei ut ble han fulgt av journalister med spørsmål som:

– Kan du svare på dette med snikislamisernig? Det er et alvorlig spørsmål. Ler du det bort?

– Nei, men jeg sier det er ikke det møtet handlet om.

– Har ikke snikislamiseringsbegrepet noe med det å gjøre?

– Som jeg sa innledningsvis har vi hatt et veldig godt møte.

– Kan du svare på det jeg spør om?

– Men det er jeg som velger hvordan jeg vil svare på dine spørsmål.

LES OGSÅ: Etterlyser muslimske veivisere

Regjeringen sa nei fram til terror rammet moské i Bærum

Fram til terroren rammet en moské i Bærum 10. august hadde regjeringen sagt nei til en egen handlingsplan mot muslimhat. To uker etter terroren snudde den.

Vårt Land spurte integreringsminister Jan Tore Sanner og diskrimineringsminister Trine Skei Grande om vi ville fått en egen handlingsplan mot muslimhat hvis ikke det var for moskéterroren.

– Ja, jeg tror det, svarer Sanner.

– Venstre har jobbet for dette i regjering. Har det vært en tung jobb, Grande?

– Nei, det har det ikke.

– Men regjeringen sa nei, så kom terroren og det endret seg?

– Vi har nok ikke sagt nei på noe tidspunkt, men jobbet med å finne den beste måten å angripe problemet. Så kan vi innrømme at terrorhandlingen gjorde det veldig viktig å få til en handlingsplan fort, svarer Grande.

På forsommeren i år stemte regjeringspartiene ned et representantforslag fra SV om en handlingsplan mot muslimhat.

Så seint som på Arendalsuka 12. august gjentok statsminister Erna Solberg (H) regjeringens gamle svar: Tiltak mot muslimhat vil inngå i en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. I ukene etter økte derimot presset fra sivilsamfunnet, regjeringspartnerne Venstre og KrF – og fra Høyre-politikere.

LES OGSÅ: Høyre-topp ber Erna Solberg om handlingsplan mot muslimhat

Skal «absolutt diskutere» muslimske veivisere

Etter moskéterroren i Bærum gikk Mudassar Kapur, som den første av Høyres stortingsrepresentanter, ut i Vårt Land og ba Erna Solberg om å si ja. Sentralstyremedlemmet kom med flere forslag til mulige tiltak i en handlingsplan, deriblant en ordning med muslimske veivisere.

Inspirasjonen hentet han fra de jødiske og samiske veiviserne, der unge skoleres og så besøker skoleklasser over hele landet for å fortelle om hvordan det er å være jødisk eller samisk nordmann.

Jan Tore Sanner sier til Vårt Land at det «absolutt er noe vi skal diskutere», Trine Skei Grande at det er en «spennende idé».

Også forstander i jødiske Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, har etterlyst muslimske veivisere. Basim Ghozlan i Muslimsk Dialognettverk røpet forleden at de er i gang med et pilotprosjekt.

– Hvilken rolle kan trossamfunn spille i kampen mot muslimhat, Sanner?

– Trossamfunn spiller en svært viktig rolle, ikke minst dialog mellom ulike trossamfunn.

LES OGSÅ: Torbjørn Røe Isaksen (H) mener muslimhat er en sikkerhetstrussel

Muslimhat eller islamofobi?

Regjeringens handlingsplan retter seg mot hat og diskriminering mot muslimer.

Mens regjeringen bruker begrepet muslimhat og Ap har brukt uttrykket muslimhets, snakker SV snarere om islamofobi. Hva er forskjellen?

Islamofobi er et mer omstridt begrep enn muslimhat, både i politikken og i samfunnsvitenskapene, forklarte postdoktor Lars Erik Berntzen ved Senter for ekstremismeforskning, C-REX, ved Universitetet i Oslo til Vårt Land i vår.

Islamofobi har vært mye brukt i Vesten, men er vanskelig begrep i samfunnsvitenskapene av to årsaker, ifølge ham:

• Islamistregimer som Tyrkia bruker det politisk: Vesten er ute etter muslimer.

• Det brukes på to ulike fenomen: På den ene siden rasisme og diskriminering av muslimer, på den andre siden frykt for og mobilisering mot islam.

– De to henger sammen, men jeg og mange andre mener en heller bør bruke to begrep – antimuslimsk og antiislamsk, sier Berntzen.

SV og Ap først ute

Det var Sosialistisk Venstreparti og deretter Arbeiderparitet som først gikk inn for en handlingsplan mot muslimhat på sine landsmøter i vår.

Dette sa politikerne da SV og Ap gikk inn for handlingsplan:

• Marian A. Hussein: – Det er noe særegent som rammer muslimer

• Anniken Huitfeldt: – Religioner settes opp mot hverandre. Og det skjer her hjemme