– Vi må tørre å snakke om rasisme igjen. Ordet er nesten borte fra debatten. Det ble lenge sagt, noe jeg er uenig i, at det var nesten umulig å diskutere innvandring i Norge. Nå er vi over i motsatt grøft - det har blitt det nesten umulig å snakke om rasismen i Norge. Da kommer det påstander om stempling, om brunskvetting, om krenking og lignende, sier SV-leder Audun Lysbakken.

SV vil etter alt å dømme spisse den antirasistiske profilen sin og vedta en resolusjon med ny politikk på sitt landsmøte denne helgen.

LES OGSÅ: Klart for strid om nazi-forbud i SVs sal

Muslimhat

I resolusjonsforslaget går SVs landsstyre går enstemmig inn for å «utarbeide og iverksette handlingsplan mot muslimhat, rasisme og etnisk diskriminering i tråd med råd fra Likestilling- og diskrimineringsombudet».

I så fall blir SV det første partiet på Stortinget som går inn for en handlingsplan mot muslimhat.

– Jeg er bekymret for omfanget av gruppetenkning. Mange, spesielt muslimer, opplever deler av samfunnsdebatten som en belastning, sier Lysbakken.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm etterlyste en handlingsplan mot muslimhat i 2017.

Norge fikk sin første handlingsplan mot jødehat i 2016. Den kan tjene som mal, mener ombudet.

LES OGSÅ: «Muslimhatet truer Norges sikkerhet»

Ytringskultur

– En handlingsplan mot muslimhat har vært et uttalt ønske fra stortingsgruppa og oss, sier Marian A. Hussein, leder i SVs inkluderingsutvalg.

Hun er glad landsstyret nå ønsker å sette rasisme på dagsorden igjen og løfter temaet inn i landsmøtesalen.

– Personlig er jeg veldig bekymret for hvordan den harde ytringskulturen påvirker unge med muslimsk kulturbakgrunn eller en annen hudfarge. Den påvirker deres psykiske helse og hvorvidt de opplever seg som norske nok eller mennesker med verdi, sier Hussein.

På forrige landsmøte, i 2017, vedtok SV en kortere uttalelse om rasisme. Den gang var det derimot voksende høyrepopulisme og nasjonalsjåvinisme som partiet advarte mot i kjølvannet av Donald Trumps valgseier og flyktningkrisen.

LES OGSÅ: Vil ha handlingsplan mot muslimhets

Hverdagsrasisme

Nå er det hverdagsrasisme, for eksempel på bolig- og arbeidsmarkedet eller fra politiet, som SV vil til livs. Resolusjonen har syv punkter med ny og gammel politikk, deriblant:

• SV vil pålegge kommuner og fylker utarbeide lokale handlingsplaner mot rasisme og etnisk diskriminering. Partiet vil vurdere å gi likestillings- og diskrimineringsombudet flere virkemidler.

• Politiet må dessuten gis ressurser for å prioritere etterforskning av hatkriminalitet og sikre at hatprat på nett får samme konsekvenser som hatefulle ytringer andre steder.

• Politiet må innføre et system som viser hvorvidt politiet driver med etnisk profilering.

LES OGSÅ: SV og FN vil ha flere hatkrimgrupper i politidistriktene – Stortinget sier nei

Islamofobi eller muslimhat?

SV-representant Freddy André Øvstegård varsler allerede nå at han vil fremme forslag om en handlingsplan mot islamofobi i løpet av våren.

Det er et mer omstridt begrep enn muslimhat, både i politikken og i samfunnsvitenskapene, forteller postdoktor Lars Erik Berntzen ved C-REX ved Universitetet i Oslo.

Islamofobi har vært mye brukt i Vesten, men er vanskelig begrep i samfunnsvitenskapene av to årsaker, forklarer han:

• Islamistregimer som Tyrkia bruker det politisk.

• Det brukes på to ulike fenomen: På den ene siden rasisme og diskriminering av muslimer, på den andre siden frykt for og mobilisering mot islam.

– De to henger sammen, men jeg og mange andre mener en heller bør bruke begrepene antimuslimsk og antiislamsk, sier Berntzen.

Øvstegård i SV foretrekker derimot islamofobi, fordi det er mye brukt internasjonalt og favner mer enn hatprat.